26.07 Hemsedal torsdag

Fantastisk vær i dag, - det beste så langt. Det var fram med solkrem og T-skjorte!

Vi begynte med en såkalt sikk-sakk øvelse. Det var satt fem gjerdestolper i en trekant, A på stamplass. B og C (lengst ut) utover i linje den ene veien og E og D (lengst ut) på linje den andre veien. Kanskje 50 grader mellom de to linjene. I tillegg satte instruktøren igjen et merke mellom E og A hvor hun la igjen en liten apport.

Vi begynte med å gå rundt i trekanten og legge ut dummyer ved C, D og E, for så å returnere til A. Så kasta instruktøren ut en dummy ved B, og vi skulle sende hunden til B. Vel og merke stod Kicki med ryggen til og i veien for hunden, slik at den ikke så kastet. Etter at den var inne, skulle vi sende til B på nytt, stoppe og så vinkle høyre til E. Når E var inne var det igjen å sende fra A til B, stoppe, sende til E, stoppe og så sende ut til D.

Alternativt sende hunden fra A til B og stoppe, så ble det kasta en forstyrrelse til venstre, men vi skulle sende hunden til høyre, altså fra B til E.

Innkalling mot oss, stopp ved den skjulte lille dummyen og nærsøk. Så skulle hunden sendes fra A til B, stoppe, sende videre til E, stoppe og sende ut til D.

Til slutt skulle vi sende fra A til C, altså helt ut.

Kicki snakka litt om søkssignal på unge hunder. Da får hunden sitte og se på at hun vitrer inn et lite område, så står hun på utsiden og får hunden til å søke, med hendene på ryggen. Etter hvert kan en sette igjen hunden og øke avstanden før en blåser søk.

Ellers fortalte hun at hun hadde to forskjellige kommandoer for søk. På avstand, og hvor det ikke er så lett å vite eksakt hvor apporten ligger bruker hun fløyte. Dette betyr at hunden skal søke i et litt større område. (Tenke A-prøve.) Hvis det er på nærmere hold og en VET hvor apporten ligger, bruker hun ikke fløyte, men sier ”der”.

Så kan en jo kombinere søkssignal med håndtegn til høyre og venstre.

Vi hadde en liten diskusjon på dette med OM en skal blåse stopp eller ikke når en sender hunden på noe den tidligere har sett blitt lagt ut, evt mener å se at hunden tar vitring. Gjelder å lese hund, tenke vind og ikke blåse stopp unødvendig. En ønsker jo å unngå at hunden akkurat er i ferd med å plukke dummy når en blåser stopp.

Vanskelig å avgjøre på et øyeblikk om en skal blåse eller ei. En kan jo risikere å lese hunden feil, både at den faktisk er i ferd med å gjøre riktig. Eller ved at en sjanser og lar være å blåse og den ender med å fortsette langt (?) i en retning.

Da det ble Carmens tur satte jeg henne igjen ved A og gikk trekanten rundt uten hund. Det gikk greit å sende henne fra A til B, og jeg tok sjansen på ikke å stoppe henne, fordi jeg mente å se at hun hadde vitring. Bra!

Så var det å sende til B igjen og stoppe. Da det ble kasta tennisball som forstyrrelse til venstre, tok hun noen skritt i den retningen, så jeg gikk ut og korrigerte henne. Andre gangen det gikk en forstyrrelse satt hun fint.

Så skulle hun sendes til høyre, stoppes, kalles hjemover og nærsøke - noe som gikk ganske bra. Litt dårlig avlevering av den lille dummyen, i motsetning til de andre avleveringene.

Jeg strevde litt med å sende henne fra E og helt ut til D. En av de tidligere hundene hadde nemlig fått et kast til høyre, så Carmen ville dra dit istedenfor å gå ut. Nytt forsøk, og da brukte jeg venstrehånda til utsignal, for å få henne til snu seg vekk fra ”fristelsen”. MEN, det var jo en fristelse til venstre også, siden hun nettopp hadde vært ved B. Dermed gikk jeg litt nærmere først, og prøvde etterpå å stå ved A for å sende henne helt ut.

Til slutt skulle hun fra A til C, altså hele veien ut langs den andre linja. Hun skar litt ut underveis. Ikke så rart siden jeg ikke var flink nok til å vente på at hun fokuserte langt ut. Da jeg prøvde på nytt gikk det fint.

I neste runde gikk vi alle på linje. Hundene fikk sitte og bli og vi gikk til to hjørner og la ut to tennisballer på hvert sted. Så snudde vi oss 180 grader rundt, og det ble kasta lange markeringer. Én hund skulle hente markeringen, før vi snudde oss rundt og en annen hund ble sendt på tennisball. Fortsatte med dette til alle hadde henta både en markering og en dirigering.

Markeringsoppgaven i denne runden falt i gresset. Hvis hunden ikke fant markeringen og en måtte gå inn og dirigere, viste det seg jo om hunden var voksen for oppgaven. Om hunden ikke klarer sikk-sakk-oppgaven, som tross alt var på ganske nært hold, har det selvsagt ikke noe for seg å prøve å dirigere på lengre avstand. Da er det bedre å gjøre markeringen på nytt.

Carmen klarte markeringsoppgaven bra, og jeg var også veldig fornøyd med fokuset hennes, og at jeg var god på å se utover samtidig som jeg hadde henne i øyekroken.

Så skulle hun dirigeres til tennisballen. Det var tydelig at hun fokuserte dårlig utover. Et skudd med startpistol vekka henne, og hun løp rett ut. MEN, som forventa søkte hun videre med tennisball i munnen, og måtte kalles hjem.

Neste oppgave var å få hunden til å gå rett gjennom kratt. Vi brukte en bekk med et tett brenneslekratt langs bekken. Først fikk hunden en markering i bekken på nært hold, og fikk altså IKKE lov å velge vei, men skulle løpe rett fram. Så økte en avstanden før ny markering. Og til slutt skulle hunden dirigeres på en som var lagt ut.

Carmen ville helst velge vei, så vi gikk litt nærmere og fant et enda tettere buskas (hvor det ikke var så lett å finne en åpning) før jeg sendte henne. Gikk litt lengre unna, og da prøvde hun seg på å finne en annen vei. Men, det gikk fint å si nei, og sende ut på nytt, så skjønte hun at hun måtte rett fram. Det gikk også greit å sende henne på en dirigering.

Et lite tips om byttetrening - altså trene på at hunden ikke skal bytte. Legge ut noen dummyer i et område. Så sende hunden på en markering ca 90 grader ift området. I det hunden løper ut, flytte seg til hitsiden av området med dummyene, slik at hunden må passere området med dummyene på vei hjem. Videre økte vanskeligheten med i tillegg å kaste ut apporter rundt hunden i det den er på vei hjem. Øke avstand mellom fører og området for å øke vanskelighetsgraden.

Så var tiden kommet for å bytte på oppgaver. Vi hadde fire hunder på linja og tre oppgaver. Det ble først kasta ut apporter i bekken på andre siden av buskaset mens hundene så på. Så snudde vi oss 90 grader rundt og stod altså på linje. Kicki skjøt to dummyer med launcher. Hund nummer 1 skulle hente den siste (altså en direkte markering). Hund nummer 2 ble sendt på dirigering i bekken, og hund nummer 3 skulle hente den første markeringen. Hund nummer 4 var passiv. Så rullerte vi slik at alle hundene fikk gjort alle oppgavene.

Carmen var passiv i første runde og var tyst og fin, men litt opptatt av å snappe etter innsekter.

I andre runde skulle hun hente den første markeringen. Da hadde det jo skjedd litt annet i mellomtiden, slik at hun måtte dirigeres. Markeringen hadde gått over jordet og på andre siden av noe buskas. Hun løp litt skjevt, men forserte buskaset greit, og for meg så det ut som hun tok vitring av apporten og løp i riktig retning. Men, så ble hun jo borte og dukka opp et helt annet sted.

Tipset var at hvis vi mista hunden måtte vi kalle hjemover til den ble synlig for oss, for så å få den i den linja vi hadde sett apporten falle, og så å sende ut.

I tredje runde fikk Carmen dirigering i bekken. Hun ville velge vei, så jeg gikk litt nærmere, og da gikk det greit. Men, hun valgte en annen vei hjem.

I den fjerde runden skulle Carmen hente en direkte markering. Her var hun kjempeflink! Hun er jo en god markør, rett og slett.

Helt til slutt tok vi en runde med lange markeringer, med et par terrengskifter. Tanken var å øke avstanden etter hvert. Da var det nok helt ”slutt” i hodet på Carmen. Hun løp ut, men litt for kort, og mista fokus og så ut som hun spiste dritt. Vi gikk nærmere og nærmere og hun fikk avslutte med en vellykka markering. Jeg vet jo at hun kan bedre, men at konsentrasjonsevnen hennes var dårlig sånn på slutten av dagen.

En kjempeflott dag!