22.03 Hva er miljøtrening og er det farlig for valper?

 

MILJØTRENING

Før vi gir oss i kast med å diskutere, lønner det seg å være enige om hva begrepet vi diskuterer betyr. For mange år siden havna jeg i en diskusjon med en kjent og dyktig hundetrener som proklamerte at miljøtrening skulle en holde seg langt unna, det var svært skadelig for valper. Først ble jeg helt perpleks, men så skjønte jeg – vi hadde jo ikke avklart hva vi mente med miljøtrening. Så jeg spurte hva vedkommende mente. Svaret var – Det de driver med på den lokale hundeklubben. Folk møter opp med sine hunder og så slipper de alle løs og lar de leke på klubbens grusbane. Nei, jeg måtte jo være enig i at dette nok ikke var lurt å utsette en valp for.

For meg er miljøtrening å presentere valpen for nye og ukjente steder og situasjoner/miljøer for å lære at disse ikke er farlige. Og i min miljøtrening legger jeg vekt på den type steder og situasjoner den voksne hunden vil oppleve hos meg. Det gjelder å venne valpen til/gi den trygghet for de relevante erfaringene den vil møte på i min flokk.

Siden jeg er alene om hundeholdet, er det ofte sånn hos meg at hundene må være med på mye av det jeg er med på. Skal jeg på kurs med jobben, betyr det at hundene også må bo på hotell, klare å ta heis. Siden jeg bor i et tett nabolag med massevis av barn, katter, naboer som måker snø og klipper gress, betyr det at hundene må takle små og store mennesker tett på. Siden noen av turområdene mine er i nærheten av bilveier og jernbane, må hundene håndtere biltrafikk og passerende tog. Siden livet mitt består av mer enn hundehold, må hundene være med på mye annet enn jakttrening. For at livet mitt og livet til hundene skal bli så enkelt som mulig, er det viktig for meg å forberede valpen gjennom miljøtrening.

Men, det finnes en «skole» som mener at miljøtrening er helt unødvendig bare en har et «sterkt lederskap». Da stoler nemlig hunden så mye på eieren at den blir med på hva som helst. Du verden, for en selvtillit folk som påstår noe sånt må ha! Eller er det bare at de er opptatt av å spare tid? Det blir jo en haug med ting en ikke trenger å trene på. Eller er det kanskje at de som mener dette bor på en sånn måte og tilbyr hundene et sånt liv at de aldri møter «sivilisasjonen» på samme måte som mine (og mange andre vanlige hundeeieres) hunder gjør.

Hadde jeg bodd helt øde på landet, aldri hatt med hundene på noe annet enn jakt og trening, aldri hatt besøk og ikke hatt hundene inne, men i kennel, kunne jeg kanskje gjort mindre av miljøtrening. Men, som sagt er altså ikke livet mitt sånn. Så, i dag har vi holdt på med litt miljøtrening.

Det var et øsende regnvær og rundt 6 grader. Så, jeg la opp til å kjøre litt rundt og ta Clara ut på et par korte turer i nye miljø, men med skogen like ved.

Første stopp var en parkeringsplass ved en barnehage. Jeg har gjennom årene ofte parkert akkurat her for å gå tur i en skog på en stor drenert myr, med mye spennende vegetasjon. Jeg hadde Clara på armen mens vi observerte noen barnehagebarn der de lekte ute og lagde mye lyd. Clara syntes nok de var litt småskumle, så vi holdt oss på veldig lang avstand.

Så gikk vi altså inn i skogen, Clara fikk sitte en god del på armen, og fikk gå selv i små økter. Dessverre forurenser den h… snøen og isen fortsatt skogsområdene, så vi kom oss ikke så langt innover. Men, vi fikk forsert noen små grøfter og noen små stammer som lå på tvers av stien. Og, ikke minst hørte vi godt de høye lydene fra barna. Dette så det ikke ut til at Clara brydde seg om, hun var opptatt med å utforske skogen.

Neste stopp var ved Esso midt i Ås sentrum. Der er det alltid mye trafikk av biler og folk. Dessuten går jernbanen rett forbi. Langs jernbanen går det en fin grusvei, som jeg bruker som sykkelrute. Jeg har sykla ganske mange mil akkurat på denne grusveien. Det er gjerde til jernbanelinjene, men det er jo bare noen få meter til togene som passerer. Og togene lager en spesiell skingrende lyd når de passerer – noe som kan være veldig skremmende for en hund som ikke er vant til dette. Det gjelder altså å venne valpen til, på sikt, å være trygg på passerende tog.

Jeg gjorde som jeg pleier med denne «tilvenning til tog» - tok valpen med meg i skogen like ved. Vi kunne høre tog som passerte et stykke unna (50 meter?) men kunne ikke se dem pga. skogen. Clara så ikke ut til å reagere på lyden. Derimot var hun veldig fornøyd med å gå i en fremmed skog, og jeg var veldig fornøyd med å finne barmark.

Inkludert i dagens miljøtrening ble litt balansekunst oppå en diger trestamme, med kjøttdeig som belønning. Clara syntes dette var så bra at hun stod på bakbena og ville opp på stammen igjen.

SITTE I FRONT

Vi trener videre på at Clara skal sitte i front, og at hun skal klare å håndtere belønningene. Altså at hun verken skal hoppe eller bite etter fingrene mine når jeg har godbit. Hun har så absolutt forstått at det er lønnsomt å sitte sånn og har blitt rask til å tilby denne atferden. Og jeg ser at hun mer og mer finner «Roen» i denne øvelsen.

Jeg prøver nå å overføre denne kompetansen til de utallige mange gangen om dagen hun skal ut på tissepause i hagen og dermed gjennom dører. Istedenfor at hun skal kaste seg over tøflene mine eller en søppelpose som står i gangen eller generelt bli veldig oppspilt, prøver jeg å få henne i et rolig treningsmodus. Og sakte, men sikkert har hun funnet mer roen i slike ventesituasjoner. Jeg tenker at dette er små drypp av tålmodighetstrening.