Carmen og jeg skulle egentlig vært på lydighetscup i dag, men med dobbeltsidig øyebetennelse hos den tobente, med dertil ”ørten” gangers drypping med øyedråper i løpet av dagen var ikke det så greit. Ikke spesielt enkelt å kjøre bil… Så vi droppa det i dag og satser på å komme sterkere tilbake på søndagen.
Men, tur ble det. Og i dag kjørte jeg skikkelig safe med tanke på gårsdagens ublide møte med en skiløper. Heldigvis finnes det ett sted det går an å gå her i Ås, hvor det ikke er forbudt for gående. Den fantastiske fine, lange veien langs jernbanen. Det som er kult er at runden fortsetter med en lysløype som er så viselig laga at den ene halvparten kjøres opp med skispor og den andre halvparten måkes til å kunne gå eller sykle i. Så har alle et tilbud.
Dvs et lite stykke på noen 100 meter, som forbinder lysløypa og ”jernbaneveien”, er det smalt og bare skispor. Så der gikk jeg helt ute på kanten, så godt det lot seg gjøre. Stor var min overraskelse på vei ned bakken da jeg nesten ble påkjørt bakfra av en 3åring på akebrett, i full fart, og uten noen som helst kontroll. Hm, det skal visst ikke være lett å være fotgjenger! Vel, det var i hvert fall NESTEN en safe runde, da…
Carmen gikk litt fri ved fot og litt fot i kobbel. Den siste strekningen før vi kom tilbake til bilen fikk hun trent litt på utsending. Hun blir mer og mer sikker på signalene, og det er jo bra. Hun stoler på at det ligger noe der ute, selv om hun verken har sett eller hørt at jeg slipper dummyen. Har alltid en forstyrrelse før jeg sender henne til den ”blinde”, som hun altså ikke har sett.
Ja, ja, om ikke annet kan jeg takke vinteren for at det blir mye av denne typen trening, og det tror jeg vi trenger før debuten i AK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar