..
I dag prøvde jeg å lure Carmen. Jeg skulle nemlig ut på trening med Petra (uten å ta med Carmen) - til et tjern sammen med et par-tre andre ekvipasjer.
Av erfaring gir Carmen en god dag i at jeg går, også om jeg tar med meg Petra - dvs på hverdager. Når jeg bare skal på jobben. MEN, når jeg driver og romsterer og pakker sekken, dummyer, vest, og diverse. Ja, da skjønner hun at nå er det trening på gang. Og da er det IKKE ok å bli etterlatt hjemme.
Så, i dag pakka jeg mesteparten av tingene før hundene stod opp, og før de fikk frokost, sånn at fokus var et annet sted. Plasserte sekken helt ferdigpakka ute i gangen. Og var spent på om jeg kunne ta med Petra og gå uten at Carmen brydde seg om det….
1-0 til meg, - Carmen skjønte faktisk ikke hva som skjedde. Hun lå langflat på gulvet og var helt avslappa da jeg kom meg ut i gangen med Petra.
Så var det å kjøre av gårde og møte de andre to ekvipasjene på parkeringsplassen. Vi hadde en times vei å gå opp til tjernet. Og takket være litt regn i lufta var det rett og slett ingen andre mennesker som skulle på tur i området i dag. Vi hadde skogen helt for oss selv.
Vi fikk altså en fin etappe hvor hundene måtte gå pent opp til tjernet.
Siden vi hadde to unghunder og en 2-åring, måtte vi tilpasse oppgavene litt, sånn at det ble noe for begge nivåer.
Vi begynte med litt jaktlydighet i skogen. Fot, sitt og bli, stadga under kast og innkalling. Og også enkelmarkering over en trestamme for å trene kommandoen “over”,
Så fikk ungdommene litt sidedirigering før vi etter hvert peila oss inn på vannoppgaver.
Medhjelper på andre siden av vannet med 2-åringen og oss unghundekvipasjer på hitsiden av vannet. Så kasta altså medhjelperen dummy på land etter først å ha sendt sin egen hund på dirigering over til vår side av vannet.
Jeg var skikkelig spent på Petra. Vi har jo vært ved dette vannet før, og da fikk hun svømme rundt på egen hånd. Og hun har jo også trent ved det andre vannet - med kast over til noen småøyer. Men, over til den andre siden av tjernet, - ja, det ble jo noe helt annet.
Petra klarte seg veldig bra, synes jeg. Helt tyst og kul, gikk fint ut i vannet på kommando. Ingen vill hopping, sånn som Carmen driver med, nei, hun bare gled ned i vannet. Og svømte raskt og effektivt over. Så nølte hun vel litt i opptaket og litt før hun gikk i vannet på den andre siden, men hun forstod jo ut fra terrenget at det ikke var noen idé å prøve å finne en vei rundt.
Avleveringen var også kjempefin - i hånd og uten noe risting først. Litt smågal ble hun etterpå, det har jeg sett før også når hun er våt. Da får hun lyst til å rase rundt i terrenget og rulle seg i lyngen.
Vi hadde også med startpistol i dag - fikk prøvd ut min nyinnkjøpte. Var nemlig blitt lei av startrevolveren jeg hadde, som klikka oftere enn den virka.
Helt til slutt tok vi fram viltet. Jeg prøvde faktisk ikke Petra på noen apportering på land med viltet, bare på vann. Det viste seg at hun trengte mer støtte for å komme seg over vannet denne gangen.
Jeg tror forklaringen var så enkel som at kasteren hadde stilt seg på et annet sted enn da det ble kasta dummyer. Og jeg vet jo fra før at lille Petra har kjempegodt minne. Så, jeg tror rett og slett hun ble forvirra over at det nå stod noen på et helt annet sted enn ved de markeringene som hadde vært med dummyer. Så, da kom hun heller svømmende hjem igjen.
Nytt forsøk og denne gangen snakka medhjelper på den andre siden til henne og oppmuntra henne. Og da gikk det helt greit.
I vann er det jo vanskelig for dem å tøyse med grep, de må bare holde fast. Så, viltet kom veldig fint hjem uten noe “omtak”. Av en eller annen grunn hadde hun i midler tid mer lyst til å riste seg før avlevering enn med dummy. Ellers har jo dette med riste-problematikk vært helt fraværende med Petra. Virker vanligvis ikke som hun har noe særlig behov for å riste seg etter å ha vært i vannet.
Veien ned fra tjernet igjen forløp i lugn og ro. Tre trøtte retrievere som tusla ved siden av oss.
Hjemme igjen ble det en kort middagspause før jeg tok en sykkeltur med Carmen. Godt for henne å få strekke ut.
Kvelden ble meget rolig. Tydelig at Petra var sliten etter dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar