Som 14åring begynte jeg med
en håndarbeidshobby som etter hvert også fungerte som inntektskilde, nemlig
japanske kunstbroderier. Eller som vi kalte det i Japan – «stikkebilder». De
første 6 broderiene jeg sydde, for litt lommepenger, var til mamma og pappa. Og
disse og etter hvert flere, pryda veggene i hjemmet deres fra 1978-2022. Etter
at Pappa døde arva/fikk jeg tilbake bildene.
Dermed har de dobbelt
affeksjonsverdi for meg, siden jeg både har sydd dem selv OG de har vært en del
av foreldrehjemmet i alle år. Noen av rammene trengte litt oppfriskning, ett
mangla glass og et par måtte ha nye oppheng. Dermed ble det en runde til
rammeverksted med noen av dem før nå alle 9 bildene pryder veggene hos meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar