19.03 Liten og stor på tur

 

FROKOSTVANER

Vi jobber fortsatt med folkeskikken rundt frokosten. Clara får lære seg at kun den som beholder roen i hundesenga får mat. Det hjelper ikke å komme bort til meg og begynne å klatre på bena mine. Ro gir belønning. Noen ganger spiser jeg min egen frokost stående ved kjøkkenbenken før hundene får mat, andre ganger ikke. Hvorvidt jeg spiser først eller ikke, er ikke poenget. Jeg prøver å tilstrebe at sinnsstemningen til hundene er avslappa før jeg setter ned maten, helt uavhengig av hvor langt jeg har kommet i min egen frokost.

TRYKK OG SLIPP UTEN ORD

Vi har generelt en tendens til å bruke veldig mye ord når vi kommuniserer med hundene våre. Jeg synes selv det er vanskelig å la være – jeg er jo så glad i hundene mine. Og det faller naturlig å prate med dem, særlig fordi jeg ikke har noen andre å prate med i heimen.

MEN, jeg prøver å skjerpe meg. Og i situasjoner med samhandling med hunden vet jeg at kroppsspråk er både mer effektiv og mindre stressende. En fin metode når en skal lære hunden å ligge i ro er å bruke trykk og slipp. Dette er en helt ordløs kommunikasjon hvor en bare formidler hva som er bra og hva en ikke ønsker ved å holde rundt hunden. Øke trykket hvis den spreller, minske trykket hvis den slapper av.

Vi kan bruke dette når hunden sitter på fanget – lære den prinsippet. Jeg holder hardt fast i deg når du prøver å komme deg løs. Jeg slipper opp når du sitter i ro. Så kan en ta dette med f.eks. i klo-klipping. Jeg testa dette på Clara i dag. Clara på ryggen i fanget og så brukte jeg både bena mine og den venstre armen til å trykke og slippe. Selve klo-klippingen registrerte hun knapt, men det å bli holdt fast hadde hun selvsagt noen meninger om.

Så, hva har vi gjort i dag. Etter snart 1 uke med Clara i hus, tok jeg i dag for første gang en skogtur hvor jeg gikk ut med hundene hver for seg (etter først en kort felles tur).

Det er viktig, når en har to hunder – at de får opplevelser hver for seg, særlig når en har en valp. Clara må bli trygg på å bevege seg rundt uten Joy, og det er viktig at hun er mest opptatt av meg og ikke av Joy. Og Joy trenger jo aktivisering.

Jeg begynte altså med Clara. Gikk litt rundt på hogstfeltet og traska over kvist og trestammer, for å gi henne erfaring på å forsere terreng. Belønna henne når hun kom opp på min venstre side. Clara koste seg i skogen, i genseren sin. Og så fikk hun sitte i bilen mens jeg tok ut Joy. 

Med tidligere valper har jeg pleid å sykle tur med den voksne hunden ganske tidlig etter at valpen har ankommet Men, takket være årets gresselige mars, som bare tilbyr kuldegrader, snø, is og regn, så er det jo ikke noe sykkelføre. Dermed blir det jakttrening isteden. Joy var strålende fornøyd med endelig å få hente noen dummier igjen.