16.03 Skikkelig lei snø og kuldegrader

Sjekk kroppsspråk og kommunikasjon mellom Joy og Clara!

Clara er så heldig å ha fått låne denne fine genseren fra en venninne av meg :-)

MER OM DØGNRYTME

Jeg fortsetter å jobbe med døgnrytme. Opplever Clara som så mottagelig for signaler og såpass trygg i sine nye omgivelser at det enkelt går an å styre aktivitetsnivået hennes. Så, fra og med i dag gjør jeg mer tydelig forskjell på tiden før og etter lunsj. Som jeg skrev i går ønsker jeg meg at hun sover på formiddagen. Dette er både enklere og vanskeligere å få til når jeg har voksne Joy sammen med henne.

Her må jeg ta med en beskrivelse av Joys tilnærming til Clara. Jeg har aldri tidligere opplevd at den voksne hunden har vært så interessert i og positiv til valpen. Joy kan gjerne leke med Clara i lange perioder av gangen. Og hvis jeg stenger Joy vekk, med en tanke om at hun skal slippe å være oppdrager og biteklut en tid, så venter hun bare på å slippe ut til Clara igjen. Selvsagt er det motsatte tilfelle også - altså at Clara vil dit Joy er.

Så, jeg har grubla på dette i dag – at det virker å være vanskeligere å få til et «sovemiljø» når begge hundene er på samme sted. Og har kommet fram til at dette må jeg kunne bestemme over – altså at jeg ikke vil ha noe herjing på formiddagen. Så, på formiddagen i dag testa jeg ut å konsekvent avbryte all lek, enten ved å vennlig, men bestemt legge Clara i sin egen seng eller ved å ta henne på fanget. Dessuten fjerna jeg alle lekene under dette formiddags «passet». Og det fungerte kjempefint. Etter frokost og lufting i 8-tida, har Clara for det meste sovet eller funnet seg i å ligge pent i senga si/på fanget – kun avbrutt av 3-4 tissepauser før lunsjen klokka 12.

ØVELSE GJØR MESTER

Både for to- og firbente gjelder at vi blir bedre når vi trener på noe. Ja, hvis vi trener på noe vi har anlegg for, kan vi bli skikkelig gode. Dessuten vet vi at hunder «ser verden i bilder». Begge disse forutsetningene utnytter jeg når jeg jobber med at valpen ikke skal ødelegge ting. Det er jo raseforskjeller, og det er bare å innse det – labradorer har ofte medfødt talent for å ødelegge ting. Og hvis de får anledning til å trene og skaffer seg bilder i hodet av skumgummimadrasser som «eksploderer», tregjenstander som flises opp, bomullstrekk som rives fra hverandre – ja, da er det stor sannsynlighet for at de blir eksperter og vil gjenta atferden.

Jeg tenker at dette blir som alt annet vi trener på (gå pent uten å dra i kobbelet, ikke tigge ved bordet, ikke bjeffe i hagen osv.). Det gjelder å unngå de der bildene av atferd vi ikke ønsker, og skape mange, mange bilder av den atferden vi vil ha. Og hvis vi bare kan få til en periode uten ødeleggelses-bilder, så blir sannsynligheten for ødeleggelse mindre og mindre.

Lar vi hunden oppleve å leve ut ødeleggelse av skumgummi, trelister, tekstiler osv. (og de har helt klart preferanser), så øker vi deres kompetanse på å ødelegge nettopp dette. Jeg har selv opplevd «fotograferingens styrke» med en tidligere valp som takket være iherdig overvåkning kun fikk ødelagt én eneste ting. En hardplastseng hun tygget et hjørne av. Et halvt år etterpå (uten å ha ødelagt noe annet i mellomtiden) var hun innestengt på et rom med interessante gjenstander som biabed, stressless og bomullsdyne – OG en hardplastseng. Gjett hva – hun gnagde på nettopp hardplassenga – det var det ødeleggelsesbildet hun hadde i hodet.

Så er jo familie- og boligsituasjonen forskjellig. Hos meg er det bare meg og hundene som bor – i en liten leilighet. Siden jeg er alene kan jeg bestemme helt selv, på den annen side får jeg ikke hjelp av noen heller. Jeg er alene om å passe på valpen 24-7.

I tillegg til totalt fravær av rot der valpen har tilgang, er mitt store «våpen» i kampen mot ødeleggelse kompostgrinder. Jeg HAR et stort bur også – som jeg kan sperre valpen inni hvis det skulle være absolutt nødvendig. Hvis jeg f.eks. skal ut av leiligheten og ikke kan ta valpen med meg. Men, buret i leiligheten bruker jeg veldig sjelden, fordi den lille valpen stort sett heller er med i bilburet hvis jeg skal ut.

Jeg gjerder altså alt farlig og ulovlig inn med kompostgrinder. Det betyr at valpen har tilgang til kjøkkenet og halve stua. Møblene som står langs veggene i valpedelen av stua er også skjermet med kompostgrinder. Ingen ledninger eller gardiner er tilgjengelig.

Det er ikke bare for å slippe ødeleggelses-kompetanse jeg gjør det på denne måten. Det er også for å unngå konflikter.

UNNGÅ KONFLIKTER

Jeg prøver å unngå konflikter med den lille valpen. For det første ønsker jeg ikke en hverdag som består av «fy og nei». Men, jeg er også sikker på at det er ødeleggende for rollene trygghet og samarbeid i relasjonen vår, hvis valpen skal oppleve at jeg korrigerer den stadig vekk. Det er mer enn nok situasjoner i hverdagen en må ta tak i uansett, om en ikke i tillegg skal legge opp til å ta konflikter. Jeg har altså ikke tro på å legge fram diverse forbudte ting som «feller», for så å korrigere valpen for å tygge på en sko eller en fjernkontroll.

Min erfaring er at valper som aldri får oppleve å tygge på en gardin, ledning eller stolben, veldig raskt totalt mister interessen for slike gjenstander. Så gjelder det å gradvis fjerne kompostgrindene ut fra hva slags tillit en kan gi valpen.

RENSLIGHETSTRENING

Jeg har aldri tidligere hatt valp som har vært født så tidlig på året (13. januar). Peder var født 2. februar og Petra 9. februar. Temperaturen var høyere i mars i 2013 og 2020 og det var snøfritt da jeg henta de to februar-valpene i begynnelsen av april.

At det både er kaldt og fullt av snø og is i hagen min, gjør det veldig mye vanskeligere å renslighetstrene valpen. Clara synes, akkurat som meg, at det ikke er noe stas å fryse. Siden det ofte haster å komme ut, har jeg alltid begrensa med tid på meg til å få på meg klær og skotøy. Det resulterer i at jeg fryser ofte og mye nå om dagen – og jeg hater kuldegrader, snø og is enda mer enn tidligere, hvis noe sånt i det hele tatt er mulig. Nå vil jeg ha varmegrader og barmark!

Jeg er litt nerd og liker å dokumentere alt mulig. Derfor har jeg for tre tidligere valper dokumentert hvor mange ganger de tisser i døgnet. Den første uka i nytt hjem tisser de ca. 24 ganger pr døgn. Siden de sover i mange timer på natta, betyr dette at på dagtid tisser de med ca. 3 kvarters intervaller. Det er OFTE å måtte gå ut i snø-kuldegrader-helvete….. Det er veldig mange ganger i døgnet jeg må fryse.

Renslighetstrening handler, på samme måte som anti-ødeleggelsestrening, om å gi valpen mange erfaringer på å gjøre det riktige (tisse ut)e og få erfaringer på å gjøre feil (tisse inne). Jeg kan røpe at på de få dagene som har gått siden jeg henta Clara har hun tissa inne flere ganger enn flere valper til sammen tidligere gjorde i hele valpetida. Det er selvsagt absolutt ikke noe galt med Clara, - bare med den skrekkelige årstida!

Å kjøpe valp er som kjent ikke som å kjøpe ny bil eller sofa, og bestemme leveringstid. Jeg er klar over at jeg har et ganske snevert tidsintervall på når jeg ønsker valpen min skal være født – helst begynnelsen av februar – medio april. Jeg var klar over at jeg tok en «sjanse» denne gangen, men hadde håpa på at det fra medio mars skulle bli som de tre siste årene – barmark og varmegrader.

HVERDAGEN MED VALP

Til slutt i dagens refleksjoner – litt om hvordan hverdagen er. Det er omtrent en fulltidsjobb å ha en så liten valp. Heldigvis har jeg fri fra jobb akkurat nå, og heldigvis er Clara veldig enkel til valp å være

Det gjelder å følge med hele tiden, og stadig vekk må jeg avbryte det jeg driver med. Det ligger nesten hele tiden et spor etter noe jeg har begynt på rundt i heimen. Mat jeg nesten rakk å sette i kjøleskapet. Klær jeg nesten rakk å legge i vaskemaskinen. Senga jeg nesten rakk å re opp osv. Dessuten er det ofte de underligste ting som ligger på benker og bord utenfor valpens rekkevidde. Det kan gjerne gå utpå formiddagen når det går opp for meg at jeg verken har rukket å pusse tenner eller gre håret. For ikke å snakke om å dusje.  Nei, en hel del gjøremål må bare skyves på.

Uheldigvis lager temperatur og føreforhold problemer for meg når det gjelder min «vanlige» måte å ha en bitteliten valp på. Jeg vil helst være mye i skogen med valpen. Bare sitte ned og gjøre ingenting. Men, det er jo avhengig av at vi ikke fryser og at det går an å ta seg fram.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å heie på varmegradene og ønske at elendet med snø og kuldegrader forsvinner asap.

----

I dag fikk jeg altså låne genser til Clara, så vi tok sjansen å bevega oss ut på jordet i den elendige snøen og vinden. Clara fikk søke litt etter godbiter mens jeg prøvde meg som fotograf av genserhunden.