Kan se ut som dette dyreholdet har behov for den nasjonale tilsynskampanjen til Mattilsynet for å undersøke velferden for svin
DØGNRYTME
Clara er i gang med å
finne døgnrytmen. I natt slapp vi noen tur ut før 05.30, og det er ikke verst. Tanken
er jo å sove om natta. Men, faktisk er søvn det som skal prege dagene også for
lille Clara. Valper kan trenge 18-20 timer søvn per dag, og selv en voksen hund
trenger å sove langt mer enn et menneske.
Jeg starter ganske tidlig
med å jobbe med døgnrytme. Siden jeg har en vanlig «9-16-jobb», er mine arbeidsdager veldig forutsigbare. Når jeg har valp, tar
jeg litt fri først, så går jeg over til halve arbeidsdager (formiddagen) og
halve feriedager (ettermiddagen). Planen min er derfor å venne Clara til en
døgnrytme som er å sove om formiddagen. Med unntak av små nødvendige do-turer
ut i hagen, tenker jeg som hovedregel ikke å dra på tur før på ettermiddagen. Jeg
prøver også å unngå så mye «aktivisering» på formiddagen. Venne henne til at på
denne tiden av døgnet sover vi.
Hva trener vi på for noe
mer enn det jeg skrev i går..?
Jeg fikk dette fantastiske teppet i gave - og det passer fint på min nye sofa med min nye valp :-)
BLI LIGGENDE PÅ PLASSEN
SIN OG FINNE ROEN
Det er veldig viktig for
meg at hundene kan finne roen inne og bli liggende stille i en av sine
hundesenger. Dette starter jeg med å lære valpen med det samme. Det er flere
grunner til at jeg synes dette er viktig. Det gir hunden et godt utgangspunkt
for å slappe av – noe som er lettere når den ligger stille enn når den vandrer
omkring. Jeg kan utnytte anledningen til å formidle at jeg har noen husregler
her i heimen. OG det er utrolig praktisk, særlig på kjøkkenet, at valpen ikke
flyr i bena på meg, at jeg altså slipper å snuble over den.
Den lille valpen kan
ingen kommandoord, men den har med seg noe i bagasjen – den er veldig god på
kroppsspråk og det går det an å utnytte i kommunikasjonen med den. For å lære
valpen å bli liggende i hundesenga bærer jeg den bort dit, legger den pent ned
og blir stående med litt stivt kroppsspråk. Valpen går ut av senga, jeg henter
den og bærer den tilbake. Valpen går ut av senga, jeg henter den og bærer den
tilbake. Osv. Jeg sier ingen ting mens jeg bærer den tilbake. Når den blir
liggende, skryter jeg av den. Hvor lang tid det tar før valpen skjønner
«tegninga», kommer helt an på personligheten. Med myke Carmen var det nok at
jeg la henne i hundesenga to ganger. Med intense Petra telte jeg vel 25-30
ganger uten antydning til forbedring. Lille Clara skjønte hva jeg mente etter
4-5 ganger.
Nå skal det sies at jeg
får god hjelp av å ha voksne Joy med på laget. Til henne kan jeg jo si «gå og
legg deg», og Clara vil gjerne være der Joy er.
SITT OG POSERING
I dag har vi så vidt
begynt å trene på sitt. Jeg bruker ingen kommando, bare holder en godbit opp
foran nesa til Clara og venter til hun setter seg, så får hun godbiten. Her er
det stor forskjell på hvor kjapt valpen forstår. Med Clara ser jeg at jeg har
en utfordring med at hun helst til klamre rundt hånda mi med begge forlabbene.
Jeg må altså være nøye med å belønne når hun har alle fire labbene i bakken.
Når hun etter hvert
skjønner sitt-posisjonen skal jeg begynne å trene posering. Noe av det dummeste
jeg (som fotograf) vet, er nemlig sånne fugleperspektiv-bilder av valper.
Ovenfra og ned, eller med digert hode når valpen er på vei mot fotografen.
Hvorfor sånne bilder? Jo, det er fordi valpen ikke klarer å bli sittende hvis
noen setter seg på huk (f.eks. med et kamera). Jeg lærer mine valper å posere,
jeg belønner dem for å bli sittende selv om jeg setter meg på huk foran med et
imaginært kamera i hendene. Som dere sikkert kan se av bildene har ikke Clara
lært å posere enda.
SLIPPE UT AV BILBURET
Som i så mange andre
sammenhenger prøver jeg også her å leve etter regelen «Calmness leads to reward».
Den hunden som vil ut av bilburet må beholde roen.
Jeg er mindre opptatt av
positur og mer opptatt av sinnsstemning – blant annet når det gjelder å få
slippe ut av bilburet. Jeg tenker at det egentlig er likegyldig om hunden sitter,
står eller ligger i bilburet før den skal få slippe ut. Derimot mener jeg det
er veldig viktig hva slags sinnsstemning den er i. Jeg vil heller ha en hund
som står lugn og avslappet i bilburet enn en som sitter i helspenn, skjelver,
piper, stamper med forbena og logrer. – For å sette det litt på spissen.
INNKALLING PÅ FLØYTE
Valpen har lært hos
oppdretter å komme på innkalling på fløyte, så her overtar jeg bare stafetten.
Jeg må innrømme at det kan bli litt surrete med flere hunder i flokken inne, og
helst liker jeg å trene på dette utendørs. Men, våren har skuffa i år og
temperaturene og nedbøren er ikke så treningsvennlige. I alle fall – vi er i
gang med å bruke fløyte til innkalling.
----
KONSEKVENT OPPDRAGELSE
Til slutt i dagens
refleksjoner har jeg lyst til å skrive litt om konsekvens. Vi mennesker er
veldig opptatt av at vi skal være så konsekvente når vi oppdrar – både barn og
hunder. Men, hva gjør hundene ovenfor hverandre? De er faktisk ikke konsekvente
i det hele tatt. Det er IKKE de samme reglene som gjelder fra dag til dag.
Jeg koser meg med å
observere hvordan 8 år gamle Joy kommuniserer med sin 8 uker gamle niese (ja,
Joy er faktisk tanta til Clara). Joy kan plutselig få for seg at hun skal ta en
av hundelekene og nekte Clara å få den. Joy er stiv i kroppen, flekker tenner
og kanskje knurrer hvis Clara nærmer seg. Clara tar hintet umiddelbart og blir
liten og lav i kroppen, smisker seg nærmere. Like etterpå kan Joy være totalt
uinteressert i leka eller finne seg i hva som helst, inkludert at Clara prøver
å stupe ned i matfatet hennes eller kaver med labbene i ansiktet til Joy. Og dette
«regimet» ser det ut til at Clara forstår fullt ut. Hun blir ikke forskrekka,
redd, sint eller sur over at det som var lov nettopp, nå har blitt ulovlig.
En hund driver altså, i
motsetning til oss tobente hundetrenere, ikke med «øvelser» eller faste regler,
Så har de en stor fordel ift. oss tobente – de har et så fantastisk
kroppsspråk, og når de kommuniserer med hverandre, snakker de samme språk.
---
I dag har vi hatt besøk.
Det hadde vi i går også. Én venninne i går og en annen i dag. Lille Clara var
kledelig beskjeden i starten og ble raskt varm i trøya. Sovna etter hvert i fanget
til/ved siden av den som var på besøk.
Sola varma såpass på
terrassen i dag at det gikk an for den tobente å sitte ut og Clara kunne leke
på terrassen med ulike hundeleker. Litt kjøligere var det da vi kom oss ut i
skogen. Jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet og innse at midten av mars er
litt tidlig til lengre uteaktiviteter med en liten valp. I hvert fall når våren
svikter som i år. Ønsker meg intens 10 grader varmere og ikke nedbør. Skulle så
gjerne vært mer ute med Clara.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar