GODBITER ELLER IKKE
GODBITER?
Ja, her er det delte
meninger blant de som trener retrievere. Jeg tror det gjøres mye feil når en
belønner med godbiter, det er jeg selv skyldig i. Utfordringen er timingen.
Men, med riktig timing, kan en få til veldig mye bra.
Nå for tiden øver Clara
og jeg på at hun skal sitte stille foran meg og bevare roen med alle bena i
bakken, uten å kaste seg etter hånda mi SELV OM hun får godbiter. Og så skal
hun bevege seg mot meg, med alle fire bena i bakken og ikke gå banans SELV OM
hun får godbiter. Det er enklere for henne å bevare roen når hun sitter stille
enn når hun skal bevege seg mot meg.
Også skal jeg time
belønningen, mens hun er i bevegelse. Hun skal ikke hoppe og sprette og heller
ikke prøve å gnage godbiten ut av fingrene mine. Dette blir altså en form for
omvendt lokking. I det øyeblikket hun trekker hodet litt unna (bare litt) skal
belønningen komme. Trikset er å få henne til å forstå at det ikke lønner seg å
hoppe, kaste seg fram eller gnage på meg, men å følge etter med nesa inntil
hånda mi uten å prøve å få tak i godbiten.
Joda, det kjennes innimellom
som jeg er med i en mislykka aerobics-time – og ikke klarer å holde orden på
armer og ben. Men, jeg gir meg ikke. Og jeg ser at lille hunden tenker og
bevisst trekker snuta litt unna oftere og oftere.
Når vi holder på med
dette trener vi egentlig på to ting. Det ene er forløperen til at hun skal gå
fot, nemlig et ønske om å være hos meg, der jeg er. Det andre vi trener på er å
håndtere belønningen. Det lønner seg ikke å stresse og mase for å få
belønningen, det lønner seg å være kul og avslappa. Nå er belønningen en
godbit, men i framtiden blir belønningen en apport.
---
Hva har vi gjort i dag?
I dag har jeg ikke
følelsen av å ha gjort stort, men det er bare fordi det ikke har vært så mye på
programmet med Clara. Faktisk har jeg både gjort rent leiligheten (joda, Clara
ville gjerne hjelpe til) og måka snø i hele hagen (ja, Clara ville gjerne
hjelpe til med det også).
Jeg orker ikke tanken på
mer is i hagen, så nå er planen å møte nye snøfall med å måke snøen ut på utsiden
av hagen.
Vel, fikk i hvert fall
brukt snøen til NOE, - nemlig tur på det sådde jordet i nærheten. Der går det
jo ikke an å bevege seg når det er barmark. Først la Clara herje rundt med en
leke, og så trene Joy mens Clara tok ettermiddagsluren på soverommet (altså i bilburet).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar