Jeg har sagt det før - å ha hund er som å holde opp et speil.
En litt vel stressende dag på jobb, viste seg på ettermiddagsturen med Carmen. Hun ble litt kenguru og ble usikker i møte med en annen hund. Helt tydelig at hun leser små tegn på tilstedeværelse/fravær av ro hos den tobente. Eller, som Cesar snakker om; - energi. Hva slags energi kommuniserer en til hunden. Den var nok svak og usikker i dag, og det merka Carmen.
Vi møtte en kongepuddel - kastrert hannhund på turen vår i dag. Han har vi møtt før - i skogen. Veldig hyggelig både hund og eier. Men, Carmen var ikke akkurat så hyggelig. Hun busta og knurra. Eieren av puddelen var så grei; - tok seg tid til å stoppe opp. Så fikk Carmen sitte på avstand til hun hadde roa seg ned. Deretter fikk hun gå bort og hilse. Og da var hun jo helt trygg, og leken. Ville gjerne rase rundt med onkel puddel. Puddelen var for øvrig veldig tålmodig.
På kvelden dro vi på fellestrening på Ski. Var på en ny asfaltplass i dag, og avslutta med felles tur til jernbanestasjonen. En gjeng på ca 15 ekvipasjer med alle slags raser. Så formelig panikken i øynene på en av konduktørene på stasjonen - han trodde nok alle sammen skulle være med toget. Men, vi skulle bare trene på å stå på perrongen og se og høre togene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar