31.03 Sykkeltur!

I dag henta jeg sykkelen etter vårpuss og montering av springer og kjørecomputer. Jeg har selvsagt ikke tenkt å begynne å regelrett sykle med Carmen riktig enda. Men, starte litt smått og pent, venne henne til sykkelen, gå og trille sykkelen osv, tenkte jeg.

Å gå ved siden av sykkelen fiksa hun raskt, selv om hun holdt så god avstand som hun klarte i rekkevidden av snora på springeren. Så tenkte jeg at jeg må jo prøve å sykle litt, og se hvordan det går. I starten gikk det ikke i det hele tatt. Lille kenguru bevega seg i enorme sprett bortover og var tidvis ved min høyre skulder og stempla meg på overarmen med en pote før hun landa igjen.

Så jeg avslutta forsøket og gikk videre. Men, ved neste forsøk ramla polletten ned hos Carmen. Det var som hun samla all energien sin i én enste tanke: - FART! Borte var en hver interesse for å snuse eller undersøke ting i veikanten. Halen hennes som under ”fot” og ”her” er kledelig lav, stod rett ut, halsen strak og blikket retta langt framover.

Du verden som hun trakk! Jeg måtte bare konsentrere meg om å bremse, ikke minst for å komme meg av sykkelen innimellom. Hun holdt innbitt øye med sykkeldekket og det så ut som hun mildt sagt var innstilt på å vinne konkurransen om å komme først. På veldig korte strekninger slapp jeg bremsen og hun bare langa ut i strak galopp. Hun var antagelig overraska over at den tobente tregingen holdt følge med henne.

Vi tilbakela en distanse på 2-3 km, mesteparten i skritt hvor jeg trilla sykkelen og samtidig måtte holde den/henne igjen. Men, innimellom fikk hun altså løpe. Og det var tydelig at hun virkelig elska farta.

Hun fikk en type blikk jeg aldri har sett før. Det var som hun oppdaga noe helt nytt, en ny aktivitet, noe hun virkelig hadde stor glede av. Og det så ut som hun var ute på et oppdrag som hun tok svært seriøst.

På den ene siden var det veldig artig å se på at hun likte det så godt. På den andre siden var det litt skremmende at hun ble såpass ”vill i blikket”. Jeg stiller meg jo spørsmålet om det finnes noen negative konsekvenser for jakt-roen, altså om det er noe usunt med dette med tanke på jakttreningen.

Det var i hvert fall ingen trim for meg, behøvde ikke tråkke i det hele tatt.

Hjemme igjen var det tydelig at det hadde tatt på, så hun bare sov hele kvelden og måtte vekkes til kveldsmat.