12.07 Farvel til Victor

I dag gjorde jeg som i går - plasserte begge hundene på samme rom, skrudde på webkameraet og dro på jobben. Tatt i betraktning at vi gjorde unna en mils sykkeltur før frokost, var det jo for så vidt som forventet at hundene skulle kunne slappe av.

Og endelig - i dag fant Victor den store roen. Ikke så rart om han mistrivdes med å være alene på kjøkkenet, som han var de første dagene her. Han er jo vant til to hunder til i husholdet.

Ettermiddagen tok vi nok en gang turen til kabelgata for litt dirigerings- og markeringstrening. Nå synes at jeg begynner å få dreisen på dette med å føre to hunder! Ellers er de jo en fryd å gå fot med disse to. Vi rusler av gårde, med slakke kobbel, og hundene går tett inntil hverandre, med kledelig ”nøytrale” haler.

Etter en drøy uke var det tid for Victor å forlate oss. Carmen og jeg har trives så godt med å ha besøk. Veldig lærerikt dessuten både å ha en fremmed hund i huset, men også det å venne seg til å håndtere to hunder. Tror i hvert fall Victor har blitt godt aktivisert; - ca 4 mil ved siden av sykkel, 1,5 mil på joggetur, 2 mil fot, og dessuten daglig apporteringstrening i løpet av den drøye uka han har vært her.

Og så kanskje litt tid til ettertanke. Jeg er fascinert over HVOR forskjellige disse to hundene er, og tenker at mye av det (men ikke alt!) antagelig skyldes at de har hatt forskjellige oppvekstvilkår, miljø og ”oppdragelse”. Likevel gikk det jo veldig greit å venne en så myk hund som Victor til husreglene her i heimen.

F. eks. skjønte han temmelig fort at hos meg er det ikke populært å følge etter meg hvor jeg går. Sånt synes jeg nemlig er utrolig slitsomt, og har aldri tillatt at Carmen har holdt på med. Han skjønte også kjapt at det ikke var lov å tisse hvor som helst - det måtte utsettes til vi kom fram til lufteplassen.

Ellers er nok Victor en langt mindre ”elektrisk” hund enn Carmen - ikke så intens i sitt vesen. Eller evt mer forsiktig. Og ikke minst en skikkelig ”gentleman”. Han har helt klart tatt Carmen med storm med sitt sindige og høflige vesen.

Så har de litt forskjellige preferanser, da. Carmen synes best om nussing. Victor synes det blir litt mye klining og vil helst lukte henne i rumpa. Om han har prøvd seg på det, har Carmen ”parert” kjapt med flytte seg eller sette seg. Kun én gang har jeg sett at hun har sagt fra til ham at det ikke var greit.

Men han er ikke så modig. Vi har jo gått mange fot-turer i løpet av uka. Også har det hendt, da, at han har observert noe som har virka litt skremmende - f. eks. en gravemaskin i en av nabohagene. Da har han vært kjapp med å sprette på plass nærmest meg. Da fikk kvinner og barn klare seg som best de kunne, - redde seg de som reddes kunne.

Totalt sett har han vært en veldig enkel hund å passe. Det er jo en drøm med en så lydig og oppmerksom hund. Som går vakkert fot, alltid kommer på innkalling, er helt tyst (ja, med unntak av en dag han følte seg litt ensom alene på kjøkkenet, da) og er lydhør for hva jeg har å si. Tusen takk for lånet, Therese!