Kanskje veldig dumt, eller - å skrive på bloggen, glad og fornøyd, om at hunden etter denne løpetida ikke fikk noe innbilt drektighet.
Ja, da var vi i gang igjen, da. Stort jur på Carmen. Og nå vet jeg jo nesten ikke om jeg TØR å skrive at hun ikke har noen mentale plager av det… Altså at hun ikke samler på “valper” osv. Nei, sikkert best jeg ikke skriver noe om det!
Det ble tur til den opplyste skogsveien i kveld. På veien trente vi som vanlig fremmadsending på skjult, med en forstyrrelse først. Så tok jeg sjansen og prøvde noe nytt i dag. Jeg sendte henne ut uten at det lå noe der og blåste stopp mens hun var på vei utover. Hun stoppa fint og fikk en godbit der hun satt. Jeg gikk bort til henne og sendte henne i motsatt retning der det lå noe.
Og da så jeg at hun ikke var like supersnar til å løpe ut, - hun ble jo avbrutt sist. Hm. Reparere linja, husker jeg at Jens snakka om. Tror ikke jeg skal gjenta det å stoppe henne på vei ut i noen særlig grad…
Vi traff for øvrig noen hunder underveis, og Carmen fikk trent på å gå superfint fot, uten å la seg affisere. Det gikk kjempefint helt til vi var nesten hjemme. Da gikk jeg litt i egne tanker og var ikke helt “til stede” i situasjonen. Så fikk hun øye på en diger Golden langt der framme. Da vi kom fram til den var det jo helt greit, men på avstand måtte hun lage litt konsert.
Min konsentrasjon spiller avgjort en rolle når det gjelder sånne hundemøter. Det nytter ikke bare å svime av gårde, jeg må utstråle til henne at dette møtet tar jeg meg av, du kan bare slappe av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar