Bildene er fra jaktcupen igår.
I går på jaktcupen var det noen som kommenterte at Carmen var så veldig rolig og stille der hun lå i Jervensekken sin. Siden jeg er i det filosoferende hjørnet om dagen begynte jeg å tenke litt på dette med lyd.
Carmen var ganske ”sutrete” som liten. Hun pep og pistra både innendørs og utendørs; - det virka som hun kjeda seg fort. Jeg sammenligna med Betty som faktisk aldri pep på den måten. Betty gikk mer til krig. Enten var hun helt stille eller så var det hele pakka med bjeffing og protest.
Inntil Carmen var ca 4 måneder overså jeg all lyd, bare ignorerte. MEN, da det ikke forsvant begynte jeg med å reagere på all lyd innendørs. Og da det etter hvert forsvant inne begynte jeg også å reagere på lyd utendørs.
Og nå er hun altså SÅ stille og tålmodig både ute og inne. Hun venter veldig fredelig på å få komme ut mens jeg tar på meg diverse uteklær. Og hun er også kjempetålmodig når vi kommer inn og hun venter på meg i gangen inntil jeg sier at hun kan gå videre inn i huset. Hun slapper helt av og venter på mat. Hun er tyst når hun er på rommet sitt. Og hun er altså veldig fredelig ute når jeg forlater henne på et teppe eller i Jerven-sekken. Hun har også blitt nesten helt tyst når jeg står opp morgenen, mens hun venter på å få komme ut.
Og nesten uten at jeg har merka det har den utålmodige pipinga forsvunnet og en veldig tålmodig 11 måneder gammel hund er det jeg har. Supert!
Dette var dagen da jeg gikk 3 turer; - tror kiropraktoren min hadde vært fornøyd med meg. På tur nummer én gikk vi langs jernbanen, og la inn diverse momenter underveis. Gå pent, gå fot, med og uten kobbel, avlevering, innkalling, sitt og bli og nærsøk.
Litt utpå kvelden tok Carmen og jeg tur nummer 3; - en kveldstur sammen med en kollega og labradoren Silba. De to hundene kjenner jo hverandre fra før og gikk riktig så fredelig på tur sammen. Så fikk vi tobente en hyggelig prat også.
I går på jaktcupen var det noen som kommenterte at Carmen var så veldig rolig og stille der hun lå i Jervensekken sin. Siden jeg er i det filosoferende hjørnet om dagen begynte jeg å tenke litt på dette med lyd.
Carmen var ganske ”sutrete” som liten. Hun pep og pistra både innendørs og utendørs; - det virka som hun kjeda seg fort. Jeg sammenligna med Betty som faktisk aldri pep på den måten. Betty gikk mer til krig. Enten var hun helt stille eller så var det hele pakka med bjeffing og protest.
Inntil Carmen var ca 4 måneder overså jeg all lyd, bare ignorerte. MEN, da det ikke forsvant begynte jeg med å reagere på all lyd innendørs. Og da det etter hvert forsvant inne begynte jeg også å reagere på lyd utendørs.
Og nå er hun altså SÅ stille og tålmodig både ute og inne. Hun venter veldig fredelig på å få komme ut mens jeg tar på meg diverse uteklær. Og hun er også kjempetålmodig når vi kommer inn og hun venter på meg i gangen inntil jeg sier at hun kan gå videre inn i huset. Hun slapper helt av og venter på mat. Hun er tyst når hun er på rommet sitt. Og hun er altså veldig fredelig ute når jeg forlater henne på et teppe eller i Jerven-sekken. Hun har også blitt nesten helt tyst når jeg står opp morgenen, mens hun venter på å få komme ut.
Og nesten uten at jeg har merka det har den utålmodige pipinga forsvunnet og en veldig tålmodig 11 måneder gammel hund er det jeg har. Supert!
Dette var dagen da jeg gikk 3 turer; - tror kiropraktoren min hadde vært fornøyd med meg. På tur nummer én gikk vi langs jernbanen, og la inn diverse momenter underveis. Gå pent, gå fot, med og uten kobbel, avlevering, innkalling, sitt og bli og nærsøk.
Litt utpå kvelden tok Carmen og jeg tur nummer 3; - en kveldstur sammen med en kollega og labradoren Silba. De to hundene kjenner jo hverandre fra før og gikk riktig så fredelig på tur sammen. Så fikk vi tobente en hyggelig prat også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar