Birgitta begynte med å snakke om feiltrening av unge hunder ved trening på lange linjetag og masse springing. Istedenfor å lære dem søk og selvstendig arbeid.
Det er negativt med all denne trening med at hunden skal måtte jobbe for maten, sending på matskål. En tvinger jo ikke et barn til multiplikasjonstabellen før kveldsmaten
….
Legge på signaler først når hunden har lært selvstendig arbeid. Til valp - legge ut tennisballer uten kommando - bare la den finne selv. Utvikle søkslysten og selvstendig arbeid. Ta tak i dressuren senere - først etter tannfellingen - med ordentlig apportering.
Fot-trening, gjerne bruke et gjerde å gå langs, sånn at hunden lærer å gå nærme. Det skal være hyggelig å gå fot, gi mye ros.
Én og én hund skulle testes på enkeltmarkering. Vi gikk fot ut selv og kasta dummy, - snudde og gikk fot tilbake og sendte hunden. Petra hadde mye større forventning på vei bort fra dummy og gikk da dårligere fot. Dette henger selvsagt sammen med at hun som oftest ikke har fått hente markeringer direkte, men at vi først har snudd oss og gått fot i motsatt retning. Sånn at hun vet hun må gjennom det først, før hun kan få hente.
Fikk tips om ikke å se så mye på hunden og gå med bedre holdning, og da gikk Petra mye bedre fot (ja, det burde vel ikke overraske noen…).
Neste oppgave var et feltsøk hvor B gikk ut og skjøt med startpistol og la ned tre dummyer, - et skudd per dummy.
Petra skjønte først ingenting og fikk en markering. Da gikk det bra. Og hun henta fint to som lå ute.
Ofte oppfører vi oss som om hunden er dum og viser veldig tydelig at vi legger ned dummyen. Hundene må få lov å jobbe selvstendig og de har jo tross alt god luktesans - som de skal lære seg å utnytte.
Deretter utnytta vi det samme området, - hvor målet altså var at hundene først måtte løpe gjennom feltet de hadde søkt på. Først gikk vi ut i feltet et stykke med hunden og fikk en markering, så skulle vi flytte oss lenger unna og fikk en ny markering på samme sted.
På det første kastet skjønte ikke Petra så mye, så hun løp inn i skogen. Vi fikk kastet om igjen og da gikk det bedre. I andre runde løp hun mer direkte.
Snakka om at det var bra å kombinere og bytte på det med å trene synspåvirkning og luktpåvirkning - markeringer og søk.
Etter lunsj gikk vi tilbake til samme området og hadde lange markeringer. Da løp Petra veldig rett og fint og hadde bare en liten stopp ved steingjerdet og kikka på meg før hun løp videre ut.
I andre runde hadde B lagt ut en dummy og skjøt.
Vi fortsatte ned til en smal elv. Vi fikk med oss to dummyer, skulle gå fot og kaste ut på to forskjellige steder på land, med ca 90 graders vinkel. Deretter kasta B en markering over elva.
Hundene skulle først hente de to dirigeringen, så skulle den sendes over elva.
Vi ble påminnet om at fotgåing i fm apportering er å være på jobb, være skjerpa. Ikke bare gå og sulle. Er hundene på jobb vil de også markere bedre.
Hundene henta de to utlagte greit på land, men alle strevde med å klare å gå direkte over elva, hvor det var litt strøm. Det var nok uvant for de fleste hundene med strøm og de ville helst lete langs elvebredden på hitsiden. Og lette kanskje etter en vei rundt.
Petra stoppa også på bredden og jeg måtte gå ned til kanten for å få henne over.
Litt om dette med dårlig grep - en kan “jage på” hunden litt når den er på vei hjem. “Håpe” at hunden mister den, sånn at den lærer seg å holde ordentlig fast.
Petra hadde for øvrig fine linjer på land, men dårlig opptak, - litt nølende.
Vi testa ut at jeg snudde ryggen til i det hun drev å skulle plukke opp dummyen, og da var hun mer spontan i opptaket. Hm. Det er altså noe mellom meg og henne, når jeg står og ser på at hun skal plukke opp.
Petra har en tendens til å se på meg i markeringssituasjonen og ikke få helt med seg det som skjer. Jeg fikk tips om IKKE å se på henne, men fokusere framover, for å få henne til å følge med utover.
Snakka litt om kommandoen “get over” for å få de til å forsere hinder, f eks vann.
Siden alle strevde med å gå over vann, tok vi en økt med direkte markeringer over elva. Hundene fikk lov til å knalle. Men, Petra knalla ikke og måtte få kommando for å gå av gårde.
Til slutt gikk vi tilbake til området med feltsøk og lange markeringer. Vi hadde en kaster som stod bak noen graner til siden og lagde mye lyd og kasta en forstyrrelse. Denne skulle de ikke hente. Et poeng at hunden ikke etterpå heller skulle hente denne forstyrrelsen.
Etter det forstyrrende kastet stod B ute på den tidligere markeringsplassen og skjøt et skudd. Så var det spennene om hunden ville løpe mot markeringen eller lot seg sende på dirigering rett fram.
Jeg måtte gå nærmere flere ganger med Petra, - hun ville helst mot markeringen. Det som var bra var at hun lett lot seg kalle tilbake og lett lot seg sende på nytt uten å miste motet. Til slutt løp hun rett fram.
I innlæring med forstyrrelse kan en bruke “leave it”. Etter hvert kan en fjerne dette.
Anbefalte å trene dette masse.
Etter denne herlige kursdagen ble det samling i “Snekkersua” med deilig grønnsakssuppe og hundeprat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar