Vi begynte med feltet vi brukte i går. B snek ut tre dummyer i området, og gikk så inn i skogen til høyre og skjøt og hoia. Så skulle vi sende hunden ut til feltet og holde den der, - ikke slippe den inn i skogen.
Her var hundene kjempeflinke og lot seg ikke lure til å gå inn i skogen. Carmen søkte fint og fant tre.
I neste runde gikk B i en bue utenom feltet og ut på gresset på andre siden, opp bakken og helt i skogkanten og skjøt et skudd uten kast (det var lagt ut dummy). Så hadde vi en kaster som stod i skogen til venstre og skjøt. Og nå skulle altså hundene sendes gjennom området med mye vitring, ikke gå inn i skogen til høyre der det hadde vært skudd i forrige runde. Ikke gå inn i skogen til venstre der det nettopp var skutt, men løpe rett fram over feltet, steingjerdet, over gresset og opp til kanten.
Det var altså viktig ikke å miste hunden inn i skogen på noen av sidene. Da det ble min tur klarte jeg å unngå å miste Carmen. Hun løp forholdsvis rett over feltet, men det måtte jo noen stopp og utsendinger til. Fikk etterpå beskjed om at det var en A-apport, og det er jo bra!
Men, det viste seg altså at hundenes linje ikke var bra nok når det skjedde noe annet. Skulle en gjort det enda vanskeligere kunne en lagt ut en dummy i skogen. Da hadde vi vel vært enda mer “på” for å unngå å miste hunden.
En kan trene handling ved å få en treningskompis til å telle antall kommandoer en gir hunden, og på forhånd ha satt et tak på antall. Hvis en overstiger det avtalte antallet, går oppgaven over til neste hund.
Vi har nok en tendens til å trene for enkelt. Må finne måter å utfordre hundene våre på, ikke bare være fornøyd med at de lykkes med oppgavene. Huske på at hunden skal lete med hjerne og nese, ikke løpe seg til apportene.
Irlenderne trener linjer ved å utnytte stier og gjerder, for å få inn rette linjer. Og i sånn trening legger de ikke ut noe forstyrrende underveis. Vi gjør ofte det (for tidlig?), og får da ikke til rette linjer.
Ellers er det jo sånn at hunder som har erfaring fra jakt, vet at det er i buskene viltet gjemmer seg, så de trekkes mot vegetasjonen.
Hvis hunden gir seg til å søke når den har fått beskjed om å gå rett fram, må vi korrigere. Fy, ikke søke, men gå rett fram!
Så prøvde vi på øvelsen vi snakka om i går, med å få hunden til å følge slepespor av dummy. Først var det skudd og kast i skogen til venstre for feltet, så var det skudd og kast til høyre i nærheten av elva,
Mens hunden ble sendt på det første kastet, ble dummy nummer to slept i et snøre et stykke (50 meter?) vekk.
Carmen så nok ikke den første markeringen godt og jeg var ikke så god på å handle henne, men hun fant den. Så var det slepesporet. Vi skulle altså sende hunden til nedslagsplassen, stoppe og blåse nærsøk.
Nesten alle hundene søkte iherdig når de fikk søkskommando, men de gav opp ganske fort, når de ikke fant noe. Så, de fulgte ikke spor, men ble litt usikre, evt gikk de over i feltsøk. For Carmens del, så tissa hun, - en overslagshandling pga usikkerhet.
Ja, det var tydelig at vi ikke hadde trent på dette! Vi har ikke lært hundene å søke selvstendig på fløyta, men søke akkurat der de er. Må tenke oss i en jaktsituasjon at en skadeskutt fugl kan ha løpt av gårde. Og da må hunden raskt ta opp sporet, skal en finne den.
En kan begynne trening på dette med en valp som er 5-6 måneder. Valper gjør som regel dette helt riktig, siden vi ikke har rukket å ødelegge dem enda.
B trener søk ved å vitre inn et område uten å legge ut noe. Så får hunden søke på et tomt område, og etter hvert kan en snike ut en apport uten at hunden ser.
Må unngå å overhandle, ikke blåse søk i tide og utide, ikke så mange “ut”. Huske på at i A-prøvereglene står det at certet skal gå til den hunden som med minst støtte fra sin fører kan løse oppgavene.
Hunder som bare springer seg til dummyene skal ikke ha synlige nedslag, dummyene skal havne i skjul. En kan bruke apportkaster i sump. Trene i myr, der det er tyngre å løpe.
Neste oppgave var først et søk på tennisball i et område med vissent gress. Verken hunden eller føreren hadde sett at ballen ble lagt ut og måtte bare søke av området. På forhånd var det kasta ut en dummy til en øy i elva.
Når hunden hadde funnet tennisballen skulle den nok en gang sendes ut på søk (i det tomme området). Når den hadde lett litt, skulle vi stoppe den og sende den ut til øya.
Carmen jobba ganske så bra på nærsøket. Men, når hun skulle over til øya, havna hun på feil øy, Hun gikk ut til den hun (feilaktig) var på i går.
Som tidligere var altså dette også en øvelse hvor hunden må gjennom et tidligere avsøkt område. Hunden må lære seg å skille på ny og gammel vitring.
Vi fikk kommentarer på at vi som førere var for passive. Kanskje blir vi kursdumme. Vi må reagere. Flytte på oss hvis hunden er ulydig der ute i terrenget.
Trene timing ved å lage oppgaver med trange gater der en absolutt ikke må miste hunden. Ikke på åpne jorder, der vi uansett hvor skjevt hunden går, kan se den hele tiden.
Vi hadde en øvelse med dummy i et tre, - noe en kun bør trene én av 50 ganger (vil jo ikke få en hund som klatrer i trær). Men, det kan være greit at hunden får prøve det en sjelden gang, det hender jo skutte fugler lander i trær. Sånne oppgaver må hunden løse ved å søke litt på avstand fra treet for å få vitring.
B hadde lagt ut en dummy i et tre og vi sendte på et skudd, stoppa og ba hunden søke. Alle klarte dette bra.
Vi avslutta med dobbeltmarkeringer. Først var det en oppgave hvor det ble kasta til sidene - på hver side av en liten bekk. Det viste seg at flere hunder syntes den sist kasta var vanskelig, og hadde lyst til å skifte område til den først kasta. Jeg klarte å få Carmen tilbake over bekken og hente den hun skulle, men mista hunden innimellom i sivet.
På den andre markeringen (som var blitt kasta først) var hun rett ut og fant den.
Vi må trene masse markeringer, være flinke til å variere avstand, men kaste dem i samme linja. Fikk tips om fine gummiballer fra biltema, som altså er såpass tunge at de forsvinner litt ned i myra. Kan feste en snor til dem for å få kasta dem i en fin bue.
Siste oppgave i dag var en dobbeltmarkering på linje. Den ene falt på hitsiden av bekken, den andre på bortsiden. Den nærmeste ble kasta først og skulle inn først. Hunden skal jo ikke gå over vilt.
Carmen var flink på den første. Siden vi hadde medvind, løp hun litt, men bare litt forbi, før hun tverrvendte og fant dummyen. Så var det den over bekken. Jeg la på ett “over” da hun var nede ved elva og hun svømte over.
Men, så burde jeg ha grepet inn umiddelbart når hun var over på andre sida, i stedet for å slippe henne inn i vegetasjonen. Hun kom altså ut av syne og jeg måtte kalle hjem, stoppe henne på bredden og be henne søke høyre, så fant hun dummyen.
Nå var hundene blitt så trøtte i hodet at vi avslutta for dagen.
--
Ja, dette var et helt fantastisk kurs. Veldig lærerikt med både unghund og elitehund. På samme måte som for to år siden, da jeg var på Birgitta-kurs med Carmen, følte jeg nå at jeg med Petra fikk en sånn før-etter-opplevelse. Altså at kurset i helgen får avgjørende betydning for min relasjon til Petra og treningen av henne framover.
Takk til grunneier Christine for fantastisk terreng og overnatting, takk til Birgitta for et flott kurs. Og takk til alle de andre kursdeltagerne som var med og gjorde dette til en virkelig minnerik og lærerik helg!
Hjemme igjen var vi slitne og fornøyde alle tre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar