Helt nydelig temperatur nå om dagen, ikke for varmt, bare deilig, sånn i underkant av 20 grader. Og sol, sol, dag etter dag. FOR en vår!
Det ble sykkeltur rett etter jobben - de vanlige 5 km på hver av frøknene.
Så pakka jeg sekken og gikk hjemmefra til et av de mange fine områdene i nærheten. Dagens mål var et beiteområde, med utrolig fint terreng. Det er bare det at som regel går det kuer der…
Men, så har jeg fulgt med fra veien, og ikke sett noe til noen dyr i år, så jeg tenkte at jeg kunne sjekke ut OM det var kuer der eller ikke. I verste fall hadde jeg en plan B for hvor jeg kunne gå.
Det å ta med begge to og gå pent av gårde er ikke så lett. Samtidig tror jeg det er bra for Petra å observere at jeg gjør litt med Carmen, og hun selv må sitte og se på. Mener Petra er klar for det nå. Og at det er en del av introduksjonen til å være passiv når andre jobber.
Petra er helt tyst i sånne settinger, og i dag syntes jeg også hun hadde et noe mer avslappa kroppsspråk enn tidligere.
Vi gikk altså opp til beitet, og hurra, der var det ingen kuer. Bare et fantastisk område med halvhøy eng, noen skyggefulle trær, god utsikt og selvsagt sol. Lagde stamplass i skyggen og Carmen fikk sitte bundet mens jeg trente med Petra.
Petra fikk gå fot med masse vendinger på det åpne området. Greit underlag å gå på. Så fikk hun hente noen enkle markeringer der vi nettopp hadde gått rundt og tråkka.
Og så tok jeg fram tennisballkasteren. Kasta jo ikke langt, men høyt, og ballen forsvant ned i gresset. Denne “leken” syntes Petra var kjempegøy, og begynte umiddelbart å holde øye med meg og kastearmen.
Poenget med akkurat denne treningen er altså å øve opp konsentrasjonen hennes sånn at hun virkelig følger med i markeringssituasjonen. Og det så ut som det hjalp, hun ble veldig oppmerksom.
Vi trente også sidedirigering. Nå er det venstre vi driver med. MEN, da jeg prøvde meg på å kaste en tennisball som forstyrrelse til høyre, etter å ha kasta en dummy til venstre, ble det altfor vanskelig for Petra. Da lette hun halvhjerta etter dummyen der oppe, og kom tom tilbake, litt sånn spørrende i uttrykket - “kan jeg få lete etter ballen isteden”? Nei, det kan du ikke, lille Petra.
Vi gjentok øvelsen, og da fikk hun det til. Kjenner det er en veldig balansegang dette med forstyrrelser. Men, tror at det er viktig at hun sånn ganske fra start, virkelig lærer seg kommandoen, også om det finnes alternativ.
For øvrig får hun ikke hente forstyrrelsen etterpå, den fjerner jeg når hun er på vei ut sidedirigeringen.
Så la jeg ut et lite felt for henne. Hun fikk sitte og bli mens jeg traska rundt i enga, tråkka godt overalt og snek ned tre dummyer. Hm. Jeg fikk ikke til å legge opp denne øvelsen like elegant som Bjørn gjorde da vi var på kurset i februar. Området var vel for lite, og det var ikke god nok sidevind.
Dermed fikk hun ikke det ønskede søksmønsteret med å begynne innerst. Hun løp mer rett ut og fant den ytterste først. Så, den i midten.
Men, hun sprang ikke særlig fort, og hadde veldig på nesa. Så, er foreløpig ikke redd for at hun skal bli en sånn “springe-hund”.
For øvrig fikk Petra en liten pause mens jeg tok noen enkle oppgaver med Carmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar