17.03 Snøvær og kveldskurs

 

Clara på kurs

Noen refleksjoner i dag også.

BLI LIGGENDE PÅ PLASSEN SIN OG FINNE ROEN

Dette har jeg skrevet om tidligere. Og jeg tenker at jeg må legge til at denne treningen kombinert med at det er mat på gang, er veldig vanskelig. Spesielt frokosten, for da er det lenge siden Clara har fått mat, og hun er kjempesulten. Her gjelder det altså å skynde seg langsomt, og ikke gjøre det for vanskelig for henne.

Kriteriet for servering av frokost er mindre strengt enn de andre måltidene. Jeg er fornøyd bare hun holder seg i hundesenga sammen med Joy. Og akkurat i dette tilfelle må jeg legge henne tilbake i senga flere ganger enn ellers.

SAMMEN I HAGEN

Det er litt akrobatikk involvert når jeg skal komme meg ut med valpen på morgenen.  Hvis jeg bare setter henne ned på gulvet, tisser hun inne. Og jeg sover jo ikke akkurat i klær og sko som passer til å gå ut i kuldegrader og snøvær.

Selvsagt kunne jeg båret henne bort til døra, sluppet henne ut, og latt det stå til og SÅ kle på meg. Men, i tillegg til at jeg helst vil få med meg OM hun tisser, så vil jeg ikke at hun skal være ute uten tilsyn. Hagen er inngjerda, så hun kommer seg ikke ut. Men, jeg bor i et tett boligområde og det er mange ting som skjer i nabolaget. Jeg tar ikke sjansen på at noe skal skremme henne og jeg ikke er der, eksempelvis en katt som har kommet seg inn i hagen, unger som løper skrikende forbi osv.

Jeg vil altså ikke at hun skal bli redd, ikke at hun skal få noen uvane med å varsle/bjeffe i hagen. Her, som med flere andre nevnte ting (ikke ødelegge gjenstander, ikke tisse inne), gjelder det at hunden får mange gode bilder i hodet, og ikke uønskede. Siden de er så matglade disse labradorene, er det lurt alltid å ha noen godbiter i lomma. Så, kan jeg strø om meg med dem hvis hun skulle bli litt bekymra over et syns/hørselsinntrykk hun får ute i hagen.

Det er i det hele tatt viktig for meg å være valpens støtte og trygghet – en som alltid er parat til å beskytte henne mot alle potensielle farer. Jeg vil hun skal føle seg helt trygg når jeg er i nærheten.

Og det er viktig for meg å unngå bjeffing. Når en bor tett innpå andre mennesker er det mye av hundeholdet som må handle om å vise hensyn – så blir en ikke upopulær i nabolaget.

VEKT OG MAT

Da jeg henta Clara veide hun hos oppdretter 5,5 kg. Jeg veide henne i går til 5,8. Rart å tenke på at hun veier mer enn dobbelt så mye som Petra gjorde på omtrent tilsvarende alder (hun veide ca. 2,8 kg ved 9 ukers alder, og var altså undervektig).

Jeg tror alle jaktlabtispene mine har veid mellom 4 og 5 kg ved henting, altså med unntak av Petra. Peder veide like mye som Clara. Clara er med andre ord en ordentlig «godklump». Hun er veldig glad i mat, MEN, jeg synes jeg ser antydningen til at Joys mat (Vom og hundemat) er mer fristende enn hennes eget oppbløtte tørrfôr. Nå har jeg uansett tenkt at Clara skal få en diett som består delvis av tørrfôr og delvis av Vom og hundemat, men akkurat disse første dagene har jeg brukt til å overgangsfôre fra det hun var vant til hos oppdretter til Eukanuba, som jeg bruker. Men, i løpet av helgen skal jeg introdusere Vom og hundemat, og det tenker jeg kommer til å bli populært.

-----

Hva har så skjedd i dag? For det første sov lille valpen helt fra vi la oss, litt over midnatt, til nærmere 07 på morgenen. Hvis det fortsetter på denne måten, blir jeg nødt til å stille vekkerklokke når jeg begynner på jobb, for det går jo ikke an å satse på at Clara skal gjøre vekkerklokke-jobben. Hun er fortsatt veldig fredelig og stille på natta. Sover og sover like ved ansiktet mitt. Og Joy holder fortet ved fotenden av senga.

I løpet av dagen har Clara vært med meg ut på to runder med noen minutters snømåking. Det synes hun var greit en kort stund før hun løp til døra og ville inn igjen. Skjønner henne godt, jeg ville i grunn inn jeg også – helst stikke hodet under et teppe og late som det ikke BØTTER NED MED SNØ I MIDTEN AV MARS!!?!

I dag har jeg faktisk vært på jobb en drøy time – dvs. – med på et Allmøte på Teams. Det funka fint, siden jeg fikk tima Claras tissepauser til før og etter møtet.

Det ble ingen vanlig tur akkurat i ettermiddag (stakkars Joy, håper du kan tilgi meg). Vi skulle nemlig av gårde på kurs med Eva Bodfält. Første del nå i kveld og fortsettelse i morgen.

I kveld var temaet for den to timer lange forelesning: Slik blir du en hundemagnet. Hvordan skape en god relasjon mellom hund og eier og hvordan få hunden til å ønske å følge eieren. Hvordan øke hundens samarbeidslyst, lære hunden å være rolig og gi ulike former for belønning. 

Spenningsmomentet var selvsagt å ha med Clara på dette. Jeg tok med Joy også i bilen. Tror det er enklere å få Clara til å føle seg trygg i bilburet når Joy er med. Jeg tok altså Clara med meg inn i lokalet hvor det samla seg noe sånt som 50 tilhørere.

Må si jeg er imponert over lille valpen som var med på to-timers foredrag og stort sett sov eller lå stille og tyst gjennom to timers foredrag med Eva Bodfält, kun avbrutt av en liten tissepause. Først lå Clara i fanget mitt, men det ble tydeligvis litt for varmt etter hvert. Så, dermed flytta vi begge ned på gulvet. Hun slappa skikkelig av og virka ikke det minste bekymra over en sal full av fremmede mennesker. Det er så deilig å ha en så trygg valp.

Etter foredraget ble det nok en lufting i regn og kulde. Og siden Clara hadde på seg det strikkede dekkenet sitt, ble selen for tight. Dermed ble det å bruke retrieverkobbel for første gang. Det gikk overraskende bra. Og hun klarte til og med å bæsje i kobbel – ikke verst.