Ja, det var dette med likheten mellom folk på gamlehjem og hundeeiere.... stort fokus på avføring. Men, altså - gjestehunden fikk ikke gjort noe på morgenen, på tross av 5 km løping ved siden av sykkel, to "frislipp" på myra og to forsøk i kobbel på gresset. Dessuten kunne jeg jo observere fra jobben i går på webkamera at han tilsynelatende ula av ensomhet. Så i dag snek jeg ham med meg på jobben, så hadde jeg litt mer kontroll på både lyd og annet. Koselig det, - med hund på kontoret.
Det viste seg at Victor syntes livet var helt all right, når han bare fikk være med på kontoret. I dag har han sovet og snorka og prøvd å ligge på føttene mine, så godt det har latt seg gjøre med en kontorstol med hjul på. Knapt noen som merka at han var der!
På ettermiddagen tok jeg meg en tur på myra, alene, med to hunder og launcheren. Begynte med å legge ut et område på andre siden av en grøft og gå fot et stykke ut på myra. Så skulle jeg skyte med launcheren, da, - og lurte litt på hvordan jeg skulle få det til på en god måte, sånn at både hundene og jeg skulle få markert.
Ut fra erfaringene da jeg var på myra med gjengen sist, tenkte jeg at jeg skulle skyte ”fra siden”, så hundene lettere skulle se apporten. Sitt og bli og gikk et stykke til siden, altså. Men, det betydde at jeg etter å ha skutt, måtte flytte meg for å sende hundene, og da var det vanskelig for meg å huske markeringen.
Jeg bytta på, sånn at når en hund kom tilbake med launcher dummyen, sendte jeg den andre tilbake til området jeg hadde lagt ut.
Men, slet litt med å få til bra markeringer. Til dels landa de i bløtmyra og det var nok vanskelig for hundene å få ferten av dem. Den første jeg sendte Carmen på var for øvrig interessant. Av en eller annen grunn ”surra” hun rundt på altfor kort hold - og kom tilbake med en tennisball - som vi altså hadde mista på forrige trening. Til gjengjeld var det en av launcher dummyene vi rett og slett ikke fant igjen, selv etter fritt søk med begge hundene. Jeg mistenker at den falt ned i en grøft med mye vann, at hullet i dummyen var full av gjørme sånn at den rett og slett forsvant under vann.
Ergerlig - de er jo ikke akkurat billige, disse dummyene!
Vel hjemme igjen ble det kveldsmat på de firbente. Så fikk de kose seg med hvert sitt tyggebein. Første gang jeg har hørt Victor knurre på Carmen, Hans tyggebein var HANS, - nemlig! Hun tok for øvrig hintet og holdt seg høflig på avstand.
Freden senka seg over heimen. Godt å se de firbente totalt avslappa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar