08.03 Sofalevering til en sterk kvinne 8. mars

Ny sofa har lenge stått på ønskelisten her, siden den gamle for flere år siden begynte «å gå opp i limingen». Dvs. kunststoffet (PVC?) som dekket ikke-slitedelene, altså det som ikke var hud, prellet av. Hvor store skadene var kom først fram da jeg demonterte sofaen.

Den gamle sofaen så ikke så verst ut på avstand, men....

Vel, jeg reiste rundt på flere møbelvarehus mens det var salg i januar/februar. Og da jeg hos Skeidar satte meg i Ekornes Stressless Emma var jeg «solgt». Den var bedre å sitte i enn noen annen sofa jeg hadde prøvesittet. Heldigvis for meg var det 30% avslag og det var en liten sofa jeg skulle ha.

Men, først måtte jeg jo få fjernet den gamle, noe jeg gjorde i helgen som var. Det er mye som går, når en bare vil, selv om en er alene om prosjektet. Jeg demonterte og slepa/rulla de to sofadelene ut av heimen. Og klarte å få plass til én del av gangen i bilen (som for anledningen var tom for hundebur). Dermed ble det to runder til avfallsmottaket.

Det knytta seg stor spenning i dag til leveransen av den nye sofaen. Den skulle bli levert «mellom 16 og 21», med telefon en halvtime før. Greit nok, jeg avspaserte litt og sørga for å få gått tur med Joy i god tid.

Kl. 16.15 kom sofaen. Ikke mindre enn tre karer som bar inn de to eskene. Jeg så umiddelbart at dette ikke KUNNE være hele sofaen, og kommenterte dette. Men, de hadde bare fått beskjed om å ta med to pakker til meg.

Vel, jeg pakka opp rett etter at de dro, og selvsagt mangla halve sofaen. Telefon til fraktemannskapet, men da ble jeg henvist til lageret. Fraktefolka hadde ikke noe ansvar for hva som var med i bilen. På lageret sa de at sjåføren hadde glemt å ta med en av pakkene, men den skulle bli levert, ja, nettopp – en eller annen gang før 21.

I sånne stunder savner jeg Fedrelandet mitt og forbanner pottit-Norge. Noe sånt hadde aldri skjedd i Japan. Hvis jeg hadde sagt til fraktefolka at noe manglet hadde de straks undersøkt saken, funnet ut at en del var glemt på lageret og beklaget «herfra til evigheten», straks sørget for at leveransen kom, og garantert tilgodesett meg på en eller annen måte, gitt en gave, slått av på fraktkostanden eller lignende, Neida, i Norge tar vi overhodet ikke noe ansvar for det noen andre i firmaet skulle ha ordna, knapt nok det vi har ansvar for selv. Sukk!

 

Men, riktig underholdende ble det da leveranse del 2 ankom i 18-tida. Mannen kikka skeptisk på meg, og liksom speida innover i leiligheten. Jeg tipper han så etter «mannen i huset». «Jeg er alene», sa han. «Pakken er tung.» Jeg forsikra at jeg kunne hjelpe. Sammen fikk vi pakken helt inn i stua. Til min store overraskelse hadde han enda dårligere øyemål enn meg, så JEG måtte ta ledelsen på organisering av bæringen av den lange pakka «rundt svingen» unn i stua. Enda godt det var en sterk og dyktig kvinne han leverte sofa til denne 8 mars!

Litt senere kom enda en sterk kvinne på banen, en venninne hjalp meg med monteringen. Så nå er ny sofa på plass.

Også må jeg ta med dagens bilde av lille Clara – tatt av oppdretter.