31.01 Hjelpeinstruktør på valpekurs 4

Fikk til en liten treningsøkt med Carmen i forkant av kurset i dag. På plassen ved senteret før de andre kom. Carmen fikk trene på ikke å apportere, - altså selv om jeg kasta dummyer. Sitt og bli, gå fot, fram og tilbake, og ikke hente dummyer. Det var litt vanskelig, syntes Carmen, men hun holdt seg i skinnet.

Også etterpå måtte hun undersøke plassen veldig nøye der dummyene hun ikke fikk lov å hente hadde ligget.

Nok en hyggelig dag på kurs med fine valper, og deres eiere. Som vanlig begynte vi med å sitte i ring og eierne fikk fortelle om hva de hadde trent på siden sist.

Vi hadde også en runde med innkalling og med å gå pent i bånd inne på senteret. Begge deler med forstyrrelse i form av en som satt på gulvet med godbiter.

De trente også på dekk, ved å føre en godbit ned mot gulvet og få hunden til å “følge etter”.

Så en runde med et par Agility-hinder; - pølsa og røret. Alle gikk gjennom, noen mer ivrig enn andre.

Moro å se så mye valpene har utvikla seg på de få ukene de har vært på kurs. Mye tryggere på hverandre og omgivelsene, mindre bjeffing og masing. Mye mer oppmerksomme på eierne sine.

Til slutt hadde vi litt teori om hundespråk og signaler. Noe av det samme vi hadde som tema på instruktørkurset i helgen.

30.01 Teoridag 4 på Instruktør trinn 1

Noen direkte helgefølelse blir det ikke av å ha lange kursdager både lørdag og søndag. Men, likevel, det var med glede og forventning jeg reiste til Kjeller i dag også.

I dag brukte vi formiddagen til teori rundt innlæring, belønning, forsterkning, ros osv.

En liten luftepause med hundene og jeg rakk å få trent litt apportering med Carmen. Stopp på fløyte, samt dirigering etter å ha kasta tennisball som forstyrrelse.

Og etter lunsj skulle vi ha øvelser for de to gruppene. Min gruppe begynte som instruktører. Og vi lærte bort tre øvelser: Gå bak, gå slalåm mellom bena og snurre rundt mot venstre og mot høyre, både mens fører stod stille og under mars.

Alle hundene og førerne var veldig flinke, og det var moro å se på.

Så var det vår gruppes tur til å bli instruert. Vi fikk prøvd oss på noen bruksøvelser. Først var det kryp. Dette har jeg jo så vidt prøvd med Carmen før, men uten den helt store suksessen. I dag lærte jeg en teknikk med å holde en hånd bak på krysset hennes, så hun ikke fikk reist opp bakparten. Og lede godbiten foran nesa hennes, sakte, sakte. Dette gav mindre stress, og hun klarte det ganske så bra., faktisk.

Så var det budføring. Kjempegøy! Carmen løp entusiastisk bort til figuranten og fikk leke med en draleke. Jeg syntes det var veldig hyggelig at hun ville bort til en fremmed person og leke. Og hun løpe entusiastisk bort til figuranten om igjen og om igjen.

Til slutt var det søk på nedgravd leke. Dette har jo Carmen trening på, så her fikk jeg hjelp til å grave ned en tennisball uten at hun så det. Tok henne så til området, sitt og bli og blåste nærsøk. Hun måtte lete lenge og var veldig iherdig og utholdende - og fant ballen.

Til slutt på dagen hadde vi som tema hvordan bruke hjelpere og dette med å dele inn øvelser i momenter.

En helt topp helg, og gleder meg til neste gang!

29.01 Teoridag 3 på Instruktør trinn 1

Nok en veldig fin dag på kurs. Det er skikkelig inspirerende å høre på både kursleder og de andre kursdeltagerne. Vi har spennende diskusjoner og engasjerende meningsutvekslinger.

Vi begynte med å ta opp instruktørens atferd og rolle. Videre om hva vi kan oppleve som lærerikt med å være instruktører og hva som kan bli utfordringer.

Så tok vi opp atferd, terskelverdier og motivasjon hos hunden. Og vi fikk utdelt hver våre temaer som vi skulle holde foredrag om for resten av gruppa. Jeg fikk tema terskelverdier og tenkte umiddelbart at det var et tørt og tungt tema. MEN, så fant jeg ut at temaet egna seg ypperlig til å beskrive de forskjellige treningsmetodene som vil være nødvendige for retrievere med både “for lite” og “for mye” jaktlyst.

Kort fortalt har retrievere med for lite jaktlyst høy terskelverdi for jakt. Det skal mye til før de “setter i gang” og ikke minst før de holder ut et søk. Dermed må en tenke på det i opplæring av en slik valp, og fylle på med mengdetrening.

De jaktavla med høy jaktlyst kan derimot ha den utfordringen at de har lav terskelverdi for å igangsette stresspip. Dermed må en i treningen av en valp passe seg for situasjoner med sterk påvirkning.

Vel, etter foredragene gikk vi ned i garasjen og hundene fikk testa ut hvordan de reagerte på en ukjent leke. Vi tok dem ut av bilen én og én. Og dette var ikke hva som helst slags leke, men en slags vibrerende ball. Altså en gummiball med pigger på, og med batteri i. Dermed vibrerte den og bevega seg litt bortover når den ble satt ned på gulvet i garasjehuset.

Hundene viste litt forskjellig reaksjon, varierende over tema nysgjerrighet/skepsis/frykt, - dvs de to Boxerne og de to Sheltiene gjorde det. Setteren var mer likegyldig og prøvde heller å markere på stolpene i garasjehuset. Schäferen er jo så lydig så han venta på lov til å ta leka, før han turte gjøre det. Og Staffen var rask med å gripe og gå til “mor”.

Jeg var veldig spent på Carmen. Var forberedt på alt fra at hun ville bli dritredd og reise bust til at hun ville gå til angrep og prøve å ta livet av leka. Men, den lille prinsessen løp resolutt bort til den vibrerende leka, tok den opp, viste den litt fram til de andre kursdeltagerne før hun kom til meg og avleverte. Og hun apporterte den villig igjen. Ikke snev av noe engstelse der i gården. Flinke Carmen!

Hjemme igjen i 18-tida etter en lang dag, altså. Men, kurset er veldig bra, nyttig og hyggelig å være med på. Veldig glad jeg fikk muligheten til dette!

28.01 Elendig vinter!

Ja, en må jo bare holde motet oppe og gjøre det beste ut av det. Altså vinteren, snakker jeg om. Men, må innrømme at det røyner på. Det er liksom noe med at alle former for elende kommer. Ja, så var det grusomt kaldt før jul. Og mørkt, selvsagt. Og nå blir det lysere og har ikke vært så ekstremt kaldt. Men, for en stund siden snødde det masse på kort tid., noe som gir trafikk kaos. Og nå i det senere har det vært mildvær, så det har blitt is og hålke. Noe som gjør det vanskelig å gå tur.

Altså - kort oppsummert; Ekstrem kulde. Mørke. Arbeidskrevende nedbør. Og til slutt - et underlag det er umulig å gå på….! Nei, jeg vet sannelig ikke hva som er verst. Vet bare at jeg LENGTER etter vår.

Og eneste trøsten er at det er mye jeg skal ha gjort før våren. Komme gjennom instruktørkurset med alt som skal leses av litteratur. Og ikke minst få Carmen konkurranseklar… Sånn sett behøver altså ikke resten av vinteren å gå så fort, egentlig….

27.01 Ut og enda lengre ut

Så ble det tid for litt trening med tøyposer på kvelden. Carmen og jeg tok turen til den opplyste skogsveien. Dermed ble det en times fot-trening på vei til og fra, samt noen apporteringsøvelser på veien.

I dag introduserte jeg å legge igjen to dummyer på veien. Sendte henne ut og hun fikk hente den nærmeste først. Så ble hun sendt ut på nytt og henta den ytterste. Jeg prøver å legge dem fra meg helt diskret mens vi går fot. Men, uansett, etter å ha gjort dette noen ganger, er hun helt overbevist om at det er noe der selv om hun ikke har sett de bli lagt ut.

Og at jeg har kasta en forstyrrelse bryr hun seg knapt om, når jeg peker ut mot den skjulte. Flinke Carmen!

26.01 Sentertrening

I dag tok vi en tur på senteret for egentrening - altså ikke noe valpekurs i dag. Der var også jaktlab Mio, men han brydde seg ikke så mye om Carmen denne kvelden, siden det var to tisper der med løpetid.

Carmen og Mio fikk trene ro og passivitet. Litt sitt/dekk og bli, og tannvisning. Alt sammen vanskelige øvelser for sånne turbohunder.

Bra trening for Carmen å være der borte, at hun må konsentrere seg om MEG midt i alt sammen, og med mange hunder inne på et lite område. Dessuten helt konge å få være inne og trene, selvsagt, nå som ishelvetet har dekket verden.

25.01 Felles tur

Carmen og jeg var med kollegaen min og hennes labrador på tur i dag. Begge hundene så ut til å sette pris på fellesskapet. Med en så stor fristelse, ble det også en ekstra utfordring for Carmen å klare å gå pent ved fot.

24.01 Hjelpeinstruktør på valpekurs 3

Morsomt å komme på kurs og se at deltagerne virkelig hadde trent. Vi begynte med å sitte i ring og prate om hva folk hadde trent på siden sist, - både kontakt, sitt og bli og gå pent i bånd.

Vi prata om hvor viktig det var å venne hunden til å bli håndtert (kan skrive under på det!) - og å takle både å ligge på ryggen og å bli undersøkt rundt omkring.

Vi trente litt innkalling inne på senteret, siden det er så glatt på plassen utenfor. Valpene var flinke og løp til eieren sin.

Så hadde vi en økt ute med å gå pent i bånd - dette er jo noe av det vanskeligste som er, både for valp og for voksen hund.

Inne igjen var det en tur opp i andre etasje, og den bratte trappa, både opp og ned. Her var det også tydelig at valpene klarte seg bedre enn for en uke siden.

Som sist fikk Carmen ligge i bur inne og vente under kurset. Heldigvis er hun fint lite interessert i å slikke på bena sine, sår til tross. Det ser ut som skrubbsårene på tredeputene gror fint, så lenge jeg passer på at hun har sokker på frambena når hun er ute. Og det kan jo være Aloe Vera gelen som hjelper på også.

Den betente huden rundt neglene på de midterste tærne på bakbena, derimot, har ikke like rask framgang.

23.01 Poter

Ingenting som tilsa at vi skulle stå opp tidlig i dag, etter gårsdagens fest…

Lang og god frokost med gjestene før jeg tok en tur ut med Carmen. Denne gangen ble det gangstiene i nærområdet vi bevega oss på.

Ufordringen nå er at hun har to typer sår/hud som krever litt "motsatt" behandling. Den fuktige og betente huden ved klofestene kan ha godt av at hun er på tur uten potesokker. Og har godt av grønnsåpebad. Skrubbsårene på de store tredeputene, etter skituren, trenger definitivt potesokker på tur, ellers begynner hun å blø igjen. Og de kunne sikkert klart seg uten grønnsåpebadet....

Løsningen er å sette på henne potesokker på frambena, fant jeg ut etter å ha prøvd meg litt fram idag. For der er skrubbsårene verst og klofestehuden best.

På turen vår i nabolaget fant vi en liten plass som var måka, opp mot skogen. Og jammen gikk det an å trene litt der. Hadde vært redd for det på sommeren pga nærheten til bilveien og gangstien. Men, nå var det så høye brøytekanter at jeg tok sjansen. Frøkna var litt mindre fjern enn i går, og også litt mer avslappa.

22.01 Overnattingsbesøk

Koste meg med å forberede besøk i dag. Gjestene skulle serveres hjemmelaget chiligryte og rødvina var kjøpt inn med tanke på å skulle passe til sterk mat.

En del husarbeid, altså. Men, det ble også en tur med Carmen på ettermiddagen - ikledd de røde fleecesokkene. Valgte fleece siden de ikke er så glatte på det isete underlaget og siden de puster bedre. MEN, de setter også igjen noen fiber i sårene, så dette er ikke enkelt.

Ellers var jeg på apoteket og handla Medele Purelan brystvortesalve og Aloe Vera idag. Det skal ikke stå på "remediene"! Hm… Det slo meg at mannen i kassa kanskje kunne misforstå hva jeg skulle med den salva - he-he!

Trente litt fremmadsending med Carmen og tok med ”høyre”.

Det er nok ikke den beste treningsøkta vi har hatt. Håper det er den innbilte drektigheta som er utslagsgivende. I alle fall er hun både sutrete og litt fjern om dagen.

På kvelden kom altså middagsgjestene, som også skulle overnatte til dagen etter. Kjempetrivelig! Jeg er heldig som kan kose meg med å ha gode venner på besøk i mitt trivelige hjem, spise og drikke godt og skravle til langt på natt.

Carmen? Hun var som vanlig en liten engel. Lå stort sett og sov i biabedden sin.

21.01 En rolig dag

Ingen vits i de store fysiske utskeielsene med Carmen når hun har problemer med bena sine. Så det ble korte turer ut i dag. Og en ny dag med på kontoret.

Hun er liksom ikke helt seg selv om dagen. Folk som ikke kjenner henne vil sikkert ikke se noe spesielt. Men, det er ikke like mye ”sprett” i henne som til vanlig. Vet ikke om hun blir litt satt ut av at hun er innbilt drektig og går rundt med stort jur. Om det er det at hun har vondt i potene som gjør utslaget. ELLER om hun er kommet inn i en fase i utviklingen sin hvor hun er i ferd med å bli voksen.

Det går faktisk an å ta blikkontakt med henne uten at hun blir veldig hektisk. Det går an å kose med henne uten at hun løper rundt i sirkler. Hun er i det hele tatt veldig rolig og behagelig. Men, når det er annerledes enn det vanlige, lurer jeg jo på om hun ikke føler seg helt bra…

20.01 Trening i parkeringshus

Tone har tatt bildene.

I dag tok jeg sjansen på å ta med Carmen på jobben. Siden det var et ”krisetilfelle” med disse sårene hennes. Hun har altså fått betente områder i huden rundt neglene, spesielt på bakbena. Og jeg tror dette må ha sammenheng med noe mer/annet enn skituren på tirsdag. Kan sokkene hun har hatt på seg vært for trange? Eller har hun hatt for lange klør? Sånn at det på en eller annen måte har blitt for tett og trangt og at tærne har gnissa inntil hverandre…

Uansett - jeg må jo bare behandle symptomene. Så nå er det antibiotika tabletter og salve to ganger daglig. Og gjøre alt en kan for at hun IKKE skal slikke på det. Det betyr blant annet at Carmen fikk sove i senga i natt - noe som ikke har skjedd før, med unntak av på hytta. Hun syntes det var en strålende løsning, og krølla seg sammen til en ball under dyna, trakk et dypt sukk, og sov som en stein. Og ville i grunn ikke stå opp på morgenen.

På jobben var hun en liten engel. Bare lå og sov i et hjørne under bordet mitt. Tror knapt noen merka at hun var der. Flinke Carmen!

På kvelden dro vi av gårde på trening i hall i Lørenskog, - en kjøretur på ca 45 minutter. Det er jo ingen avstand for oss som er vant til å reise et stykke på trening stadig vekk.

Det var en hel masse med kjentfolk på trening. Tror vi var sånn ca 20 ekvipasjer. Utrolig kult å se den lange, lange rekka med retrievere i fellesdekk. Faktisk var dette første gang Carmen var med på en fellesdekk. Riktignok var hun treg med å legge seg, og hadde både albuer og bryst ikke helt i kontakt med bakken. Men, hun lå i hver fall der i to minutter. Ble imponert over henne, jeg.

Noe annet var at hun var veldig trygg og rolig i settingen. På tross av alle ukjente folk og hunder. Hun har unektelig blitt mer sikker og fortrolig - og mer sosial. Holdt seg ved bena mine og gikk løs. Så trente vi litt fot, litt sitt og bli. Og dessuten ”fant” Carmen en tre apportbukk. Den syntes hun var like gøy å apportere som en dummy…

Tusen takk til Tone, som er initiativtager til denne treningen. Topp tiltak! Det var veldig hyggelig å se igjen alle folka fra avdeling Oslo. Jeg kjente faktisk flesteparten av de som var på treningen - har vært sammen med mange av dem på kurs det siste året. Fikk helt vår/sommerstemning av å se dem. Assosiasjoner til barmark og jakttrening.

19.01 Sårbent!

Huff og huff! Det som så ganske banalt ut både i går kveld og i dag tidlig, så adskillig verre ut da jeg kom hjem fra jobben i dag. En del våte området mellom tærne hennes - ligna rett og slett på våteksem. Selvsagt følte jeg meg som verdens dårligste eier!

Vel, ikke annet å gjøre enn å gå over alle bena hennes, klippe bort pels, vaske rent og smøre på salve. Det positive var at hun var usedvanlig medgjørlig. Lå så stille og pent i fanget mitt, selv om det tydeligvis gjorde ganske vondt en del steder.

Kveldens aktivisering ble en kort tur i rolig tempo, MED fleecesokker.

18.01 Turbo på skitur

Ja, i dag var Carmen så heldig å få være i skiskolen mens jeg var i møte hele kvelden. I følge skiinstruktøren hadde det gått i et vanvittig tempo på det skarpe føret. Og hunden min gir visst alt. 1,5 mils tur hadde de vært på. I følge rapportene synes Carmen at ski og staver er skikkelig skumle, så disse skiturene er nok også litt av en mental trening for henne.

Og jeg, - ja jeg var på opplæring i Dog Arra. I år er det håp om at den enorme jobben med å få inn påmeldinger til jaktprøve, lage katalog, fylle ut kritikkskjema, få laget resultatlister med dommers signatur OG få sendt resultatene til DogWeb skal gå så MYE, MYE enklere!

Jeg plukke opp en skikkelig sliten hund i 22-tida. Vel hjemme snorksov hun i biabeden sin.

Jeg konstaterte at Carmen hadde blitt litt sårbent etter turen. Greia var nemlig at den eieren til Carmen bare hadde tatt med seg nylonsokkene. Fleecevarianten lå igjen hjemme. Og det virka litt skummelt å sette på henne nylonsokker på det glatte føret.

17.01 Hjelpeinstruktør på valpekurs 2

Før valpekurset tok Carmen og jeg en tur langs jernbanen og trente fremmadsending. Nå har vi jo etter hvert gjort dette på samme stedet veldig mange ganger. Og det har virka som den “forstyrrelsen” jeg har kasta absolutt ikke har vært noe forstyrrende for henne. Ingen utfordring, liksom.

Så i kveld tenkte jeg at jeg skulle prøve noe nytt. Jeg hadde med en av lekene hennes, som hun har fått aktivisere seg med å finne i snøen i hagen de siste dagene. Og kastet den til siden for oss på stien. OJ! DET var fristende, det. Hun kasta seg etter leka. Og pep frustrert når hun ikke fikk lov å hente den. Gjentok seansen et par ganger, og hun ble lydigere og lydigere, men fortsatt veldig høy og med litt lyd.

Så prøvde jeg å kaste dummy som forstyrrelse. Straks var hun sitt vanlige kule jeg.

Tja, - vet ikke helt hva slags konklusjon jeg skal trekke av dette. Ser jo ikke noe poeng i å stresse henne opp, selvsagt. Lurer jo på om leken på kurset i går trigga noe hos henne. Eller om jeg ville sett samme reaksjon uansett.

Så var det valpekurs, da. Som sist fikk Carmen ligge i bur mens vi holdt på.

Begynte med å sitte på gulvet i en ring med valpene, og de skulle slappe av ved bena/i fanget til eieren. Videre var det dette med at hunden alltid skal spørre om lov før den får gå ut døra. Noen brukte lenger tid enn andre på å knekke koden. Så hadde vi en liten stund ute, med å trene på å gå pent i bånd.

Og til slutt trening på sitt. Før vi igjen satt i ring på gulvet.

Masse herlige valper. En får jo lyst på valp av å være med på et sånt kurs…

16.01 Teoridag 2 på Instruktør trinn 1

Denne dagen skulle vi bruke mye tid på gruppearbeid. Vi skulle ha en teoretisk leksjon om ett/flere temaer. Og en praktisk leksjon om et annet tema.

Gruppe 1 foreleste for oss om Hundens utviklingsfaser, sosialisering, oppdragelse, miljøtrening og fysisk fostring. Så hadde de en praktisk del hvor de skulle lære bort aktiviseringsøvelser.

Vår gruppe foreleste om opplæring av valp og oppbygging av valp. Så hadde vi kontaktøvelser både i garasjen og ute.

Utesekvensen, som den andre gruppa hadde med oss, var veldig interessant, med tanke på hva Carmen gjorde.

Først hadde vi innkalling, eller skal jeg kalle det simultaninnkalling. Hunder på begge sider av plassen, eiere på begge sider av plassen, og innkalling mot hverandre. På første forsøket tjuvstarta Carmen. På de neste forsøkene, hadde hun fått med seg at hun måtte bli sittende. Så det gjorde hun, på tross av at jeg ropte. Og på tross av at alle de andre hundene løp av gårde. Så jeg måtte ta fram fløyta - da kom hun i full fart.

Neste øvelse var problemløsning. Vi la godbiter under en plasskål - så var det om å gjøre for hunden å klare å få tak i godbiten. Carmen trodde straks at oppgaven måtte være å apportere plastskåla - så det gjorde hun. Overlykkelig! Godbiten lå igjen i snøen. Etter noen forsøk skjønte hun at “greia” var å få tak i godbiten. Men det var nok en like stor belønning å få lov til å apportere skåla til slutt.

Siste øvelse var å leke med hunden. Bruke to leker, og holde den ene passiv og den andre aktiv. Vi fikk låne et par baller i snøre. Jøje, meg, Carmen tok helt av. De andre så litt rart på meg når jeg sa, som sant var, at sånn hadde jeg aldri lekt med henne. Hun har liksom ikke personlighet til å måtte LÆRE å leke, akkurat.

Fikk også noen kommentarer om at DEN hunden måtte jo bare være helt suveren til lydighet. Ja, det tror jeg hun hadde blitt. Hvis en eier med peiling og interesse for lydighet ville ha holdt på med det. Men, det er jo ikke det som er målet mitt.

Gøy, likevel, da - og se demonstrert hvor mye som bor i lille Sprettkråka!

15.01 Instruktør trinn 1 utdanning

Med mye forventning dro jeg av gårde til Kjeller i dag - på første dag av instruktør trinn 1 kurset. Arrangert av Stovner hundeklubb. Vi var i kjempefine kurslokaler og fikk ha bilene i en oppvarma garasje. Luksus!

Det var en gjeng på 8 stk kursdeltagere. 4 med bakgrunn fra agilty og lydighet - 2 med Sheltier, 1 med Staffordshire bullterrier og 1 med Rotweiler. En med bakgrunn fra Bruks med Schäfer. Så var vi to “jaktmennesker”. En med Engelsk setter i tillegg til meg selv.

Vi fikk høre en del om pedagogikk i dag, og dette med å legge opp både teoretisk og praktisk opplæring. Blant annet lærte vi om MAKVIS - motivere, aktivisere, konkretisere, visualisere, individualisere og sosialisere (for) kursdeltagere.

På slutten delte vi oss i to grupper og skulle legge opp en treningsøkt for den andre gruppa. Gruppe 1 skulle ha en økt med sitt. Og vår gruppe fikk i oppgave å lære bort det å trene på å være rolig.

Nede i garasjen var Carmen demonstrasjonshund for å vise fram en “rolig” øvelse. Jeg lekte først med henne med en ball i et snøret, så hun ble ganske energisk. Så viste jeg det å sette henne ved bena min og stryke på henne. Hun fikk vist hvor fin av-på-knapp hun har. Slappa av med en gang jeg fjerna ballen og satte henne ned.

Etter kursdagen var det hjem og lese “Din hund” på kvelden.

14.01 Hvor lenge var Adam i Paradis..?

Kanskje veldig dumt, eller - å skrive på bloggen, glad og fornøyd, om at hunden etter denne løpetida ikke fikk noe innbilt drektighet.

Ja, da var vi i gang igjen, da. Stort jur på Carmen. Og nå vet jeg jo nesten ikke om jeg TØR å skrive at hun ikke har noen mentale plager av det… Altså at hun ikke samler på “valper” osv. Nei, sikkert best jeg ikke skriver noe om det!

Det ble tur til den opplyste skogsveien i kveld. På veien trente vi som vanlig fremmadsending på skjult, med en forstyrrelse først. Så tok jeg sjansen og prøvde noe nytt i dag. Jeg sendte henne ut uten at det lå noe der og blåste stopp mens hun var på vei utover. Hun stoppa fint og fikk en godbit der hun satt. Jeg gikk bort til henne og sendte henne i motsatt retning der det lå noe.

Og da så jeg at hun ikke var like supersnar til å løpe ut, - hun ble jo avbrutt sist. Hm. Reparere linja, husker jeg at Jens snakka om. Tror ikke jeg skal gjenta det å stoppe henne på vei ut i noen særlig grad…

Vi traff for øvrig noen hunder underveis, og Carmen fikk trent på å gå superfint fot, uten å la seg affisere. Det gikk kjempefint helt til vi var nesten hjemme. Da gikk jeg litt i egne tanker og var ikke helt “til stede” i situasjonen. Så fikk hun øye på en diger Golden langt der framme. Da vi kom fram til den var det jo helt greit, men på avstand måtte hun lage litt konsert.

Min konsentrasjon spiller avgjort en rolle når det gjelder sånne hundemøter. Det nytter ikke bare å svime av gårde, jeg må utstråle til henne at dette møtet tar jeg meg av, du kan bare slappe av.

13.01 Jernbaneveien

Utrolig bra med 2 km rett strekning uten skiløype, og så godt som uten trafikk. Lange rette fremmadsendinger får en trent da.

Det virker som Carmen etter vert har blitt så vant til at jeg sender henne langs denne veien, at hun er helt sikker på at det ligger noe der når jeg peker, selv om hun altså ikke har observert at jeg har lagt fra meg dummyen.

Og forstyrrelseskastet er hun like sikker på at hun ikke skal hente, så det er hun ikke opptatt av.

12.01 Himmelsprettkråka

Himmelsprettkråka; - ja det er et av Carmens mange kallenavn. Dette henger sammen med hennes enorme sprettatferd, at hun hopper himmelhøyt rett opp. Også henger det sammen med ”episoden” på jaktprøve i Sverige hvor hun rulla seg på en kråke.

Etter to dager med nærmest null fysisk aktivisering var Himmelsprettkråka som en strikkball på sosial trening på klubben i dag. Virka som hun hadde ligget til lading og var helt fulladet og klar. Jøje meg - jeg hadde min fulle hyre med å unngå at hun spratt opp i ansiktet på meg.

Det ble et kort opphold på sosial trening, for vi måtte av gårde til neste post på programmet - ny dag i skiskolen hos Kari. Denne gangen hadde de tatt turen til Kjærringåsen og ordentlige løyper. Og Carmen fikk for første gang i livet prøvd seg som trekkhund i skispor - og altså holde til høyre. Ikke lett i følge Kari, for Carmen synes det er naturlig å være på venstre side av den tobente.

Da jeg fikk tilbake den ferdigtrente hunden min hadde hun alle bena på jorda - thihi!

11.01 Ingen valper

Nå er det drøye 2 måneder siden Carmen hadde løpetid, og hadde hun blitt paret og det blitt valper av det, så hadde hun hatt nyfødte valper nå. Sist hun hadde løpetid fikk hun jo masse symptomer på innbilt drektighet. MEN, heldigvis ser det ikke ut til at hun blir så plaget denne gangen som hun gjorde etter første løpetida.

Veldig spesielt dette med innbilt drektighet. Tispas hormonnivå etter løpetid er ganske så likt enten tispa blir drektig eller ikke. Dermed blir kroppen ”lurt” til å tro at hunden er drektig. I de mest ekstreme tilfellene kan tispa få masse væske i livmora og til og med gjennomgå en ”fødsel” med veer og det hele. Mer vanlig er det at de får melk i juret og samler på leker og steller med dem som det skulle være valper.

