Bilde tatt av Kari på søndagens trening. Legg merke til at hundefører ikke har kontroll på fløyta.... :-)
På ettermiddagen tok jeg en tur i skogen like ved. Én ting jeg kunne konstatere var at skogen omsider var fri for skiløpere - HURRA! Ikke så rart, løypene var jo fulle av barnåler.
For øvrig fungerte det ganske bra å gå i skiløypene for der var underlaget hardt nok uten å tråkke gjennom snøen. Til dels lange, åpne strekninger også, som egner seg bra for trening. Så Carmen fikk gå fot, sitt og bli, og ble sendt på noen fremmadsendinger. Jeg hadde med tennisball som jeg brukte som fristelse uten at hun skulle hente den.
Det slår meg stadig vekk hvor utrolig myk og grei hun er. Hun er kjempeopptatt av hva det er jeg vil hun skal gjøre, også gjør hun det så godt hun kan. Hun hadde bare ett feilskjær i dag, og det måtte jeg nesten le litt av. Ballen lå et stykke unna. Jeg kunne formelig se hvordan tankene kveila i hodet hennes, og hun hadde så lyst til å løpe etter den, så hun tok sjansen og gjennomførte knallingen.
Selvsagt fikk hun bestemt beskjed om at det var feil, og hun tenkte ikke på å gjøre det flere ganger. Greit nok. Jeg har ikke en forknytt og fullstendig initiativløs hund. Men, jammen er det lite galt hun finner på!
På kvelden dro vi som vanlig på tirsdagstrening hos Follo brukshundklubb. Hilsesituasjoner, sitt og bli, passere langs de andre ekvipasjene. Og alt sammen med en stor variasjon av raser; - alt fra Berner Sennenhund til Schipperke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar