30.04 Joggetur

På ettermiddagen tok vi en runde i det fine parkområdet til UMB. Målet med runden var å få tatt bilde av vårblomstene sammen med Carmen.

Deretter joggetur; - en knapp times runde i skogen i dag. Synes Carmen begynner å få dreisen på det å løpe ved bena mine selv om hun får løpe ”fri”. I dag fikk jeg en del treningsmuligheter på møtende syklister, joggere og hundeeiere.

I dag kom for øvrig giroen fra NKK - altså for å betale avlesningen av hofte/albuebildene. Så nå er det bare å betale og vente på resultatet…

29.04 Ny fellestrening for kursgjengen

Ingen overraskelse at jeg kunne se på webkameraet i dag at Carmen sov særdeles godt hjemme i stresslessen. Hun har jo opplevd mye de siste dagene…

På kvelden satte vi kursen mot Maridalen for å trene med jaktkursgjengen fra Brårud. Vi var faktisk 6 av 10 ekvipasjer som møtte opp. Begynte med litt jaktlydighet, før vi delte oss opp og hjalp hverandre.

Det eneste Carmen henta var et par markeringer på andre siden av en bro, og rett forbi hunden til kasteren. Hun klarte seg bra, selv om hun tydelig holdt god avstand til den forholdsvis ukjente Flathannen.

Ellers satt vi mye på stolsekkene og prata. Carmen slappa totalt av i ”sekken” sin.

28.04 Rekruttlag jakt - oppstart

Dagen starta med å hente Carmen på Økern T-banestasjon. Så tok vi T-bane ned til sentrum. Vi miljøtrente jo på dette da hun var liten - men det er nok 8 måneder siden hun tok T-bane sist.

Hun imponerte meg med å være superkul og avslappa. I den tettpakkede vogna var hun bare mildt nysgjerrig på omgivelsene. Det var til og med en liten engelsk staffordshire bullterrier som prøvde å få kontakt med Carmen, men Carmen overså den i stor grad.

Etter jobbkursslutt var endelig tida kommet for å dra på første samling for Rekruttlaget i jakt - hos Åse. En fin gjeng på 6 ekvipasjer skal ha fem samlinger i løpet av de nærmeste månedene. Vi forplikter oss til å starte på prøve i løpet av året og til å konkurrere på jevn basis fra neste år. Dessuten trene mellom samlingene. 3 Flatter, en Toller og 2 Labradorer.

Siden regnet bøtta ned da vi kom, starta vi med litt prat på stolsekken i stallen hos Åse. En liten introduksjonsrunde og vi fortalte litt om våre utfordringer og våre ambisjoner.

Så tok vi en liten økt ute med jaktlydighet og litt apportering. Carmen hadde perfekte avleveringer, og gikk også fot bra mesteparten av tiden. Unntaket var da hun ble opptatt av en humle på bakken og nok fikk seg et stikk av den.

Litt prat til slutt, og jamme ble klokka 22.30 før jeg fikk reist hjemover. Godt å komme tilbake til heimen etter 3 veldig intense dager.

27.04 Jaktcup Post 3 Markering

Carmen

Robbie

Iver

Litt snodig å komme fykende rett fra kurs, og ”overta” hunden som Kari hadde passa i 2 dager, for så å konkurrere i cupen… Men, som vanlig oppførte den lille hunden min seg helt eksemplarisk, både i ventesituasjonen og i konkurranse.

Vi tråkka til med 20 poeng i dag og vant klassen vår. Gjett om jeg er fornøyd!! For å sitere en kommentar jeg fikk av en Rogalending på FaceBook - Alt ordner seg for de kjekke!

Ellers var det mange bra resultater i Åpen klasse i dag. Og i Elite var det Fie som gikk av med seieren - gratulerer!

Etter cupen var det bare å returnere til kurset i Oslo. Og siden jeg fortsatt var på det vrange hotellet, måtte jeg ta en liten kjøretur til Tonsenhagen med Carmen for å plassere henne hos ei venninne for natta. Et litt spennende prosjekt, siden Carmen aldri hadde vært der før, og knapt hilst på Springerspaniel Lorang på 3 år.

De to hundene var et SYN. Lorang prøvde så godt han kunne å sjarmere Carmen i senk. Han slikka henne inni øra og i panna. Og Carmen lot ham holde på. Men, da han prøvde å ri på henne sa hun meget bestemt ifra, at det ville hun ikke ha noe av. Hun knurra på en måte jeg aldri har hørt før. Ikke usikker, men tvert imot bestemt.

Carmen fikk altså overnatte på et fremmed sted. Det hadde gått aldeles utmerket.

25. - 27.04 Enda en feriekoloni

Nok en gang skulle jeg på det ”vrange” Plaza hotell i Oslo på kurs. De vil altså ikke ha hunder på rommet. Dermed var det Kari som ble redningen denne gangen også. Carmen ble avlevert etter treninga på søndag og jeg henta henne igjen i fm jaktcupen på tirsdag.

Som vanlig hadde Carmen hatt himmelske dager sammen med Kari og hennes flokk. Og nei, hun savna meg nok ikke denne gangen heller!

25.04 Fellestrening i Sarpsborg

Luna

Ida

Carmen

Ida

Først på programmet i dag stod valpebesøk hos kollega Eva, som akkurat har henta hjem en jaktlab fra Mandylike. Lille Luna var jo bare kjempesøt! Veldig trygg og tillitsfull, og også flink til å slappe av. I følge Eva en fremmelig liten frøken.

Morsomt å se på samspillet mellom den lille valpen og Silba. Luna prøvde stadig å sjarmere Silba, men Silba satte ikke pris på å få en lille valpen for nært innpå… Carmen venta for øvrig selvsagt i bilen.

Etter besøket dro vi av gårde på fellestrening i Sarpsborg. Kun 4 ekvipasjer til sammen i dag - og vi tok en tur på myra. Der var det mulig å få til flere terrengskifter mellom myr og fast land. Så stod vi på hver vår side av et myrbelte og kasta for hverandre.

Carmen klarte seg veldig fint både på enkeltmarkeringer og dobbeltmarkeringer. Så fikk hun trent på å forholde seg rolig ved bena mine mens jeg kasta for andre.

Carmen fikk også prøvd seg på noen lange markeringer - tennisball kasta med ballkaster. Det ble litt vanskelig for henne. Det som var fint, var at selv om hun strevde med å finne ballen, så holdt hun seg veldig fint i området. Og hun brukte nesa hele tida, og var på jobb. Det var ikke sånn at hun bare sprang. Og når hun syntes hun hadde lett I OMRÅDET der hun mente den var uten å finne, så kom hun hjem.

Jeg ble med ut og viste henne ballen. Så gikk vi tilbake til stamplass og sendte på nytt. Og da gikk det helt greit.

24.04 Feriekoloni

Jeg er heldig som har så mange gode og dyktige hundekompiser! Siden jeg skulle til Oslo hele dagen, hadde jeg spurt om Line kunne passe Carmen, og det kunne hun. Carmen ble avlevert kl 08 og henta kl 22.30.

Og hun hadde visst hatt litt av en dag. Fått vært med på senteret og lekt med hunder. Vært i hundegården sammen med engelsk setteren. Fått blitt venn med 2åringen til Line (Carmen som egentlig er redd barn hadde gått SÅ fint sammen med gutten etter hvert. Topp!). Og også vært med på sykkeltur i tospann med setteren.

Tusen takk, Line, både for å hjelpe til med hundevakt og ikke minst for å gi Carmen masse opplevelser og miljøtrening.

Og Carmen - ja, hun var knapt interessert i å bli med meg hjem da jeg kom for å hente henne. Så hun hadde nok ikke savna meg!

23.04 Onkel Puddel

På ettermiddagen tok jeg igjen en joggetur med Carmen - i skogen like ved. Etter søndagens erfaring med å gå seg bort, var jeg denne gangen utstyrt med en god porsjon skepsis og årvåkenhet. Og la i vei i en retning der jeg vet det er skilta. Etter litt innledende humpete underlag, med røtter, stein og også is og snø, kom jeg til riktig fine stier/skogsveier.

Vi traff jo på både joggere og syklister, men det går fint å få Carmen inn på fot når vi møter noen. Ellers vet jeg ikke annen råd enn å la henne løpe ”fri”. Det blir for mye mas hvis jeg skal få henne til å løpe ved benet mitt, synes jeg. Men, jeg holder et våkent øye med henne og tillater IKKE at hun går inn i skogen., Hun har å holde seg på stien, foran eller bak meg. Og hun får ikke lov å være i jaktmodus.

Det siste fikk vi en liten utfordring på i dag. Jeg fikk nemlig øye på noe rart et stykke foran oss på stien. Det så ut som en rot med en merkelig fasong og lå helt stille, ca 70-100 meter fram. Jo mer vi nærma oss, jo rarere syntes jeg det var. Så jeg tok Camen i bånd før hun var blitt oppmerksom på ”rota” - som altså viste seg å være et ekorn! Den hadde selvsagt oppdaga oss, og ”frosset” - stod altså helt stille til vi var ganske så nær. Carmens alle urjakt nstinkter våkna til fulle av det svært så interessante byttet., da ekornet altså byksa inn i skogen.

På vei hjem møtte vi en ekvipasje vi har hilst på før - en dame med en kastrert kongepuddel. Både dama og hunden har tidligere vært svært så tålmodige med Carmens litt ufine og forskrekkede atferd i møte med andre hunder. Også denne gangen tok vi oss tid til at alle roa seg helt ned. Så slapp vi de to - og FOR en lykke. De passa ypperlig til å leke med hverandre. Første gangen noen hadde klart å løpe fra ham, fortalte eieren meg. De raste rundt og rundt oss og Carmen spratt med letthet fra ham innimellom buskene.

Flere ganger kalte jeg henne inn underveis i leken, og hun kom virkelig som ei kule på innkallingen. Også selv om han ble igjen inni skogen. På slutten møtte vi noen folk; da også kom Carmen løpende hjem, mens puddelen gikk bort til folka. Er kjempefornøyd med å ha så bra innkalling på henne.

22.04 Trening for kursfolka

Vi starta dagen med en runde fot både i nabolaget og i skogen like ved. Det er utfordrende for en liten sort frøken å gå pent fot på vei til den morsomme skogen. Og da vi kom til skogen måtte hun jammen fortsette å gå pent der!?

Vi trente også stoppsignal inkludert sitt på fløyte, med Carmen gående fri i nærheten. Det funka veldig bra!

På kvelden var det meningen flere av oss som går på kurs hos Heidi og Åse skulle møtes til fellestrening. Pga mange forfall var vi bare 3 ekvipasjer fra kurset, også Mona som var så snill å låne oss terreng på gården sin. Veldig bra å være en liten gruppe også.

Vi begynte med litt jaktlydighet på jordet. Det gikk greit for Carmen helt til en golden kom løpende bort til henne. Det ble hun faktisk så satt ut av at hun virka veldig ”lav” resten av økta. Hun liker IKKE at andre hunder kommer bort til henne på den måten mens vi jobber. Blir nok annerledes hvis agendaen er ”løp og lek”.

Så er det jo om å gjøre at den tobente oser av trygghet i sånne situasjoner, og ikke tenker at ”å, nei, nå blir hunden min redd”.

For øvrig ble det litt tid på stolsekken med kaffekoppen også. Carmen fikk ligge i Jerven-sekken sin, og det stortrivdes hun med. Krølla seg sammen som en ball. Temperaturen gikk jo ned mot nullpunktet utpå kvelden.

Carmen fikk hente 4 apporter i dag - og det gikk suverent. Først to enkeltmarkeringer. Så en dobbel til de to stedene hun hadde henta enkeltmarkeringene. Det så ut som det var lett for henne å huske områdene. Og det var lett å styre henne til å løpe ut i riktig retning. Dessuten avleverte hun kjempeflott på alle fire.

Jeg er veldig fornøyd med apporteringa. Ikke fullt så fornøyd med at hun ble så forskrekka for en løs hund. Og ikke fornøyd med at den tobente ikke utstrålte trygghet nok til å roe henne ned. Vi har noe å jobbe med sammen; - Carmen og jeg.

21.04 Snø!

Ja, det er helt utrolig, men i dag snødde det sånn på morgenen at det la seg i hagen. Og mot slutten av arbeidsdagen kom det mer snø. Det var i det hele tatt så hustrig, kaldt og ekkelt at jeg ikke orka noen store uteaktiviteter med Carmen. Det ble å fyre opp i ovnen, få varmen i seg, og så dra på senteret utpå kvelden.

På senteret fikk jeg trent litt utsending med vending høyre og venstre inntil husveggen. Dessuten ro, passivitet osv. Prøvde også å trene litt på å gå i vindeltrapp. Carmen hadde mest lyst til å rase både oppover og nedover, men måtte jo gå sivilisert.

Trente også fot ute på den digre gressplenen.

20.04 Vanlig tirsdagstrening

Skikkelig moro å ha med Carmen på fellestrening - hun skikker seg så bra. Veldig opptatt av meg. Samtidig full av fart. Ikke spesielt interessert i de andre hundene, men ikke redd for dem heller. Tyst og avbalansert. Ikke noe tusling på innkalling, nei - full fart, glad og fornøyd hjem.

Godt å se at hun har både respekt for og tillit til meg - at jeg har klart å behandle henne rettferdig.

Vi delte oss i to grupper, og min gruppe stilte oss i en firkant i skogen og kasta for hverandre. Det var litt utfordrende for Carmen, siden jeg kasta for en hund som trengte mye påvirkning for å få vekket interessen. Dermed ble det litt sterkt for Carmen. Jeg tok henne litt i bånd når jeg kasta, men for det meste var hun løs.

Carmen fikk prøvd seg på et par-tre dobbeltmarkeringer i dag. Det gikk overraskende bra, faktisk. Det vanskeligste var en enkelmarkering i nedoverbakke, slik at den forsvant ”over kanten” og hun ikke kunne se nedslaget.

Den ene dobbeltmarkeringen var for øvrig litt vanskelig, fordi de falt så tett, og jeg ville bestemme hvilken hun skulle ta først. Et typisk eksempel på at det er krevende å legge opp den perfekte progresjonen i hundetreningen. I den nevnte situasjonen ble jeg veldig imponert over at hun var så styrbar. Ganske lett å sikte henne inn mot det rette nedslaget. Også mulig å kalle henne inn når hun dro til feil sted.

Ellers observerte jeg at avleveringene hadde en tendens til å bli mer ”rufsete” med tennisball enn med dummy. Så jeg gikk over til å bruke bare dummies med Carmen.

Så ble det jo mye fot, da, på vei inn og ut av skogen og underveis. Nyttig øvelse en aldri blir ferdig med!

19.04 Røntgentime

Dagen jeg hadde grua meg til lenge - røntgen av hofter og albuer på Follo Dyreklinikk. Ikke så rart, siden røntgen-opplevelsen med Betty var en grusom historie. Så stygge hofter at selv utrente jeg så på lang avstand at noe var vesentlig galt.

Vel, Carmen derimot, er jo helt annerledes enn Betty på så mange måter, også helsemessig. Så, for å gjøre en lang historie kort - kunne verken veterinærene på klinikken eller jeg se noe galt på bildene av henne. Siden hoftebilder er forholdsvis enkle å tolke, slapper jeg ganske av ift. dem. Der kan det ikke være snakk om annet enn A eller B, så vidt jeg kan skjønne.

Albuer er verre å bedømme, så der slapper jeg ikke av før jeg ser resultatet fra NKK.

Ellers syntes ikke Carmen det var helt greit å være på veterinærklinikken. Det ble litt mange som søkte kontakt med henne, satte seg på huk osv. Hun liker jo bedre å bli oversett enn å være sentrum for oppmerksomheten. Jeg får bare fortsette å trene på dette med at hun skal være trygg i sånne omgivelser. For øvrig var vekta i dag 22 kg.

Hjemme igjen og fortsatt groggy etter dop og oppvåkningssprøyte, ble den lille prinsessen pleiet etter alle kunstens regler. Oppi biabedden, på saueskinnet og med teppe over seg sov hun fort i sin dypeste søvn. Foran vedovnene som ble fyrt opp. Varmt og godt skulle hun ha det. Etter en liten matpause fortsatte hun å sove…

Jeg er kjempeletta over at hoftene hennes ser bra ut. Men, tør ikke helt slippe gleden løs, før jeg vet at albuene er bra også. Forhåpentligvis har jeg en frisk unghund som jeg skal få mange, mange gode år og fine opplevelser sammen med!

18.04 Briller?

Noen som enkelt klarer å se forskjell på hunden til høyre for den gule, og den enda til høyre for den igjen? Ida er lengst til venstre - og hun ble sittende....

"Vilt"parade

Sofi, Carmen og Mio

Mio

Ida

Sofi

Hm - når en skriver blogg er det jo alltid et spørsmål om hvor mye jeg skal skrive - særlig om de gangene jeg driter meg ut. På den andre side, hvis noen som leser dette gleder seg over feil jeg gjør, så er det dem vel unt, for da kan de umulig ha mye å glede seg over!

Planen var å starte dagen med en joggetur. Være ute sånn ca 3 kvarter, tenkte jeg. Etter å ha løpt i skogen en drøy halvtime, begynte jeg å skjønne at jeg faktisk ikke ante hvor jeg var. Ikke hadde jeg sett et eneste veiskilt, heller. Jada, jeg VET jeg mangler stedsans, men til info synes selv de ”innfødte” her at det kan være vanskelig å finen fram i skogen.

Dessuten har jeg hatt lite mulighet til å bli kjent i skogen i nærområdet. Jeg har jo bare bodd her siden oktober, og mesteparten av tida har det vært vinter, skiløyper og umulig å komme seg inn i skogen.

Da jeg til slutt kom meg ut av skogen og ut på en asfaltvei fikk jeg øye på et gårdsbruk jeg dro kjensel på, og skjønte at jeg var en del km hjemmefra. Sånn kan det gå! Dermed ble turen på nærmere 2,5 timer isteden. Og vi gikk den siste 1,5 timen. Ble i hvert fall bra trim denne morgenen!

Så var det jakttrening hos Mona, denne søndagen også. Og da slo Winsevik til med dagens andre blemme. Vi begynte med litt jaktlydighet, blant annet sitt og bli på linja. 2 brune, 1 gul og 5 svarte Labradorer - og en Flat. Av labradorene var 3 stk jaktlabbtisper. Og ikke SÅ lett å se forskjell på dem på avstand.

Vel, nå må en jo forvente av en som trener hund at vedkommende faktisk kjenner igjen sin egen hund?!!? Vi trente altså sitt og bli på linja. Jeg syntes Carmen var SÅ flink som ble sittende selv om to andre svarte hunder raste rundt på jordet. Det eneste jeg syntes var litt rart var at ”Carmen” kikka uavbrutt på Kari og ikke på meg…! Etter hvert begynte folk å lure på hvorfor jeg skrøt av Ida og ikke fikk inn hunden min….

Forklaringen på feiltagelsen min var nok en glipp ift at jeg hadde med kamera, tok bilde av Ida og ikke fikk med meg at Carmen løp av gårde utenfor mitt ”fokusfelt”. Treningskompisene fikk seg en god latter, og jeg har fått beskjed om at dette kommer de ikke til å glemme…

Akkurat hva som skjedde forut for at hun stakk av gårde var nok en annen hund som løp i nærheten av henne. Hun synes jo fort det blir litt skummelt med andre hunder helt tett på.

Etter lydigheta trente vi nærsøk og markeringer, - og minne. Jeg prøvde meg med Carmen på et nærsøkområdet som var ”blindt” Det gikk kjempefint, faktisk! Ellers fikk jeg også prøvd at en annen sendte ut hunden sin i det Carmen var på vei hjem med dummy. Det takla hun veldig bra, heldigvis! Jeg har jo vært litt spent nettopp på sånne situasjoner, - og lurt hvordan hun ville reagere, som er såpass vek.

Hjemme igjen, gikk Carmen rett i sovemodus.

17.04 Hagearbeid

Tid for å stelle litt med hagen i dag, og få kjørt bort hageavfall. Carmen ble med på noen runder med trillebåra. Grei øvelse for henne å gå ved siden av - kan jo minne litt om et sykkelsenario, og fin trening på å roe seg helt ned.

Med våren begynner nabolaget å våkne også, så på formiddagsturen passerte vi to eiendommer med hunder jeg ikke har sett stå ute før. Den ene var en Dachs i løpestreng. Først morska Carmen seg opp, men etter en alvorsprat klarte hun helt fint å passere både fram og tilbake og nesten ignorere hunden.

På ettermiddagen dro vi til skogs og trente fremmadsending med de kule, hvite spesialdummyene jeg har til det formålet - se dagens bilde! Også trente vi nærsøk, hvor jeg testa ut hvor langt unna jeg kan stå når jeg gir henne kommandoen.

16.04 Voksen hund?

Carmen har altså hatt sin første løpetid og runda året. Har hun blitt voksen? Nei, det har hun jo ikke, men hun har blitt voksnere. Og hun har forandra seg litt etter løpetida, synes jeg. Hun har begynt å sparke bakut etter å ha gjort fra seg. Det gjorde hun jo ikke tidligere.

Jeg synes vel også at hun generelt har blitt litt mindre elektrisk. Og hun blir stadig tryggere på sine omgivelser, enten det er snakk om barn eller hunder.

På ettermiddagen hadde Carmen og jeg premiere - på joggetur. Hun har jo aldri vært med på noe sånt og for den tobente var det MINST 2 år siden sist. Formen til den tobente? Ja, den kan man jo tenke seg etter 2 år. Den firbente? Hun var knapt andpusten etter 4 km.

Carmen syntes umiddelbart at dette var noe rare greier og tok noen skikkelig kenguruhopp. Men ganske fort skjønte hun ”greia” og løp så lett på foten ved siden av meg. Det nytta jo ikke å holde ”her”-regimet, så jeg ble nødt til å la henne løpe ”fri”. Men, hun holdt seg jo like i nærheten likevel, bare litt lenger fram enn når vi går.

Det er bare SÅ fantastisk at den jævla snøen er borte! Joggesko, fuglesang, myke skogsveier, grønt og passe varmt. Herlig! Dette skal vi gjøre mer av. Foreløpig er jo formen min en garanti for at Carmen ikke blir overanstrengt!

15.04 Jaktkurs Hos Åse og Heidi 6

Ut i skogen i dag også, eller rettere sagt var vi på jordet ved siden av Åse. Herlig trening, - og vi fikk testa de ungen hundene litt. Carmen var på en gruppe med diverse raser; - Golden, Flat og Toller.

Vi trente lange markeringer først. Jordet skrånte bratt nedover mot en liten bekk. På andre siden av bekken var litt buskas. Og der stod kasteren. Det vi så på samtlige var at de sprang motiverte i veg, forserte bekken, og så var det liksom helt slutt på problemløsningen…

Det så ut som Carmen tenkte ”Shit, hva hendte nå, - jeg skjønner ikke hvor jeg er hen, jeg. Falt det ikke noe her da??” Så måtte hun altså lete en stund, men hun holdt seg i området. Til slutt gav hun opp og kom hjem. Kasteren løftet litt på dummyen, ny runde og funn.

Vi fortsatte kvelden gjennom å sende til samme område. Og vi så at hundene ble mer og mer sikre. Og etter hvert bare jumpa de over bekken og braste inn i buskaset, for de visste jo at den lå der.

Vi fikk også trent dirigering til samme område. Det gikk kjempefint med Carmen. Hun var mye løs i dag også. Men, når de ikke var i jobb ville Åse at de skulle være i kobbel. Et signal til hunden om å slappe av, nå skal vi ikke jobbe.

Så trente vi på å fokusere på apportene og ikke på vår egen hund. Vi gikk i ring og hadde én dummy til sammen på oss fire som var på gruppe. De tre som ikke hadde dummyen måtte holde øye med den som hadde den og som etter hvert kasta (inn i sirkelen). Jeg så på Carmen at hun gikk bedre fot når jeg fokuserte på kasteren, og ikke på henne, for da gikk jeg sikkert mer avslappa.

Trente også litt på avleveringer. Åse anbefalte å fortelle Carmen hvor jeg ville ha dummyen. Bøye meg litt ned, gå bakover og holde fram hendene - og det fungerte veldig bra.

Dette var siste kvelden av kursets første del. Neste gang blir i midten av mai. Men før det skal jeg jo til Brårud igjen - med rekruttlaget!

14.04 VÅR!

Denne årstida er bare utrolig deilig. Særlig etter den ufattelige lange vinteren vi hadde.

Carmen og jeg tok en tur i skogen i dag, og gikk langs den kjente og kjære skogsvegen. Jeg ville vurdere om det snart går an å begynne å jogge litt. Og det så veldig fint ut, så til helga blir det joggetur. Dessverre var det fine store jordet pløyd opp (sikkert i fjor høst, men jeg ante jo ikke det under all snøen som har vært). Ellers hadde det vært et fint treningsområde.

Prinsessen måtte være litt fotomodell - som vanlig.

Så tok vi en kjapp tur bort på senteret, hvor Carmen fikk strukket sine sosiale grenser litt - sitte tett inntil en fremmed Boxer og posere for fotografen.

13.04 Carmen fyller ett år!

Og prinsessen er tilbake! Etter gårsdagens noe spesielle jaktopplevelse på jordet var det en fryd å se henne på fellestreningen med klubben i kveld.

Vi hadde et flott opplegg med tre poster. Først en post med 2 enkeltmarkeringer med påfølgende dirrigeringer, altså slik at hun henta markering nummer 1, markering nummer 2, og så ble dirigert til sted 1 og sted 2. Carmen huska stedene godt, og det gikk fint å sende henne ut, altså selv om hun hadde henta en markering i mellomtiden. Riktignok måtte jeg jobbe litt for å få henne til å snu seg sammen med meg i riktig retning etter å ha henta markering nummer 2, men hun gjorde som jeg ba henne. Flinke Carmen!

Så trente vi dirigeringer hvor utlegger gikk og la ut mens hunden så på. Og vi bevega oss lenger og lenger fra området. Første gangen starta jeg med Carmen litt for langt unna, så vi måtte bevege oss nærmere. På slutten fikk jeg prøvd ut ”ut-kommandoen” mens hun var ute i feltet. Dette har jeg jo tidligere bare trent på veldig kontrollert og på 3-4 meters avstand fra henne. Det som var moro var at hun tok kontakt og spurte om hjelp og jeg brukte utsignalet. Da tverrvendte hun og fant dummyen. Hva den hunden kan!

På siste posten var vi fire ekvipasjer som stod i hvert vårt hjørne av en firkant. Så kasta vi for hverandre, henholdsvis inn i firkanten og på utsiden. Det kuleste med denne øvelsen var at det fungerte så fint å ha alle hundene løse, altså på tross av at vi selv kasta en dummy til en annen hund. Carmen hadde absolutt ingen idé om å knalle. Og hun var helt tyst hele tiden. Jeg ble kjempeimponert over henne!

Og jeg fikk gått masse fot med Carmen løs i skogen i kveld. Og det funker faktisk veldig bra. Hun går finere fot løs enn i kobbel, i hvert fall i skogen.

Avleveringene gikk faktisk veldig bra i dag, svært liten tendens til æresrunder.

12.04 Fuglehund

Innimellom kan det være interessant å prøve ut noe nytt, selv om det kanskje er litt på tvers av den filosofien en har. Det hender jo en blir overraska. Dagens tema er jaktlyst og jakt på egen hånd.

Vel, på kvelden la jeg ut på skogtur sammen med en kollega og hennes 11 år gamle labradortispe Silba. Carmen og Silba kjenner hverandre fra før og kjærligheten er gjensidig. Det er spesielt søtt siden Silba i grunn ikke er så begeistra for andre hunder. I dag begynte hun til og med å vaske og stelle med Carmen!

Vi begynte med å gå over et digert jorde for å komme inn i skogen, og der slapp vi hundene løs. Stor var min overraskelse da Carmen forsvant inn i sin egen lille jaktverden. Hun var nærmest uinteressert i Silba; - jeg er jo vant til at sammen med Karis hunder herjer Carmen mye med Ida og har fokus på det.

Kanskje Carmen med kjennskap til den mer bedagelige Silba ikke hadde noe håp om å ”få henne i gang”? Vel, Carmen for av gårde som en pil i alle retninger. Gjett om jeg angra på at jeg ikke hadde med tennisball, så kunne jeg fått trent stopp! Grmpf!

Hun kom suverent på innkalling med fløyta, tverrvendte uansett hvor langt unna hun var.

I skogen gikk begge hundene i bånd, og det var en liten utfordring å få Carmen til å gå pent. For å bruke Cesars ord, fanget hun definitivt opp en annen energi enn når Kari og jeg går tur med flokken. Min feil, selvsagt!

Vi prøvde oss også på en apporteringssituasjon. Jeg fant en fin gresstust og lagde et nærsøk for Carmen.

Så skulle Silba prøve seg på en markering, og jeg valgte å binde Carmen til et tre. Det satte hun ikke spesielt pris på. Da det etterpå ble Carmens tur gjorde hun noe helt nytt. Hun knalla så det sang før det var kasta noe som helst - raste fram til der Silbas tidligere markering hadde landa. Hm. Tydeligvis mer triggende å sitte og se på bundet - altså at JEG kasta. Sterk kontrast til gårsdagens totale avslapping. Men, det var nok det at jeg kasta som var den store forskjellen. Muligens i tillegg til den sinnstilstanden hun allerede var i.

Vi var ute i nesten 2 timer og på slutten ble det et nytt frislipp på jordet. Da raste Carmen av gårde rundt en sving og jeg kunne se at hun ble veldig oppmerksom på et eller annet. Jeg kalte henne inn og hun kom som et lyn på fløyta. Etterpå fant jeg ut at hun sannsynligvis hadde sett noen fugler. Dermed ble det i bånd over resten av jordet. Men, selv i bånd var hun i jaktmodus. Og ved synes av noen fugler på bakken et stykke unna gjorde hun et så kraftig byks i retrieverkobbelet at hun ødela festet til løkka.

Du verden! Dette var nye erfaringer. Jeg må jo bare si at jeg er SÅ glad jeg har hatt et veldig strengt regime på ikke å få rase rundt på egen hånd på tur. Det jeg så i dag tror jeg er en mild grad av hva hun kunne ha utvikla av atferd hvis hun hadde vært i fri dressur på dette. Og konklusjonen? Ja, det er selvsagt at dette får hun ikke gjøre mer av. Og dessuten at jeg ikke skal binde henne og kaste for andre. Da skal hun heller være med ut sammen med meg.

11.04 Fellestrening i Ås

Carmen

Mio

Ida

Sacco

Sudden

Gunda

Nuffa

FOR en kjempedag på trening. Jeg er så imponert over den lille hunden min at jeg omtrent er målløs! Ikke fordi hun er så flink til å apportere eller noe sånt. Hun henta ikke så mye i dag, og dessuten kan avleveringene absolutt bli bedre.

Nei, jeg er mektig imponert over hennes ro, tysthet og stadga. Med unntak av én gang, da en annen hund kom bort til henne i ”sitt og bli” situasjon, så var hun helt suveren i dag. Gikk fot overalt, som en liten prinsesse. Kunne legges overalt og bare BLE der uansett. Og da mener jeg uansett. Folk trente på linje like ved henne, med apportkaster, og jeg tok bilder. Og den lille hunden lå altså løs ikke mange meterne fra der stamplass var, og ymse bikkjer spant av gårde etter de lange markeringene.

Hun ikke så mye som tenkte på å løpe etter. Ofte la hun seg faktisk rett ut og sov! Vel, hun var kanskje litt trøtt etter i går. På den annen side var hun jo helt PÅ når hun skulle jobbe. Og altså helt AV når hun skulle slappe av.

Jeg er nummeret inntil 100% sikker på at hun ikke knaller på andres markeringer. Utrolig deilig å bare kunne gå fra henne, liggende løs like ved en annen løs hund, og bare forvente at der ble hun. Ikke verken gravde hun i jorda eller spiste strå heller; - hun bare slappa helt totalt av.

Dvs inntil vi var på vei tilbake til der vi hadde satt igjen sekkene, og hun fikk øye på et lite barn som var med en av de som trente. Da oppførte hun seg ikke fint i det hele tatt. Busta stod til værs, hun raste framover og gav hals. Huff! Bittesmå barn er veldig skummelt, synes hund. Jeg sa ganske kraftig fra til henne, selvsagt, at sånn oppførsel er helt uakseptabel. Vel, NOE må det vel være å pirke på med den ellers så perfekte hunden min, så jeg ikke blir altfor høy på pæra?!

Hjemme igjen etter trening var det en liten frøken som bare forsvant inn i buret sitt et par timer. Hun kom ikke fram selv om døra til hagen stod åpen og jeg holdt på ute med prosjekt forhøyelse av hagegjerde. Nå er oppdraget utført og hagegjerdet har blitt forhøya rundt hele.

Etter kveldsmaten forsvant Carmen inn i drømmeland igjen.