Og naturens ”poeng” med dette? Det er selvsagt at ”ekstramødre” i en hundeflokk kan stå klar hvis den tispa som har fått valper ikke kan få tatt seg av dem. Da stepper en ”tante” inn med ferdig melkeproduksjon. I en flokk kommer jo gjerne tispene samtidig i løpetid.

Da altså Carmen hadde sin første løpetid fikk hun mye melk i juret i etterkant. Og hun ble jo også syk med jurbetennelse. Derfor har jeg vært spent på hvordan det kom til å gå denne gangen. Og så langt er hun heldigvis ikke plaga!

Men valper blir det nok ikke på Carmen noen gang. På en senere hund, kanskje.

For øvrig hadde Carmen sin andre dag uten noen aktivisering i dag. Jeg måtte nemlig rett fra jobb og hjem til forberedelser til kveldens middagsgjester og jaktkomitémøte.

Dermed fikk vi altså besøk av lille Ebba på 7 måneder. Carmen og Ebba fant fint ut av det - og slappa av i hver sin stol/hundeseng mens vi hadde møte.

Er SÅ stolt over hvor gode vi har blitt i jaktkomiteen, og hvor bra vi samarbeider. Vi har kommet en lang vei siden vi starta opp for 4 år siden.

10.01 Hjelpeinstruktør på valpekurs 1

Dermed var jeg i gang - med den praktiske delen av instruktør trinn 1 utdanningen. Jeg skal altså ta utdanning denne våren - 3 helger med teorikurs, med oppgaver underveis og eksamen til slutt. Jeg var først påmeldt dette kurset hos Moss og omegn hundeklubb, men der ble det avlyst pga for lite interesser. Dermed ble det Stovner hundeklubb isteden.

I tillegg skal jeg gå som hjelpeinstruktør “minst 20 timer” - altså for å få godkjenning som instruktør. Disse timene skal jeg få ta på to forskjellige kurs på Antrozoologisenteret. Oppstart på det første kurset var i kveld - et valpekurs med 5 deltagere.

Første kvelden var det bare teori, og de eneste som hadde med seg hund var de med en Pomeranien valp. Noe så lite og søtt - og veldig stille og flink der den satt på fanget til eierne. De andre deltagende hundene er en Boxer-blanding, en Rotweiler, en Shiba og en Irish Glen of Imaal terrier. Både førstegangshundeeiere og folk med lang erfaring på å trene hund var representert.

Line gjennomgikk teorien denne kvelden. Etter å ha presentert senteret gikk hun gjennom den “moderne” tilnærmingen til dette med lederskap. Hun definerte en god leder som en som er til å stole på, en som er trygg på seg selv, en som står for det en har sagt, en som tar initiativ, en som “beskytter” sine, en som har klare grenser og en som ikke misbruker sin makt fysisk eller psykisk.

Videre snakka hun om hverdagslydighet, aktivisering, lek og hundens utviklingsstadier. Og også miljøtrening og innlæring.

Det var interessant og lærerikt å sitte å være tilhører til en dyktig foredragsholder.

---------------

Jeg ble sittende og tenke en del på dette med sosialisering, og valpens viktigste sosialiseringsperiode, fra valpen er 7-12 uker. Hva gjorde jeg og Carmen i disse ukene?

Litt gøy å “bla tilbake” i loggen fra den tiden. Første uka var vi på familiehytta ved sjøen, og Carmen fikk oppleve vannkanten og flytebrygge. Siden hun ikke var helt god i magen, og også fikk blærekatarr, ble det også noen turer til veterinærkontor. Bytrening fikk hun også, siden jeg måtte noen ærend på apotek og i butikker. Besøk på hytta hadde vi av både voksne og barn, og da kunne jeg observere at hun var ganske sky ovenfor fremmede mennesker. Carmen fikk også hilst på både hester og tamfugler den første uka. Dessuten var vi på overnattingsbesøk med St hans feiring hos ei venninne - og huset fullt av gjester.

Etter en uke var det jobbstart for meg, og Carmen fikk være med og ligge i bilburet, med noen pauser ut i løpet av dagen. Vi tok også turen til UMB og hun ble introdusert for forskjellige husdyr; - geiter, kuer og hester. Hun fikk også hilse på små barn ved noen anledninger, både fremmede og barn av ei venninne, kattemøte ble det også. Sine første svømmetak tok Carmen denne andre uka hos meg. Ellers fikk hun stifte bekjentskap med lyden av T-bane og av tog. Så var det tur til skytebane og høre på skudd. Og vi var på overnattingsbesøk med masse folk, barn og en annen hund.

Den tredje uka var vi av gårde som observatør på kurs hos Gunilla Wedeen, Flere ukjente folk og hunder og overnatting på et fremmed sted. Og vi var med som observatør på NLM. Nok et fremmed sted å overnatte på, og drøssevis med fremmede hunder og folk.

Fjerde uka med Carmen fikk hun også hilse på barna til ei venninne av meg, og hundene hennes, og i begynnelsen av den femte uka var vi på Oslo-tur. På Osloturen fikk Carmen kjøre både trikk og T-bane, og observere livet på Aker brygge og i Frognerparken.

Nå som jeg har sett litt tilbake på alt hun fikk oppleve disse første ukene ser det jo ut som jeg tok henne med i alle de “rette” situasjonene, - bymiljø, barn og dyr. Likevel tenker jeg at jeg skulle gjort enda mer av det, for at hun skulle blitt enda tryggere, kanskje særlig på små barn. Jeg registrerte jo helt fra starten av at hun var mye mer sky ovenfor fremmede mennesker enn noen annen hund jeg har hatt.

Med neste valp skal jeg prøve å få til enda mer “påfyll” av små barn. Finne noen hundevante 2åringer, hadde vært ideelt.

---

For øvrig fikk Carmen være med inn på senteret og lå i bur i et rom hvor instruktørens hund gikk løs. Det gikk kjempefint - de to hundene holdt fred og ro de par timene kurset varte.

09.01 Lydighetscup 5

Dagens bilder er tatt av Kari. Som dere ser har Carmen en kanon avslutning på innkallingen!

Bedre i øynene i dag, så Carmen og jeg dro av gårde på lydighetscup med avdelingen i Hjørgunnhallen i Fredrikstad. Siden vi hoppa over cupdag 4, i går, ble det altså rett på cupdag 5 i dag.

Tannvisning - 9,5 poeng
Dette gikk over all forventning i dag. Tatt i betraktning vekheten hennes.

Enkeltdekk - 0 poeng
Ja, dette var spennende å skulle prøve i en hall, med et underlag av sand, ispedd hestemøkk. Da jeg snudde meg rundt observerte jeg at Carmen satt. Jeg kommanderte henne dekk, og visste jo at vi dermed ikke ville få poeng på øvelsen. Men, tok det som trening.

Lineføring - 7 poeng
Sist fikk jo Carmen 8,5 i lineføring. I dag var underlaget såpass interessant at hun ikke hadde så bra kontakt i begynnelsen, men det kom seg utover.

Dekk fra holdt - 5 poeng
Her gikk hun fint på plass. Men, antagelig gjorde jeg for mye kommando ut av det, og det var vel derfor vi fikk lite med poeng. Dessuten tror jeg hun var for kjapt oppe da jeg kom tilbake til henne.

Innkalling - 9 poeng
Så var det innkalling. Som vanlig kom Carmen i kjempefart og spratt på plass, så jeg måtte vike unna for å beskytte knærne mine. Litt uryddig avslutning til tross, dommeren likte farta hennes!

Sammenlagt fikk vi 91,5 av 150 poeng i dag. Mindre poeng enn sist, altså, og nest sist i dag.

08.01 Sykemelding

Carmen og jeg skulle egentlig vært på lydighetscup i dag, men med dobbeltsidig øyebetennelse hos den tobente, med dertil ”ørten” gangers drypping med øyedråper i løpet av dagen var ikke det så greit. Ikke spesielt enkelt å kjøre bil… Så vi droppa det i dag og satser på å komme sterkere tilbake på søndagen.

Men, tur ble det. Og i dag kjørte jeg skikkelig safe med tanke på gårsdagens ublide møte med en skiløper. Heldigvis finnes det ett sted det går an å gå her i Ås, hvor det ikke er forbudt for gående. Den fantastiske fine, lange veien langs jernbanen. Det som er kult er at runden fortsetter med en lysløype som er så viselig laga at den ene halvparten kjøres opp med skispor og den andre halvparten måkes til å kunne gå eller sykle i. Så har alle et tilbud.

Dvs et lite stykke på noen 100 meter, som forbinder lysløypa og ”jernbaneveien”, er det smalt og bare skispor. Så der gikk jeg helt ute på kanten, så godt det lot seg gjøre. Stor var min overraskelse på vei ned bakken da jeg nesten ble påkjørt bakfra av en 3åring på akebrett, i full fart, og uten noen som helst kontroll. Hm, det skal visst ikke være lett å være fotgjenger! Vel, det var i hvert fall NESTEN en safe runde, da…

Carmen gikk litt fri ved fot og litt fot i kobbel. Den siste strekningen før vi kom tilbake til bilen fikk hun trent litt på utsending. Hun blir mer og mer sikker på signalene, og det er jo bra. Hun stoler på at det ligger noe der ute, selv om hun verken har sett eller hørt at jeg slipper dummyen. Har alltid en forstyrrelse før jeg sender henne til den ”blinde”, som hun altså ikke har sett.

Ja, ja, om ikke annet kan jeg takke vinteren for at det blir mye av denne typen trening, og det tror jeg vi trenger før debuten i AK.