Gårsdagens opplevelse med det fine beitet var så bra, så i dag bestemte jeg meg for å utforske det litt nærmere.
Uten noen forutgående sykkeltur begav jeg meg av gårde med begge hundene. Prøvde en ny variant av “transport-etappen” i dag. Tok Carmen i tynt retrieverbånd festa til et bånd jeg har over skulderen - og fikk henne til å gå på høyre side. Så fikk Petra gå fot på venstre side “alene”. Dette funka mye bedre enn å prøve å få begge til å gå pent sammen på venstre side.
Faktisk ble begge hundene mye roligere av det. Carmen gikk og tusla i slakt kobbel, sikkert glad over ikke å måtte dele plassen med den viltre unghunden. Til en viss grad er hun jo vant med å befinne seg på høyre side, i fm all syklingen vi driver med. Og Petra slapp å konkurrere om plassen med Carmen, i tillegg til at jeg kunne konsentrere meg om at hun gikk ordentlig fot.
Vi gikk til et litt annet sted på beitet i dag - et søkk nede ved bekken. Artig å se det som om vinteren er lysløype i sommerskrud. Litt utfordrende underlag, dette er tydeligvis “trøkket” der kuene går fram og tilbake. Altså en del hull i veien, og mye gjørme, samt kumøkk.
Kanskje ikke det smarteste stedet å ta med lille hunden, når den skal på utstilling i morgen, men samtidig er det jo nå jeg har sjansen til å være der. Ikke godt å vite hvor lenge kuene skal holdes på nabobeitet. Om det gjelder resten av sesongen eller bare noen dager til…
Så, jeg tok sjansen på litt skitne labber! Etablerte en stamplass der Carmen fikk sitte og vente. Så ble det mye fot-gåing med Petra, ispedd enkeltmarkeringer i høyt gress. Synes absolutt hun har blitt vesentlig bedre til å markere på de få ukene vi har trent.
Trente også sidedirigering. Fortsatt er det venstre som gjelder. Prøvde også å legge ut to på linje, men der må jeg være veldig flink til å få lagt den som ligger nærmest sånn at hun virkelig løper rett på den. For å unngå at hun fyker forbi og henter den ytterste først.
Opptaket, da? Ja, det er vesentlig bedre enn det det var. Hun hadde vel en og annen “heng” over dummyen, så jeg varierte litt om hun fikk tennisball-belønning eller ikke.
Prøvde meg på et lite feltsøk i dag også, men følte heller ikke i dag at jeg fikk lagt det opp godt nok. Tror jeg skal vente litt til neste gang, - være helt sikkert på at det blir bra med vindretning og terreng. Men, hun har i hvert fall forstått prinsippet med at det kan finnes flere der ute, selv om jeg ikke har fått lært henne noe ordentlig søksmønster enda.
Petra fikk vente på stamplass og det ble Carmens tur til noen markeringer. Noen med dummy og noen med tennisballkasteren. Hatten av for Carmen, - hun er rett og slett en kjempegod markør. Men, det jeg lurer veldig på er hvordan hun har blitt det…? Jeg vet nemlig ikke hva jeg har bidratt med i den forbindelse. Dermed vet jeg ikke hva jeg evt kan gjenta av treningsmetoder med Petra for at hun skal bli en god markør. Kanskje er det bare noe Carmen har medfødt….
Etter pausa var jeg spent på Petra. Har jo erfart tidligere at nettopp etter å ha måttet vente sånn, så har hun blitt ekstra het. Akkurat som hun lurer på hva hun har gått glipp av, og må skynde seg å teste de stedene Carmen har vært. Og derfor har kunnet finne på å stikke av fra fot.
Men, denne gangen gikk det greit. Dvs jeg merka selvsagt på henne at hun hadde et lite ønske om å stikke av gårde, men hun holdt seg ved fot.
Jeg hadde lagt ut en sidedirigering til henne på samme sted som hun hadde vært flere ganger, MEN, det jeg ikke tenkte på var at hun jo hadde hatt det lille feltsøket som lå til siden for stien etter at vi hadde trent sidedirigeringer. Og det ble for vanskelig, for hun ville løpe til feltet og ikke følge linja ut til dirigeringen. Hm. Det var dette med riktig progresjon ift hundens nivå. Hun er jo ikke Carmen!
Så, vi gikk litt nærmere, og forbi området for søket, og da trilla polletten ned, så hun løp til rette sted.
En fin treningsøkt, og vi kunne gå hjem igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar