Å, det er så utrolig herlig å ha to hunder. Carmen er superfornøyd med å ha Victor på besøk. Stort sett klarer hun å holde seg i skinnet, men innimellom bare MÅ hun bort og nusse litt på ham. Og da setter han opp et litt sånt overlegent uttrykk, omtrent som han sier til henne ”ikke sånn klining i all offentlighet, da!”.
Begynte dagen med sykkeltur med de firbente. Kobla begge til springeren og lot det stå til. Som vanlig når jeg har med lånehund på sykkeltur med Carmen, la Carmen seg nærmest sykkelen, og lånehunden ytterst. De travet så fint ved siden av hverandre, så!
Carmen har bedre kondis enn gjestehunden, ja. Etter 3 km var maksfarten på Victor nede i 12 km/t, mens Carmen så vidt var kommet i gang, og gjerne kunne løpt i 17-18 km/t. Dette var første sykkeltur for Victor, og åpenbart litt skummelt. Men, han skikka seg veldig bra der han løp i springeren på utsiden av Carmen. Det ble altså med halve runden i dag - 5 km før frokost.
Litt spennende å gå fra en fremmed hund alene hjemme. Jeg stengte Victor inne på kjøkkenet og Carmen (som vanlig) inne på kontoret med kompostgrinder, og plasserte webkameraet slik at jeg kunne sitte på jobben og se dem begge to. Kunne konstatere at Carmen som vanlig tok livet helt med ro, mens Victor vandra litt mer rundt. Ikke så rart, selvsagt, tatt i betraktning at han ble satt i en helt ny setting.
To glade hunder som ønska meg velkommen når jeg kom hjem og litt mer ”hopp og sprett” i heimen enn jeg er vant til.
Det er interessant å ha en fremmed hund i hus, en skjønner hvordan gjestehunden er vant til å ha det hjemme ut fra atferden. Dessuten er det jo spennende å sammenligne med egen hund. Hvis jeg har innbilt meg at Carmen er myk er det i hvert fall ingenting sammenlignet med Victor. HAN er myk, han! Hvis jeg snakker hardt til Carmen er han helt overbevist om at det gjelder ham, så der må jeg være veldig forsiktig,
Siden Victor til vanlig er gårdshund som går løs på tunet, er det selvsagt en overgang å komme til meg og måtte gå i bånd rundt i nabolaget. Riktignok sitter han vakkert og venter til jeg får på meg sko og tøy og venter med å gå ut døra til jeg sier det. Men, det ser ut som det er en stor overraskelse for ham at han altså er i bånd i det han er klar for å sprinte av gårde. Og jeg blir også litt overraska over røsket i båndet.
Ellers viste det seg at gårdsdagens trening på skogsfelt med blomstrende gress og masse pollen hadde sin pris - helt tett i øya, nesa og halsen = en natt med dårlig søvn og en slitsom dag på jobben. Følte ikke for de helt store utskeielsene med hundene, så det ble en enkel treningsøkt i skogen like ved.
På med jaktkobbel og fot til det nærmeste skogsområdet. Du verden så fint de gikk fot ved siden av hverandre, ja, særlig Victor, da!
Jeg la ut noen enkle kjente dirigeringer og kasta noen apporter. Så bytta jeg på hvilken hund som skulle få hente. Og de var kjempeflinke til å sitte og bli når det ikke var deres tur. Så ut som de skjønte det veldig godt hvem som fikk oppgaven.
Så var det å gå fot hjem igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar