LA VALP VÆRE VALP
De av dere som følger meg,
har sikkert fått med dere at jeg misliker sterkt bruk av begreper i diskusjoner
uten å definere dem. Her er ett av de jeg misliker aller mest å bruke uten å
definere: «La valpen være valp!». I denne oppfordringen ligger en anklage om at
den en diskuterer med gjør noe galt, noe helt fryktelig. En lar ikke valpen
være seg selv. Hva er det da en lar valpen være? Et menneske? En katt? En mobiltelefon?
Det jeg tror folk ofte
mener er at en behandler valpen som om den skulle vært en voksen hund. En
fratar valpen barndommen, på en måte. Men, innholdsmessig er vi jo akkurat like
langt, hvis vi altså skal diskutere eller veilede. For akkurat HVA er det som
skiller en valp fra en voksen hund og som gjør at vi må la den være som den
er?! Det er først når vi definerer DET at dette utsagnet om å la valp være valp
blir til noe nytte.
Søvn
Ok, la oss prøve. En valp
trenger mye mer søvn enn en voksen hund, og mindre «aktivisering» (ja, der er nok
et begrep å definere, men det får bli en annen gang). Dette betyr at vi lar
valpen være valp ved å sørge for at den får sove mye. Dette høres kanskje
enkelt ut, men det er stor forskjell på valper. Og ikke alle sover «av seg
selv» like naturlig. Likevel, her gjelder det å gjøre en innsats.
Jeg jobber, som dere vet,
med døgnrytme. Er bevisst på at formiddagen, fra etter frokost i 8-tida, til
lunsj i 12-tida skal være et sove-pass. Siden jeg er sikker på at det er
lettere å sovne hvis en ligger i en hundeseng enn om en raser rundt med lekene
sine eller prøver å egle seg inn på den voksne hunden, så fjerner jeg
fristelser. Tar bort leker og stenger den voksne hunden ute fra valpens område.
Hvis valpen likevel suser rundt, legger jeg henne i fanget og venter med å
legge henne i senga til hun er blitt helt rolig/sovner i fanget mitt. Rett og
slett hjelper henne til å slappe av.
Videre bruker jeg bilburet
bevisst. Hun har blitt ganske god på å slappe av og sove der. Så, da kan jeg etter
en liten tur med valpen, legge henne «til soving» i bilburet mens jeg tar ut
Joy.
Så prøver jeg å få til at
vi sover 7-8 timers natt, og dette har så langt gått kjempefint. Clara våkner
først etter litt over 6 timer og kan også sove videre etter en tur ute.
Konsentrasjonsevne
En valp har mye mindre
konsentrasjonsevne enn en voksen hund. Derfor må vi være nøye med å trene veldig
kort tid av gangen, og heller legge inn mange og korte økter i løpet av en dag.
Jeg teller rett og slett. Nå for tiden trener jeg på at Clara skal sitte pent
foran meg. Vi tar fem repetisjoner, en liten pause med kos og fri, så nye fem
repetisjoner, nytt friminutt og så fem avsluttende repetisjoner. Dette tar ikke
mange minuttene, og så går det en stund til vi prøver neste gang.
Det er viktig ikke å falle
for fristelsen til å trene «enda en gang» og dessuten være observant på
signaler som viser at valpen har fått nok, er trøtt osv. Valpen får være valp
ved kun å måtte konsentrere seg en kort tid av gangen.
Lavere krav
En liten valp kan nesten
ingen ting og skal selvsagt ikke kunne det heller. Så, åpenbart tilpasser jeg
mine forventninger til hva den skal få til – nettopp til at det er en valp og
ingen voksen hund. Kriteriene er mye lavere enn for en voksen hund. Jeg er
kjempefornøyd med at lille Clara klarer å sitte stille i to sekunder foran meg
og ta kontakt. Hun får lov å være valp ved å gjøre øvelsen på sitt nivå.
HVA DET IKKE BETYR Å VÆRE
VALP HOS MEG
Slippe å gå i bånd
Noen har det sånn at en
valp får lov til å være valp ved ikke å gå i bånd til den er x antall måneder.
Sånn kan en selvsagt ha det hvis en bor så øde til og har så stor eiendom at
valpen har mer enn stort nok område å ferdes på ved bare å suse rundt på tomta.
OG en ikke er belemra med at noen setter krav til at hunder skal gå i bånd (slik
de som bor i en by må forholde seg til). Vel, så øde bor ikke jeg. Jeg
protesterer på at å få lov til å være valp skal defineres som å gå uten bånd.
En sånn framgangsmåte,
altså et krav om en båndløs valpetid, ville for meg betydd at jeg ikke kunne ha
en valp. Jeg bor i et tett boligområde hvor det er et krav for å få lov å ha
hund at den alltid skal være i bånd. Det er 50-60 meter fra leiligheten min
til parkeringsplassen med bilen. Enten må jeg bære valpen, eller den må faktisk
gå i sele (jeg bruker sele i starten, før valpen har lært å gå i kobbel). Min
egen tomt er akkurat rundt leiligheten – ca. 100 kvadratmeter. Altså en altfor
liten «eiendom» til at dette er stort nok i månedsvis for en valp. Jeg tar
dermed valpen i bilen og kjører til skogen.
Slippe husregler
Det er ikke «fri
barneoppdragelse» hos meg. Siden hundene bor med meg i leiligheten, og ikke i
kennel, må de faktisk lære å oppføre seg innendørs. Det betyr at det er en del
ting det er forbudt å gjøre, enten en er valp eller voksen. F.eks. er det ikke
lov å bjeffe, bite i stykker ting (ja, kompostgrinder til tross, enkelte deler
av inventaret er jo tilgjengelig) eller rase rundt som en gal. En del av det å
få være valp innebærer at det er lov med barnslig «galskap», og det får den
selvsagt lov å leve ut på de mange, mange gangene i løpet av dagen vi er ute. Valpen
får lov å rase rundt utendørs - i hagen eller i skogen, men ikke inni
leiligheten min.
Slippe trening
Ja, dette begrepet «trening»
har jeg skrevet om tidligere. I dag, tenkte jeg å gå nærmere inn på den type
trening som er mer «jaktrelatert». Noen oppfatter at nettopp den form for
trening skal en vente med til valpen er kanskje 6-7-8 måneder gammel. Fram til
da får valpen lov å være valp ved at den altså ikke «blir utsatt» for noe jaktlig
opplæring. Det skal visstnok stresse valpen å utsettes for jaktlig opplæring/trening
for tidlig.
Her tror jeg nok en gang
det er et poeng å stoppe opp og se på hva slags innhold en legger i de ulike
momentene i jaktlig trening. Akkurat hvordan er det en gjør når en trener for
eksempel fot? Bare for å forklare hva jeg mener, tar jeg et ekstremt eksempel
for å sette det på spissen. Hvis en tenker seg at fot-treningen består i å ta
valpen i bånd og med rykk i kobbelet bryskt forlange at den skal underkaste seg
og gå underdanig på vår venstre side, så er jeg helt enig i at det vil være
vanvidd å utsette en 2-3 måneder gammel valp for noe sånt. (For meg ville det
være det ikke vært aktuelt uansett alder på hunden.)
MEN, hvis fot-treningen
består i å venne valpen til at å være ved mitt venstre ben er det beste stedet
i verden. Der vanker ros, kos og godbiter, så der lønner det seg å være. Det
lønner seg å sitte der lugn og uten stress. Det lønner seg å flytte med enten
den tobente tar et skritt fram, til siden eller bakover, og denne treningen
foregår noen få minutter av gangen. Det lønner seg å oppsøke den venstre foten
når vi er ute på skogtur. Det lønner seg å holde rette posisjonen, selv om det
skulle være forstyrrelser. Ja, da tenker jeg at dette er da virkelig ikke en
stressende opplæring. Jeg tror ikke det er stressende å institusjonalisere en
plassering ved mitt venstre ben så tidlig at valpen «ikke vet om noe annet».
Tvert imot.
BARNEHAGE KONTRA
GRUNNSKOLE
Jeg tenker på valpetida
litt sånn som japanerne tenker på barnehagen (ja, jeg er jo oppvokst i Japan og
har med meg litt fremmedkulturell bagasje). Barnehagen er til for å skape gode
vaner, få opplæring i den tye kompetanse en trenger for å lære noe. Den type
kompetanse en trenger år en begynner på skolen. Sitte stille, høre etter, vente
på tur osv.
Det er en god forberedelse
til målretta jakttrening at en valp har lært lugn, ro og tålmodighet, og klarer
å håndtere en belønning uten å gå bananas. At valpen trives med å være i
fotposisjon, er trygg på å sitte stille og forstår basic fløytesignaler. At valpen
er vant med at vi stryker og tar på den, at den har fått en god relasjon med
eier basert på samarbeid, trygghet og respekt. Alle disse tingene er gode
forberedelser til jakttreningen.
Istedenfor brått å få en
brysk tilrettevisning om hvor fot er ved 7 måneders alder, kan den fot-trente
valpen kjenne igjen den trygge fot-posisjonen når vu kommer til apporteringstreningen.
Bare for å fortsette å bruke det tidligere eksempelet.
---
Hva har vi gjort i dag?
Formiddagen ble litt annerledes enn vanlig, siden den tobente måtte til legen
og få satt dose 3 av vaksine mot flåttbåren hjernehinnebetennelse. Da måtte jo
Clara være med i bilen, så hun fikk trent på å være alene i bilburet i 30-40
minutters tid. Håper forresten dere som leser bloggen sørger for å være TBE-vaksinert
(Tick Born Encephalites) hvis dere befinner dere i områder med flått som bærer
på denne sykdommen. Nå som jeg er vaksinert tre ganger, behøver jeg ingen ny
dose før om tre år.
Det var drittvær og underlag
i dag også. Regn og altså fortsatt is og snø. Heldigvis smelter det nå som det
er varmegrader og regn, men det er jo mye som skal forsvinne…
Etter felles skogtur med
begge hundene (hvor Joy fikk trene litt på sitt og bli mens Clara og jeg gikk
litt på avstand og undersøkte nedfallstærer og tuer, fikk Clara være alene i
bilen mens jeg trente med Joy. Så gikk turen til dyrebutikken for å handle mer valpefor
(vom og hundemat) og tyggeben til Clara. Clara fikk sitte på armen og være med
inn i dyrebutikken. Claras første erfaring med shopping!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar