Vi møttes tre ekvipasjer på en myr i dag. Jeg delte tida mellom Carmen og Petra, og begynte med Carmen.
Dagens tema var markeringer, og vi begynte med en del dobbeltmarkeringer på linje. Én inn i skogen, og én ute på myra. Så flytta vi oss rundt langs kanten, sånn at hundene stadig fikk nye linjer å løpe på. Ikke så lett med de som havna i skogen. Carmen hadde noen skikkelig bra markeringer, og noen hvor hun var litt ute på tur i skogen.
Til slutt i denne økta fikk de hver sin dirigering der vi hadde lagt ut dummyer i begynnelsen av treningen. Et sted Carmen har vært før, på andre treninger vi har hatt her, så dette fiksa hun lett.
Etter en liten pause henta jeg Petra. Spennende å ta henne med på trening med de store. Vi stilte oss ved siden en av de andre ekvipasjene. Så fikk Petra sitte passiv ved fot mens de andre hundene fikk kast og apporterte på lange avstander. Petra fikk hente noen korte kast.
Balansegang dette, med å belønne henne med ball for kjapt opptak uten at hun da slurver med sin ellers gode avlevering.
Ellers hadde jeg Petra mye løs, og det funka suverent. Det var bare én gang, etter at en av de andre hundene hadde apportert, at hun stakk av gårde og ville undersøke (den tomme) nedslagsplassen.
Vi avslutta med å kjøre bil videre langs veien og til vann. Så fikk hundene kjølt seg ned litt. Det ble det kasta ut tennisballer over på andre siden/i sivet i kanten av vannet uten at de fikk se. Så ble hundene sendt. Det gikk vel så der med Carmen, men fikk styrt henne til rette område.
Så var det Petras tur, hun fikk en markering med tennisball i sivet. Artig å se hun svømte, hun ble veldig forvirra av alle vannliljeblande, og trodde stadig at hun hadde funnet apporten. Men, etter litt sikk-sakk, kom hun seg over vannet og fikk syn på eller fert av tennisballen.
Ikke noe å si på opptaket i vann!
En flott dag på myra. Og ved vannet. Veldig fornøyd med at lille Petra var kult og som vanlig helt tyst. Og at hun hadde så bra impulskontroll. Hun er ikke helvill lenger!
Hjemme igjen ble det enda en liten økt med Petra. Tok med and, due og kråke ut i skogen, og hun fikk prøvd seg på alle. Hun brukte kanskje litt tid på å plukke opp, men det gikk rimelig kjapt med anda og kråka. Dua tok vi om igjen og da plukka hun kjappere. Og avleveringen var helt nydelige. Herlig at det går an å begynne å trene ordentlig med henne!!
Hjemme igjen ble det fred i heimen.
Å lete etter nytt terreng kan være en frustrerende opplevelse. Godt forberedt med mye leting på Google maps kjørte jeg av gårde. Fire steder ved tjern var funnet på kartet. Det første stedet hadde en parkeringsplass med “stygge” skilter fra Europark - nåde den som parkerte der uten spesiell tillatelse. Veien som gikk til vannet gikk nærmest gjennom et meget privat gårdstun på en gård…
Neste sted hadde et kjempetrangt boligfelt inntil skogen. Ingen sjanse å få parkert bilen bortsett fra på en idrettsplass så langt fra skogen, at ekspedisjonen gikk videre.
Neste sted var det så mye anleggsarbeid, at det nok bare var takket være at det var fredag kveld at det var framkommelig. MEN, tjernet viste seg å være innskrumpa og gjengrodd, og lite egna.
Siste sted viste veien som gikk langs vannet seg å være en 70-sone, og uten noen som helst mulighet til å parkere langs veien.
Konklusjon: Letter å dra dit en pleier å dra…. MEN, uten å lete finner en jo heller ikke. Heldigvis var jeg mentalt forberedt på at det ikke ble noe hundetrening denne kvelden.
Og, jeg fikk to ideer til oppfølging hva gjelder hvor en kan parkere, så fortsettelse følger en annen gang
...
...
...
Tidlig oppe på tross av fridag, og ferden gikk til Skarnes og utstilling. Vi var en gjeng fra jaktmiljøet som skulle stille hunder i dag. Petra i juniorklassen, Ynni, Ida, Cari og Rush i bruksklassen, og Fie i veteranklassen. Og tro det eller ei, men hele gjengen fikk gult, bortsett fra Fie som fikk rødt!
Og jammen fikk vi i gjengen tre champions i dag, - Cari og Fie ble viltsporchampion. Og Ida fikk imponerende brukschampionatet, - hun er jo fra før jaktchampion. Tror vi i jaktgjengen jubla vel så høyt som utstillingsfolket gjorde over en som ble utstillingschampion.
Petra klarte seg fint i ringen. Hun både løp og stod bedre enn hun gjorde sist vi var på utstilling. Er spesielt fornøyd med at hun er så flink til å stille seg opp, og logre entusiastisk.
Så, vi fikk altså gul sløyfe i dag, sist fikk vi jo grønn. Og her er dagens kritikk: “16 måneder. Feminin tispe. Bra øyenfarge. En aning spisst snuteparti. Bra hals. Noe fallende kryss. Kunne ønsket mer forbryst. Noe kort overarm. Velvinklet bak. Litt spinkel beinstamme. Fine poter. Tilstrekkelig pels. Bra bevegelser. Bra temperament.”
..
Etter en flott formiddag i sola dro tre stk av oss videre til jakttrening på Odals Verk. Der fikk Petra vente i bilen, mens jeg tok med meg Carmen.
Carmen var litt surrete i dag og hadde litt lyd. Men, hun markerte bra.
På slutten satte jeg Carmen i bilen og tok ut Petra. For første gang fikk Petra være med “de store” på trening. Hun fikk noen markeringer i vann/sivområder, og løste de med varierende resultat. Terrengskifte er vanskelig når en er ung og utrent.
Det jeg derimot var veldig fornøyd med var at hun var så kul og fin, der hun satt ved siden av meg og observerte de andre.
FOR en dag - den går inn i historien som en av de virkelig vellykkede!
Gårsdagens opplevelse med det fine beitet var så bra, så i dag bestemte jeg meg for å utforske det litt nærmere.
Uten noen forutgående sykkeltur begav jeg meg av gårde med begge hundene. Prøvde en ny variant av “transport-etappen” i dag. Tok Carmen i tynt retrieverbånd festa til et bånd jeg har over skulderen - og fikk henne til å gå på høyre side. Så fikk Petra gå fot på venstre side “alene”. Dette funka mye bedre enn å prøve å få begge til å gå pent sammen på venstre side.
Faktisk ble begge hundene mye roligere av det. Carmen gikk og tusla i slakt kobbel, sikkert glad over ikke å måtte dele plassen med den viltre unghunden. Til en viss grad er hun jo vant med å befinne seg på høyre side, i fm all syklingen vi driver med. Og Petra slapp å konkurrere om plassen med Carmen, i tillegg til at jeg kunne konsentrere meg om at hun gikk ordentlig fot.
Vi gikk til et litt annet sted på beitet i dag - et søkk nede ved bekken. Artig å se det som om vinteren er lysløype i sommerskrud. Litt utfordrende underlag, dette er tydeligvis “trøkket” der kuene går fram og tilbake. Altså en del hull i veien, og mye gjørme, samt kumøkk.
Kanskje ikke det smarteste stedet å ta med lille hunden, når den skal på utstilling i morgen, men samtidig er det jo nå jeg har sjansen til å være der. Ikke godt å vite hvor lenge kuene skal holdes på nabobeitet. Om det gjelder resten av sesongen eller bare noen dager til…
Så, jeg tok sjansen på litt skitne labber! Etablerte en stamplass der Carmen fikk sitte og vente. Så ble det mye fot-gåing med Petra, ispedd enkeltmarkeringer i høyt gress. Synes absolutt hun har blitt vesentlig bedre til å markere på de få ukene vi har trent.
Trente også sidedirigering. Fortsatt er det venstre som gjelder. Prøvde også å legge ut to på linje, men der må jeg være veldig flink til å få lagt den som ligger nærmest sånn at hun virkelig løper rett på den. For å unngå at hun fyker forbi og henter den ytterste først.
Opptaket, da? Ja, det er vesentlig bedre enn det det var. Hun hadde vel en og annen “heng” over dummyen, så jeg varierte litt om hun fikk tennisball-belønning eller ikke.
Prøvde meg på et lite feltsøk i dag også, men følte heller ikke i dag at jeg fikk lagt det opp godt nok. Tror jeg skal vente litt til neste gang, - være helt sikkert på at det blir bra med vindretning og terreng. Men, hun har i hvert fall forstått prinsippet med at det kan finnes flere der ute, selv om jeg ikke har fått lært henne noe ordentlig søksmønster enda.
Petra fikk vente på stamplass og det ble Carmens tur til noen markeringer. Noen med dummy og noen med tennisballkasteren. Hatten av for Carmen, - hun er rett og slett en kjempegod markør. Men, det jeg lurer veldig på er hvordan hun har blitt det…? Jeg vet nemlig ikke hva jeg har bidratt med i den forbindelse. Dermed vet jeg ikke hva jeg evt kan gjenta av treningsmetoder med Petra for at hun skal bli en god markør. Kanskje er det bare noe Carmen har medfødt….
Etter pausa var jeg spent på Petra. Har jo erfart tidligere at nettopp etter å ha måttet vente sånn, så har hun blitt ekstra het. Akkurat som hun lurer på hva hun har gått glipp av, og må skynde seg å teste de stedene Carmen har vært. Og derfor har kunnet finne på å stikke av fra fot.
Men, denne gangen gikk det greit. Dvs jeg merka selvsagt på henne at hun hadde et lite ønske om å stikke av gårde, men hun holdt seg ved fot.
Jeg hadde lagt ut en sidedirigering til henne på samme sted som hun hadde vært flere ganger, MEN, det jeg ikke tenkte på var at hun jo hadde hatt det lille feltsøket som lå til siden for stien etter at vi hadde trent sidedirigeringer. Og det ble for vanskelig, for hun ville løpe til feltet og ikke følge linja ut til dirigeringen. Hm. Det var dette med riktig progresjon ift hundens nivå. Hun er jo ikke Carmen!
Så, vi gikk litt nærmere, og forbi området for søket, og da trilla polletten ned, så hun løp til rette sted.
En fin treningsøkt, og vi kunne gå hjem igjen.
Helt nydelig temperatur nå om dagen, ikke for varmt, bare deilig, sånn i underkant av 20 grader. Og sol, sol, dag etter dag. FOR en vår!
Det ble sykkeltur rett etter jobben - de vanlige 5 km på hver av frøknene.
Så pakka jeg sekken og gikk hjemmefra til et av de mange fine områdene i nærheten. Dagens mål var et beiteområde, med utrolig fint terreng. Det er bare det at som regel går det kuer der…
Men, så har jeg fulgt med fra veien, og ikke sett noe til noen dyr i år, så jeg tenkte at jeg kunne sjekke ut OM det var kuer der eller ikke. I verste fall hadde jeg en plan B for hvor jeg kunne gå.
Det å ta med begge to og gå pent av gårde er ikke så lett. Samtidig tror jeg det er bra for Petra å observere at jeg gjør litt med Carmen, og hun selv må sitte og se på. Mener Petra er klar for det nå. Og at det er en del av introduksjonen til å være passiv når andre jobber.
Petra er helt tyst i sånne settinger, og i dag syntes jeg også hun hadde et noe mer avslappa kroppsspråk enn tidligere.
Vi gikk altså opp til beitet, og hurra, der var det ingen kuer. Bare et fantastisk område med halvhøy eng, noen skyggefulle trær, god utsikt og selvsagt sol. Lagde stamplass i skyggen og Carmen fikk sitte bundet mens jeg trente med Petra.
Petra fikk gå fot med masse vendinger på det åpne området. Greit underlag å gå på. Så fikk hun hente noen enkle markeringer der vi nettopp hadde gått rundt og tråkka.
Og så tok jeg fram tennisballkasteren. Kasta jo ikke langt, men høyt, og ballen forsvant ned i gresset. Denne “leken” syntes Petra var kjempegøy, og begynte umiddelbart å holde øye med meg og kastearmen.
Poenget med akkurat denne treningen er altså å øve opp konsentrasjonen hennes sånn at hun virkelig følger med i markeringssituasjonen. Og det så ut som det hjalp, hun ble veldig oppmerksom.
Vi trente også sidedirigering. Nå er det venstre vi driver med. MEN, da jeg prøvde meg på å kaste en tennisball som forstyrrelse til høyre, etter å ha kasta en dummy til venstre, ble det altfor vanskelig for Petra. Da lette hun halvhjerta etter dummyen der oppe, og kom tom tilbake, litt sånn spørrende i uttrykket - “kan jeg få lete etter ballen isteden”? Nei, det kan du ikke, lille Petra.
Vi gjentok øvelsen, og da fikk hun det til. Kjenner det er en veldig balansegang dette med forstyrrelser. Men, tror at det er viktig at hun sånn ganske fra start, virkelig lærer seg kommandoen, også om det finnes alternativ.
For øvrig får hun ikke hente forstyrrelsen etterpå, den fjerner jeg når hun er på vei ut sidedirigeringen.
Så la jeg ut et lite felt for henne. Hun fikk sitte og bli mens jeg traska rundt i enga, tråkka godt overalt og snek ned tre dummyer. Hm. Jeg fikk ikke til å legge opp denne øvelsen like elegant som Bjørn gjorde da vi var på kurset i februar. Området var vel for lite, og det var ikke god nok sidevind.
Dermed fikk hun ikke det ønskede søksmønsteret med å begynne innerst. Hun løp mer rett ut og fant den ytterste først. Så, den i midten.
Men, hun sprang ikke særlig fort, og hadde veldig på nesa. Så, er foreløpig ikke redd for at hun skal bli en sånn “springe-hund”.
For øvrig fikk Petra en liten pause mens jeg tok noen enkle oppgaver med Carmen.
