Petra er 10 måneder i dag. 22 kg, tynn som en strek og nesten like høy som Carmen. - Og snart ferdig med sin første løpetid.
Petra blir ingen "barnestjerne" - til det er hun en altfor god hund, en hund som ikke skal ødelegges av overtrening/feiltrening. Målet mitt er å ha en supergod hund når hun er 4 år gammel. Ikke å vise fram til omverden hvor flink unghund jeg har ved å drasse henne med på B-prøve altfor tidlig.
Hun er høyintensiv, svært motivert, oppmerksom og nysgjerrig. Dette er virkelig en Formel 1 hund. Og da kan det være greit å være helt sikker på at bremser og ratt funker før en setter i gang for alvor. At gassen funker vet jeg jo!
Det er jo noe med at apportere kan hun, og det haster ikke med å gjøre mer av det. Det som derimot haster er all basic. Det skal bli en vinter med mye fot, sitt og bli, nærsøk på godbiter, stoppsignal og relasjonsbygging.
I ettermiddag fikk hundene gjøre noe helt nytt - herje helt ubegrensa med hverandre i hagen. Ja, noen synes sikkert jeg er litt rar, så ikke har latt de få lov til dette tidligere. Men, alle som har tilbrakt litt tid sammen med 4,5 år gamle Carmen tror jeg vil skjønne at en kan ha visse motforestillinger mot å slippe henne løs sammen med en vill og gal ung hund - på et område som er begrenset av gjerder, busker og husvegger.
Ja, jeg har rett og slett vært redd for at de skulle løpe på hverandre eller på noe og skade seg - ut fra hvordan det ser ut når de slippes på et jorde.
Men, det gikk over all forventning bra, faktisk. Mye bryting og kamp om en pinne de fant. Og da jeg gav dem et par tyggeknuter, var det jo rene skuespillet med hvem som styrte showet. Det var selvsagt Carmen som styrte. Tydelig at Petra syntes den tyggeknuten Carmen til en hver tid hadde var den gjeveste.
Ellers utspant det seg også noen obskøne scener, hvor jeg håper ingen av naboene holdt øye med hundene mine. Petra på dag 15 i løpetida, stående helt rolig med halen bretta godt til side og hele den hovne herligheten godt synlig. Carmen med forbena godt festa rundt Petras midje og vilt jokkende. Huff a meg! Avbrøt dem selvsagt med det samme. Men, som sagt, - håper ingen kikka inn i hagen min akkurat da…
Vel, jeg fikk måka litt snø mens frøkenen holdt på. Og etterpå bar det av gårde på tur. Faktisk to timers tur i løssnøen.
Den tidligere sykkelløypa avgikk jo ved døden i går, da den elendige snøen kom. Men, jeg tenkte at løypa som ellers er godt trafikkert av joggere, turgåere, syklister og hundeeiere, kanskje var litt mindre populær når den var full av snø. Dette viste seg å slå til, så Carmen, Petra og jeg var nesten alene på den 5 km lange turen. Vi traff ingen hunder, kun én (gal??) syklist og fire-fem turgåere.
Siden det er så god oversikt der, - en kan se mange 100 meter framover, og er gjerdet inn på begge sider av veien, føltes det trygt å la lillegull løpe løs tross løpetida. Og Carmen ”vaktmester” kunne også løpe løs.
De firbente koste seg skikkelig. Lange spurter, brytekamper, full fart tilbake til meg for å få godbiter.
Som sagt tok denne turen to timer. Det var nemlig skikkelig tungt for meg å gå der og vasse i løssnøen. For å gjøre det hele enda verre var det stedvis is under snøen, og derfor potensial for å skli for hver eneste skritt.
En mulig plan om noe jaktlydighetstrening ble forkasta til fordel for en tur på kjøpesenter for å se etter julegave til meg selv. Alle de andre julegavene har jeg jo vært ferdig med lenge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar