Ja, som dere skjønner av dagens bilder har jeg tjuvstarta med et par dager på advent. Nå var det bare så mørkt og trist at jeg ikke kunne vente lenger!
Petra er stadig hjemme i glattcella si, med Carmen på samme rom - mens jeg altså er på jobben. Er borte fra dem 6-7 timer og går litt tidligere enn full arbeidsdag fra jobben. Har inntrykk av at Petra har blitt fortrolig med at jeg går, og ser av webkameraet at hun sover veldig mye.
Hun har riktignok ikke noe mykt å ligge på, men krøller seg sammen eller strekker seg ut på linoleumen i innhegningen på utsiden av buret. Har aldri sett at hun har lagt seg på metallplata inni buret.
Og da tenker jeg at hun sikkert foretrekker å ligge mykest mulig, og jeg venter veldig på den dagen det går an å forlate henne med myke dyner, biabed osv til disposisjon. Men, foreløpig får det bare gå litt tid, sånn at det å ødelegge tepper er noe som kommer mer og mer i bakgrunn av hukommelsen hennes.
I dag gjorde jeg alvor av det jeg har tenkt på et par dager, og satset på én og én hund løs i skogen. Også grubla jeg jo selvsagt på hvordan jeg skulle unngå at Petra hengav seg til egen sysselsetting. Så, jeg tok med meg et par dummyer i vesten og følte meg litt ”gal” som tok sjansen på det med min apporterende fuglehund. Skulle ikke DET gå bra, liksom?
Vel, som den som har fulgt med på bloggen vet at det har vært viktig å skynde seg veldig langsomt med Petra. Og dette med apportering har virkelig vært helt ute en periode. Det eneste hun har gjort er å få trene på opptak og avlevering inne eller i hagen.
Ja, vi gikk av gårde. Og som forventa la Petra i vei på noen spurtrunder rundt i skogen. Men hun kom stadig fykende tilbake til meg, også uten at jeg hadde kalt henne inn.
Så tok jeg altså sjansen på et par ”tapte apporter”. Lot henne se at jeg la ut og gikk av gårde med henne i kobbel - et stykke bortover stien. Det fine var at hun hadde en helt annen ro i kroppen der hun gikk ved siden av meg enn det hun hadde for noen uker tilbake, da vi altså tok en pause i apporteringen.
Og da hun henta den siste var det skikkelig vakkert. Rolig og direkte opptak, kom fykende tilbake til meg i stor fart og stempla dummyen i hånda mi. Så, da gav vi oss der…!
Carmen fikk en sykkeltur før jeg tok en tur til en opplyst parkeringsplass for å planlegge tirsdagens trening.
Tok først en runde med Petra - fot, sitt og bli, og utlegg av dummyer hun ikke skulle hente.
Til slutt fikk Carmen litt fot og noen dirigeringer som jeg hadde lagt ut før jeg tok Carmen ut av bilen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar