18.03 Kurs med Eva Bodfält

 Ikke så mange bilder i dag - terrassen, bilburet og eksempel på badekrakk.

Kurset fortsatte i dag – og jeg tok altså med meg flokken i bilen. Clara fikk bli med inn i hundehallen hvor kurset var.

I dag ble jeg rett og slett ENDA med imponert over Clara enn i går. Hun lå i fanget mitt og sov og sov. Formiddagsøkta 9-12 slappa hun totalt av, var bare ute på en luftepause.

Etter foring og lufting i lunsjen var hun fortsatt avslappa en times tid, men så tok det slutt på tålmodigheten. Dessuten var det noen av kursdeltagernes hunder som skulle i ilden med løping og fløyting, og jeg var redd Clara skulle bli stressa av det. Så da satte jeg Clara i bilen hos Joy. Jeg kunne se på webkameraet at begge sov i godt over en time.

Hva gjennomgikk vi så på kurset? Aller først tar jeg med kursbeskrivelsen.

Kursbeskrivelsen:

”Fot”- Fra innlæring til problemløsning

kl 09.00-12.00

For mange er foten en av de vanskeligste utfordringene med jakttreningen. Utfordringer med fot henger ofte sammen med lyd.

Dirigering og stoppsignal

kl 13.00-16.00

Dirrigeringer bygger på hundens forståelse og vilje til å følge våre bevegelser. Eva vil vise hvordan man kan benytte target plasser under innlæring av dirrigeringer og stoppsignal.

BELØNNINGSORD

Først litt om såkalt belønningsord. Det finnes mange, og en kan varierer på ordbruk med ulike typer belønninger. For min litt enkle, «ikke oppvokst i lydighetsringen>»- hjerne tror jeg at jeg skal begrense meg til noe jeg kan bruke før jeg gir godbit. En slags erstatning for klikker, til å fortelle hunden at det du gjør akkurat nå er riktig og du skal få en godbit for det. Fordelen med å institusjonalisere et sånt ord er at en kan fortelle hunden at et øyeblikk er bra og den atferden vi ønsker, selv om vi altså ikke rekker å finne fram godbiten like kjapt.

Helt konkret med Clara betyr dette at det blir enklere å lære henne «sitt» med alle bena i bakken. Jeg rekker nemlig ikke å få gitt henne godbiten mens hun fortsatt har alle bena i bakken, siden hun kjapt strekker seg opp på tå og klamrer rundt hånda mi med begge forlabbene. Ved å si mitt belønningsord (jeg har bestemt meg for «nam») mens hun har alle bena i bakken, kan jeg gi henne godbit etterpå uansett om hun strekker seg opp med forbena.

GODBITER

Viktig å tenke over at å bruke godbiter i trening ikke nødvendigvis er en «snill» treningsmetode. Det er ganske dominant, siden vi har full kontroll på belønningen vi gir, og hunden kan trenge litt time-out innimellom, så den ikke føler seg trykket ned.

UTFORDRE HUNDEN, GI DEN GÅTER

Hun snakka mye om å utfordre hunden, la den bruke hodet sitt, gi den gåter å løse. Ikke hjalp den til å finne løsningene, la den tenke seg fram til det.

VÆRE NØYE

Vi slurver ofte når vi trener – lar hunden få apportere uansett. Det gjelder å være veldig  nøye med at kun riktig sinnsstemning og riktig posisjon gir belønning (å få apportere er en ekstern belønning).

FOT

Noe av det første en kan begynne med på en liten valp, er å lære den å finne fot-posisjonen. En kan gjøre det enkelt for valpen ved å snu seg slik at den havner på venstre side.

For å lære hunden å holde fot-posisjonen kan en lage en såkalt startboks ved venstre ben. Holde venstre hånd en hundehode-bredde til venstre for foten og lære hunden til at den får godbit når den putter hodet sitt mellom hånda og foten. Når hunden kan håndtarget, kan en bruke høyre hånda foran hundens nese, etter hvert langt fram.

Ifm. jakttrening kan vi utnytte hundens evne til observasjon og kommunikasjon ved at vi som fører bestemmer over skytteren/kasteren. Kommanderer vedkommende rundt og virkelig viser hunden at det er JEG som bestemmer over alt i denne treningen. Ikke «dilte etter» medhjelperen og fortelle hunden at egentlig er det vedkommende som bestemmer. Hvis hunden er ekstremt opptatt av medhjelperen kan vi oppsøke vedkommende.

Hun synes det er viktig å jobbe mye med innganger, heller enn å gå strekninger fot rett fram. Bedre også å bevege seg sidelengs, uten noen gang å komme nærmere målet som drar hunden. Vi kan tenke på «följsamheten» som en dans. Utnytt også trenings- og prøvesituasjonen veldig aktivt til å trene fot – ta bevisst noen sideforflytninger.

DIRRIGERING OG STOPP

Hun begynner med «ikke-apporter» i dirigeringstreningen – altså godbiter, ikke dummyer. Før brukte hun matskåler, men har gått over til bade-krakker, altså sånne lave, sklisikre som barn kan stå på for å rekke opp til vasken. Hun lærer hunden å sette forbena oppå og snu seg rundt med fronten mot henne. Dette er jo også en måte å få inn bakpartskontroll på.

Krakkene kan en bruke til stopptrening, hunden får inn litt ekstra kroppskontroll. Og så dirigere den fra krakk til krakk. Fordelen framfor å legge ut dummyer er at en effektiviserer selve dirrigeringen, fordi en slipper å bruke tid på at hunden hele tiden skal komme tilbake med apporten. Dessuten behøver en ikke få med alle potensielle utfordringer knyttet til apporteringen med denne måten å gjøre det på. Og dette er trening en kan gjøre masse av innendørs – særlig hvis en har en bolig som passer til dette, selvfølgelig. Jeg må innrømme at jeg så for meg min trange leilighet og den voksne hunden og lurte på hvor jeg skulle plassere krakkene.

Stopptrening kan en utnytte anledningen til å trene når hunden opplever sterke følelser, f.eks. når det ringer på døra. Utnytte ting i terrenget ute – få hunden til å stoppe på stubber, stokker og lignende. Ingen belønning hvis den faller ned.

TA KONTROLL OVER TERRENGET

Hvis en opplever at en hund absolutt VIL til feil sted i terrenget, kan hunden få sitt og bli mens en selv går ut til det aktuelle stedet, stiller seg med ryggen til det, eier det, og dirigerer hunden til noe helt annet fra der en står.

---

Noen konklusjoner? Jeg har jo vært på et par kurs med Eva B tidligere, og er alltid trollbundet av alt hun har å formidle. Ikke minst opplever jeg at hennes type fellesskap med hunden skiller seg veldig fra den mer gammeldagse Bestemmer-rollen, som er så fremtredende hos mange av de «store jakttrenerne». Hun har en slags nysgjerrighet og lekenhet når det gjelder hva hunden føler og tenker, som liksom gir en helt annen dimensjon til å det å være hundeeier.

Også innser jeg samtidig at jeg kanskje verken har tid, energi eller kunnskap til å kunne gå så «all-in» og være hundetrener på fulltid. Jeg må liksom plukke ut noe jeg vet jeg kan ta tak i framover.

For min del blir det nå i første omgang belønningsordet «Nam». Så skal jeg sette i gang å trene på innganger, belønne at Clara søker opp min venstre side. Dessuten skal jeg kjøpe flere IKEA-krakker til bruk litt senere. Og jeg skal sette i gang med omvendt lokking.

Det første jeg skal lære Clara blir å sitte, med alle fire potene i gulvet/bakken.