Tone har tatt bildene. I dag tok jeg sjansen på å ta med Carmen på jobben. Siden det var et ”krisetilfelle” med disse sårene hennes. Hun har altså fått betente områder i huden rundt neglene, spesielt på bakbena. Og jeg tror dette må ha sammenheng med noe mer/annet enn skituren på tirsdag. Kan sokkene hun har hatt på seg vært for trange? Eller har hun hatt for lange klør? Sånn at det på en eller annen måte har blitt for tett og trangt og at tærne har gnissa inntil hverandre…
Uansett - jeg må jo bare behandle symptomene. Så nå er det antibiotika tabletter og salve to ganger daglig. Og gjøre alt en kan for at hun IKKE skal slikke på det. Det betyr blant annet at Carmen fikk sove i senga i natt - noe som ikke har skjedd før, med unntak av på hytta. Hun syntes det var en strålende løsning, og krølla seg sammen til en ball under dyna, trakk et dypt sukk, og sov som en stein. Og ville i grunn ikke stå opp på morgenen.
På jobben var hun en liten engel. Bare lå og sov i et hjørne under bordet mitt. Tror knapt noen merka at hun var der. Flinke Carmen!
På kvelden dro vi av gårde på trening i hall i Lørenskog, - en kjøretur på ca 45 minutter. Det er jo ingen avstand for oss som er vant til å reise et stykke på trening stadig vekk.
Det var en hel masse med kjentfolk på trening. Tror vi var sånn ca 20 ekvipasjer. Utrolig kult å se den lange, lange rekka med retrievere i fellesdekk. Faktisk var dette første gang Carmen var med på en fellesdekk. Riktignok var hun treg med å legge seg, og hadde både albuer og bryst ikke helt i kontakt med bakken. Men, hun lå i hver fall der i to minutter. Ble imponert over henne, jeg.
Noe annet var at hun var veldig trygg og rolig i settingen. På tross av alle ukjente folk og hunder. Hun har unektelig blitt mer sikker og fortrolig - og mer sosial. Holdt seg ved bena mine og gikk løs. Så trente vi litt fot, litt sitt og bli. Og dessuten ”fant” Carmen en tre apportbukk. Den syntes hun var like gøy å apportere som en dummy…
Tusen takk til Tone, som er initiativtager til denne treningen. Topp tiltak! Det var veldig hyggelig å se igjen alle folka fra avdeling Oslo. Jeg kjente faktisk flesteparten av de som var på treningen - har vært sammen med mange av dem på kurs det siste året. Fikk helt vår/sommerstemning av å se dem. Assosiasjoner til barmark og jakttrening.
Uansett - jeg må jo bare behandle symptomene. Så nå er det antibiotika tabletter og salve to ganger daglig. Og gjøre alt en kan for at hun IKKE skal slikke på det. Det betyr blant annet at Carmen fikk sove i senga i natt - noe som ikke har skjedd før, med unntak av på hytta. Hun syntes det var en strålende løsning, og krølla seg sammen til en ball under dyna, trakk et dypt sukk, og sov som en stein. Og ville i grunn ikke stå opp på morgenen.
På jobben var hun en liten engel. Bare lå og sov i et hjørne under bordet mitt. Tror knapt noen merka at hun var der. Flinke Carmen!
På kvelden dro vi av gårde på trening i hall i Lørenskog, - en kjøretur på ca 45 minutter. Det er jo ingen avstand for oss som er vant til å reise et stykke på trening stadig vekk.
Det var en hel masse med kjentfolk på trening. Tror vi var sånn ca 20 ekvipasjer. Utrolig kult å se den lange, lange rekka med retrievere i fellesdekk. Faktisk var dette første gang Carmen var med på en fellesdekk. Riktignok var hun treg med å legge seg, og hadde både albuer og bryst ikke helt i kontakt med bakken. Men, hun lå i hver fall der i to minutter. Ble imponert over henne, jeg.
Noe annet var at hun var veldig trygg og rolig i settingen. På tross av alle ukjente folk og hunder. Hun har unektelig blitt mer sikker og fortrolig - og mer sosial. Holdt seg ved bena mine og gikk løs. Så trente vi litt fot, litt sitt og bli. Og dessuten ”fant” Carmen en tre apportbukk. Den syntes hun var like gøy å apportere som en dummy…
Tusen takk til Tone, som er initiativtager til denne treningen. Topp tiltak! Det var veldig hyggelig å se igjen alle folka fra avdeling Oslo. Jeg kjente faktisk flesteparten av de som var på treningen - har vært sammen med mange av dem på kurs det siste året. Fikk helt vår/sommerstemning av å se dem. Assosiasjoner til barmark og jakttrening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar