23.07 Hemsedal mandag

Vi hadde dyktige Kicki Pilenås som instruktør - og mannen hennes, Henrik, var medhjelper. Vi fant ganske snart ut at familien Pilenås hadde veldig god av-og-på-knapp. På-knapp: Kicki

Av-knapp: Henrik.

Endelig er vi i gang med det årvisse Hemsedalskurset - sommerens høydepunkt!

Siden jeg starta etter lunsj i dag, ble det en rolig morgen og en liten sykkeltur med Carmen på formiddagen. Det var forholdsvis grått i dag, og en del vind, men opphold og rundt 17 grader.

Etter lunsj var det altså kurs. Vi var fem ekvipasjer på gruppa og begynte med en presentasjon av oss alle. Vi hadde fått svenske Kicki Pilenås som instruktør. Hun og mannen Henrik hadde med hundeflokken på fire som imponerte oss alle ved å bli på ett sted hele dagen, totalt avslappa uansett hva vi holdt på med av trening.

Kicki prata litt om lyd og sammenlignet det med biting. Hvis hunden først har bitt/pepet, så vet man at den ”kan”.

Ellers nevnte hun at på ung hund så trente hun enten veldig lange synlige dirigeringer eller veldig nært usynlige.

Vi starta med en enkel markering på hver av hundene, for at instruktøren skulle se hvordan grunnapporten fungerte. Vi gjorde det sånn at vi selv kasta dummy og gikk fot mot denne. Plukka opp dummyen, og kasta på nytt, og hunden fikk hente.

Stor vekt på jaktlydighet i starten på dagen, altså. Vi stod i ring og én og én fikk prøvd seg på å gå fot. En enkel, men avslørende øvelse. Instruktøren anbefalte at vi som ikke hadde hunder i arbeid, hadde de kobla mens vi stod passive.

Carmen og jeg fikk altså prøvd oss, og fikk noen velfortjente korrekser på dette med å gå fot. Vi fikk prøvd oss både med og uten kobbel. Ikke minst dette med kontante vendinger, ikke å være ”snill” mot hunden ved å ta store svinger.

Viktig å huske på å si fot FØR en begynner å gå - lære hunden at fot betyr en posisjon, og ikke bevegelse. Det gikk faktisk opp for meg at Carmen nok har trodd at fot betyr bevegelse. Hun begynte nemlig å gå når jeg sa fot selv om jeg stod stille. Noe å terpe på, altså.

Videre vektla Kicki at det er viktig å korrigere med kobbel, og ikke med hendene.

Så fulgte en økt med sitt og bli på linje, og innkalling én og én. Deretter øka vi ”trøkket” ved at instruktøren kasta dummy ”på tvers” av linja og sendte sin egen hund foran de som satt på linje. Neste skritt var at vi skulle kalle hjem mens instruktørens hund var i arbeid. Vi skulle kalle hjem vår egen hund i det hennes hund hadde plukka opp dummy.

Dette gikk bra lenge for Carmens del, men så ble det litt mye ”kommers” med en eier som måtte tilbake og korrigere hunden sin. Og da kom hun fykende hjem et par ganger. Det ble altså litt i skumleste laget.

Kicki snakka litt om viktigheten av sitt og bli. Ferskvare! Hvis hunden ikke ”én gang” kan sitt og bli i en situasjon med så lite trøkk kan vi jo ikke vente at den kan sitt og bli etter stoppsignal.

I neste øvelse gikk vi på linje. Underveis skulle den ene hunden sitt og bli, og den andre fortsette å gå fot. Så skulle føreren til den hunden som var satt igjen kalle inn med fløyte med ryggen til hunden. Dette gikk fint. Men, så øka vi vanskeligheten ved at instruktøren kasta en dummy. Fortsatt stod vi altså med ryggen til pg blåste innkalling. Da ble det straks vanskeligere for Carmen. Jeg måtte blåse diverse ganger før hun kom.

Ellers ble jeg minna på et par ting å ”stramme opp” med frøken svartpøbel. Det ene er hopp og sprett rundt bena mine, både i innkallingssituasjon og ellers. Det andre er tendensen hennes til å ville hoppe etter en dummy hun har avlevert. Egentlig er det jo lett å korrigere dette ved bare å være bestemt og rolig. Men, veldig greit å få en påminnelse.

Neste tema var markering. Kicki ville absolutt anbefale IKKE å bruke håndtegn ved markering. Vi snakka om at grunnen til at mange bruker håndsignal nok ikke handler om å hjelpe hunden, men rett og slett er fordi en ønsker seg en ekstra ”sikkerhet” mot at hunden skal knalle. MEN, som vi var enige om - stadga handler jo egentlig om noe annet. Altså stadga må en trene på og ha ”uansett”. Det blir på en måte feil ”problemløsning” å få en bedre stadga ved å ”safe” med håndsignal istedenfor å ta tak i problemet med en hund som er for lett i rumpa.

Instruktøren forklarte at hun stiller seg opp og sier ”pass på” til hunden i det markeringen går, samtidig som hun tar et skritt fram. Dessuten vender hun seg etter markeringen, slik at hunden må følge med ved fot. Viktig, altså, - med forflytning hvor hunden er tett ved fot. Når det så viser seg at det ikke er vår tur, gjelder det å ta et skritt tilbake og hunden skal selvsagt følge med.

Veldig viktig at hunden følger tett med, og selvsagt ikke beveger seg forover.

Dessuten ble vi altså oppfordra til ikke å bruke noe håndsignal, men være nøye med å vente med å sende hund til den fikserte på dummyen. Jeg måtte vente ut Carmen litt, siden hun sjekka ut ved å kikke opp på meg.

For flere av oss var det litt nytt - å ”ta sjansen” på å bevege oss forover UTEN at det var vår hunds tur. Litt som å balansere på kanten av stupet. Artig å prøve det med Carmen - de fikk altså hver sin enkeltmarkering. Merkelig nok ble hun ikke noe het av det, ikke var det lyd og ikke spratt hun framover.

Etter dette gjorde vi en fokusøvelse. Vi stod på linje og det gikk en markering. Så snudde vi oss 180 grader rundt og det gikk en markering til den andre siden. Vi snudde oss tilbake til den første markeringen og skulle sende hund uten håndsignal. Her mente altså instruktøren at det burde være enkelt for oss å lese hunden og se at den husket markeringen.
”Greia” var altså at så lenge vi hadde gjort ”øvelsen” med å ta et skritt fram, og hjelpe både hunden og oss selv til å markere og fokusere på nedslagsfeltet, så var det å forvente at hunden huska dette bedre. Dermed kunne en altså bruke markeringskommando, og ikke dirigeringskommando i slike tilfelle.

Ellers kunne jeg observere at Carmen ganske kjapt i dag hadde veldig bra avleveringer, etter noen få æresrunder først på dagen. Dette etter at jeg hadde vært litt bestemt med henne ift dette med hopp og sprett.

En veldig fin økt denne dagen. Godt å starte litt rolig og balansert. En veldig fin gjeng med eiere og hunder!