Morgenturen i dag langs den vakre frosne innsjøen, badet i morgensol. På vei tilbake til hytta fikk Carmen og jeg stadga-treningshjelp av en kråke. Den satt på gangstien foran oss og flytta seg ikke før vi var på to-tre meters avstand. Carmen hadde veldig lyst til å løpe etter og det hadde nok blitt noen knall hadde hun ikke hatt kobbel på.Vi dro av gårde en halvtimes tid nordøstover til Wij, der kurset skulle være. Veldig hyggelig å treffe hele gjengen igjen.
Vi begynte med en runde med å hilse på instruktøren med hunden i fot. Deretter tannvisning. Carmen trengte en liten påminnelse om å bli sittende når inspektøren hilste på meg, men så gikk det bra.
Så tok vi en felles innkallingsøvelse. Lagde en allé av ekvipasjer, satte hunden sitt og bli i den ene enden og gikk til den andre enden. Så kalte vi inn, og hunden måtte løpe gjennom ”alleen” og til oss. Carmen løp litt langt - til de folka som stod bak meg, men kom fint til meg etter å ha korrigert henne. Ellers var selvsagt utfordringen å bevare hundens oppmerksomhet når andre hunder løp forbi. Med ett unntak gikk det fint med Carmen. Jeg fikk raskt hanka henne inn igjen den ene gangen hun hadde lyst til å slå følge med den som løp forbi.
Deretter delte vi oss i tre grupper resten av dagen. Før lunsj hadde vi tre ulike øvelser. Vi trente sitt og bli med tre hunder på linje. Så fikk førerne beskjed om å være litt ”apekatt” og utfordre hunden. Jeg prøvde meg på å løpe fra Carmen, sette meg på huk og finne noe interessant på bakken, hoppe litt og gå rundt henne. Til slutt trilla instruktøren en ball forbi hundene. Alle unghundene oppførte seg veldig bra.
Post 2 var innkalling med forstyrrelse. Hunden i sitt og bli og instruktøren frista med en boks med godis. Første gangen løp Carmen bort til instruktøren og trengte litt overtalelse for å komme til meg. Andre gangen forsterka jeg innkallingen ved å løpe av gårde, og da kom hun som en kule. Etterpå var det dummy som ble brukt som forstyrrelse; - det var ikke så vanskelig som godis for Carmen. Øvelsen her var først og fremst for eierne - å bare forsterke positivt. Vi fikk altså ikke lov til å si nei. Dette med tanke på myke hunder som kanskje ikke ”tåler” å få nei på feil apport. Altså i en tenkt setting i framtiden hvor hunden skal komme hjem og ikke hente en fristende apport på veien.
På den siste posten var det fotgåing på linje. Først hadde jeg Carmen i bånd, men ganske raskt lot jeg henne gå fri. Vi brukte den trange veien, så det var tett mellom ekvipasjene. Så gikk vi sakte framover. Carmen fulgte meg veldig tett (takket være mye godis?). Deretter øvde vi på høyrevendinger og venstrevendinger. Hunden må jo kunne beherske begge deler - med tanke på fremtidige Walk ups. Viltet kan falle både til venstre og høyre for linja.
Lunsjpausen i det fantastske været var jo bare deilig. Sola varma og praten gikk - om hund og hundetrening. Blant annet snakka vi om dette med hvordan hunden skulle gå på tur - altså et tema jeg har vært veldig opptatt av i det siste.
Etter lunsj var vi fortsatt i tre grupper og trente linjetag i hvert vårt område. Hundene på min gruppe fikk prøvd seg på tre strekninger i skogen. Carmen var flink til å vente med å gå til hun fikk kommandoen. På den første strekningen var det lagt ut tre dummies, og hun strevde litt for å finne mer enn én. Da instruktøren gikk ut i terrenget gikk det bedre. Hun har jo knapt trent på dette, så hun er fersk på øvelsen. Utfordringen er innkomsten og avlevering - hun har en tendens til å ville løpe forbi.
Instruktøren konkluderte med at jeg kan jobbe med kroppsspråket. At det sannsynligvis vil fungere bedre hvis jeg passer på å stå oppreist, kanskje til og med litt bakoverlent, og ikke lene meg framover. Men, samtidig holde en hånd opp for å bremse henne de siste meterne. Flere ganger gjorde hun det for øvrig helt riktig også, med å sette seg foran meg og avlevere pent. Dessuten hoppe hun ikke en eneste gang i apporteringssituasjonen og hun gikk fint inn på fot etter å ha avlevert.
Etter noen fine timer i sola vendte jeg tilbake til hytta til en avslappende ettermiddag. Carmen var dødstrøtt og snorksov i biabedden sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar