Morgenens joggetur gikk til et litt annet område enn jeg pleier å bruke, også det temmelig tomt for folk. Det er jo ferietid og ikke så mange som gidder å stå opp så tidlig. Men, for den som fortsatt er på jobb, må en jo opp for å holde hjulene i gang.
Victor er fortsatt ikke noen storspiser akkurat. Jeg lurer ham i gang med å ta maten hans ved å strø noen andre typer tørrforkuler over. Og når han først kommer i gang med å spise, går det gjerne ned.
Det er artig å se de to hundene spise. Carmen spiser som det er om å gjøre å slå en tidsrekord, mens Victor tygger pent og sakte. Når Carmen drikker vann, er det vann over hele kjøkkengulvet. Når Victor drikker lurer jeg på om det er mer vann igjen i skåla, siden han drikker nesten lydløst.
Hundene fikk være alene hjemme i dag også, mens jeg var på jobb. Men, i dag kunne jeg observere via webkameraet at Victor var veldig urolig (Carmen var som vanlig ”bevisstløs”). Litt til og fra, satte han snuta i lufta og (tror jeg) ula. Siden jeg ikke har lyd på webkameraet, må jeg bare gjette. Men, det så altså ut som han ula. Ropte vel på Therese, da, og håpa hun kom hjem fra Italia.
Ikke så lett å være alene hjemme, altså, på et nytt sted, for en sart sjel som Victor.
Ettermiddagen var varm og overskya, men værmeldinga sa at det ikke skulle komme noe regn. Jeg tok dermed sjansen på å dra av gårde på skogtur uten noe medbrakt regntøy. Vi tok oss en tur til et tjern, - og selv om det er et utfartssted med badeplass, var det helt fritt for folk. Skyene på himmelen innbød vel ikke akkurat til badetur.
Hundene fikk noen enkle dobbeltmarkeringer på vann og land. Jo, jeg innrømmer - det var litt utfordrende å holde orden på at én skulle sitte igjen og én skulle uti vannet, kombinert med å prøve å få tatt noen bilder. Begge ble litt hetere av vannet. Og Victor var superkjapp med å komme seg på plass nærmest bena mine. Han har tydeligvis skjønt at det er DER det gjelder å oppholde seg for å få lov å hente!
Etterpå fikk de ”fri” og kunne bade hvis de ville. Carmen skjønner jo ikke noe av en sånn ”fri til å bade - kommando”. Hun ser liksom ikke poenget i å gi seg til å svømme med mindre det er for å hente en apport. Victor, derimot, kasta seg uti med et stort plask og svømte omkring. Og jammen, da lot Carmen seg inspirere også, og jumpa uti etter ham.
Så gikk vi ned igjen på samme måte som vi kom opp - begge to pent fot i kobbel ved siden av meg, Carmen innerst og Victor ytterst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar