Tid for Mick Trial - dummyversjonen av en A-prøve
Jeg tok meg en kort treningsøkt med Carmen på morgenkvisten før konkurransen i dag. Temaet var stopp på fløyte, noe som jo har fungert ganske dårlig på fellestreninger i det siste. Carmen var flink på denne treningsøkten, og jeg håpet at det skulle gi seg utslag i bra stopper på konkurransen.
Så fikk Carmen ligge og lade opp den siste timen, mens jeg tok med Petra ut på litt sosialisering i det dagens deltagere samlet seg. Ypperlig å trene sitt og bli med Petra i uthuset der ”innsjekkingen” foregikk. Lille Petra klarte seg ikke så verst, faktisk.
Så fikk altså Petra ligge i bur i huset vi leide, mens det var alvor for Carmen.
Konkurransen foregår på den måten at det først er en innledende grunnomgang, hvor alle får hente fire dummyer hver, selv om de gjør noen feil (A-prøve-reglene er i midler tid sånn at en hund ryker ut så fort den gjør en feil). Så blir et antall hunder plukket ut til finalen.
Det er fire stk som går på linja, to for hver dommer. Så går en ut av linja etter to apporter og en ny hund kommer inn.
Carmens to første apporteringer i dag var ganske så spesielle. Og jeg skjønte ikke før etterpå hva som egentlig hadde skjedd. Hun markerte den første ganske så bra, men kom litt for langt til venstre. Jeg var kjapp med å gripe inn, blåste stopp (og hun stoppa!) og kommanderte høyre, så fant hun dummyen.
På vei hjem måtte hun forsere en bred grøft, - som hun jo også hadde passert på vei ut, men med dummy i munnen kan sånne terrengskifter bli litt verre. Hun stoppa på den andre siden og sendte lange blikk mot høyre. Jeg lurte på om det var en av medhjelperne hun reagerte på eller om hun syntes grøfta var vanskelig å komme over. Kalte på henne for å få lit fortgang på hjemkomsten.
Da hun skulle hente dummy nummer to var jeg sikker på at hun hadde sett nedslaget, men hun skjente ut mot høyre, i samme retning som hun tidligere hadde stått og stirret. Jeg trodde først at hun prøvde seg på en alternativ vei over grøfta, og derfor lot jeg henne gå. Følte meg sikker på at hun ville rette inn linja og visste hvor hun skulle. Men jeg måtte stoppe henne, kalle hjemover, stoppe, styre mot venstre, stoppe, styre mot høyre og så fant hun dummyen.
Så skjønte jeg hva som hadde skjedd. Ikke mange meterne fra der hun stod og stirra lå det nemlig en liten andeflokk og koste seg på isen. Og ganske så tamme og folkevant var de også. Carmen, derimot, er jo ikke vant til levende ender i treningsområdet, og jeg tror hun var alvorlig i tvil om det virkelig var en tøypose hun skulle hente.
Når en er jakthund er det vel ikke SÅ lett å skjønne at en skal hente tøyposer og ikke ender… Særlig når tøyposene lander i nærheten og endene er så tamme at de bare sitter der på isen og ser dumt på en jakthund…
I den pausa som ble mellom omgangene, benytta jeg anledningen til å gå fot og varme opp med Carmen. Dvs deler av tiden lå hun i Jervehiet sitt med dekken på seg og hadde det varmt og godt i snøværet.
I runde nummer to, var Carmen helt suveren. Markerte fantastisk bra - rett ut og rett hjem. Dessuten gikk hun bedre fot og var mer oppmerksom på meg. Tenker nok at den lille oppvarmingsøkta faktisk funka!
Så var oppgjørets time, da - hvem skulle gå videre til finalen? Og tenk at Carmen og jeg kom til finalen, - det har vi ikke opplevd før. Artig!
I finalen var det skikkelig lange avstander, men ellers samme opplegget som i grunnomgangen. Carmen spurta utover, men fikk litt skjev linje, så jeg stoppa henne, og du verden hun stoppa fint på lang avstand. Kommanderte ut mot høyre, en ny stopp og venstre, så fant hun dummyen.
Det hele ble avslutta med grilling av pølser i låven. Da fikk Carmen slappe av i huset, mens Petra var med på sosialisering. Jeg fant en solid stolpe midt i rommet og bant henne i, og hun fikk et teppe hun kunne ligge på. Så kunne jeg gå og forsynes meg med mat og prate med folk mens jeg holdt et halvt øye med henne.
Carmen og jeg ble ikke plassert blant de seks beste, - gratulerer til Peter som vant hele greia! Likevel veldig fornøyd med innsatsen vår i dag - en bra avslutning på jaktåret 2014.
Så var det å ta farvel med folk og ønske God Jul. Som sagt skulle hundene og jeg være over en natt til for å slippe å ta den lange kjøreturen i mørket. Veldig behagelig å kunen tusle bort til huset ”vårt”, slappe av med middag og rødvin og ordne litt med årets julepost før en tidlig kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar