28.07 Working Test i Hemsedal

Her følger lysbilde "showet" gruppa vår viste på festmiddagen. Først noen bilder av de superkule hundene til Kicki og Henrik.

Henrik slappa av i stolen sin.

Kicki sin stol var ikke fullt så god å sitte i. Men, hun satt jo aldri i den heller...!

Kicki hjelper til med å vise nærsøkssignal.

Noen ganger var Kicki fornøyd med oss...

.... andre ganger litt mer betenkt.

Tid for den årlige Working Testen i Hemsedal.

Post 3, Kicki - markering og dirigering - 15 poengDeltagerne begynte altså på den posten hvor egen instruktør var dommer. Dermed begynte vi hos Kicki.

Det gikk et skudd mot en dirigering. Så tok vi noen skritt og snudde oss 90 grader. Skudd og markering. Skulle sende direkte på markering og så på dirigeringen.

Vi fikk altså trent på det vi har hatt fokus på hele uka, nemlig å snu seg etter der det skjer. Dommeren var litt uvant med å skulle ta oss på skuldra som klarsignal på å hente, så hun glemte seg bort og det drøyde litt. Og Carmen fikk fokus på dommeren når hun kom bort til oss. Jeg var flink til å vente ut Carmen til hun fokuserte riktig, og Carmen markerte veldig bra.

Så skulle vi i gang med dirigeringen. Hun løp ikke langt nok rett ut, og jeg måtte stoppe henne og vinkle høyre et par ganger. Jeg valgte å skryte av henne med ”BRA” når hun stoppa, selv om jeg visste vi ville få trekk for det. Tenkte at dette var jo den første posten, og jeg ønska å beholde det positive samarbeidet gjennom dagen.
Post 4, Bolly - dobbeltmarkering - 20 poengHer fikk vi en dobbeltmarkering i skogen hvor vi selv kunne bestemme rekkefølge. Jeg valgte at Carmen hente den sist kasta først. Som på forrige post fikk hun litt fokus på dommeren når han kom bort og jeg venta til hun fokuserte riktig. Hun markerte kjempebra og hente begge uten hjelp.

Post 5, Trond - dobbeltmarkering - 20 poengHer fikk vi en dobbeltmarkering hvor den første gikk på vann og den andre på land, ca 90 grader mellom. Vi fikk beskjed om at vi skulle hente den først kasta, altså den på vann, først.

Jeg stilte meg opp og flytta meg etter dummy og kast, slik vi har lært denne uka. Carmen var superfokusert på begge kastene. Og hun var kjempegod på å markere begge. Da jeg snudde meg tilbake til vannet sendte jeg uten håndsignal, bare ved å lene meg fram og med markeringskommando. På vannapporten var hun rett ut og valgte en litt annen vei hjem. Nydelig avlevering. På den på land var hun også kjempeflink, og løp rett ut selv om det var tvers gjennom en kvisthaug Visstnok var hun den eneste som valgte å gå tvers gjennom kvisthaugen. Jeg tror hun gjorde det fordi jeg lyktes i å hjelpe henne til å fokusere.

Post 2, Jon - enkeltmarkering - 20 poengHer fikk vi en enkeltmarkering ut på ei øy og skulle sende fra toppen av en bakke. Carmen slapp fokus på dummyen littegrann og kikka på kasteren. Og igjen var jeg flink til å vente til hun fokuserte riktig. Hun var rett ut og rett hjem, med nydelig avlevering. Dommerens kommentar var at ”det kunne ikke gjøres bedre i dag”.

Post 1, Åse - dobbeltmarkering - 8 poeng og dagens dårligsteHer var det en dobbeltmarkering i skog. Den første hadde skjult nedslag, mens den andre falt mer åpent. Jeg grubla på forhånd fælt på hvem jeg skulle sende henne på først, og endte med å sende på den sist kasta først. Her hadde jeg dagens eneste førerfeil - slett ikke verst til meg å være! Jeg satsa på at Carmen markerte den sist kasta godt, sendte henne ut og unnlot å stoppe henne når hun løp forbi. Hun kom seg langt ut i skogen og jeg måtte kalle hjem og styre. Alt for treg reaksjon fra meg, altså. Jeg skulle jo ha blåst stopp!!

Vel, en skal jo bestemme seg på et øyeblikk, og jeg tok ikke en god nok beslutning der. Så viste det seg også at JEG hadde markert for dårlig. Men ”heldigvis” var Carmen ulydig og nærsøkte forover, og ikke bakover, som jeg ba henne, og fant dummyen.

På den først kasta måtte jeg hjelpe henne med et høyre en gang, men ellers var hun jo stort sett usynlig for meg og fikk klare seg selv, og dummyen kom hjem.

Post 6, Rie - retningsanvist søk - 18 poengDette var altså dagens siste post og klokka nærma seg 15. Jeg var spent på om Carmen hadde mer å gi. Varma opp med å gå fot og skryte masse av henne. En ordentlig god stemning mellom oss.

Oppgaven var at det var lagt ut tre dummyer ved tre merkebånd plassert i en trekant ute i noe bevokst hogstfelt. Her var Carmen helt kjempeflink. Hun løp ut, stoppa kontant, gikk i den retningen jeg ba om og søkte når jeg ba om det. Og hun kom fint hjem med alle tre.

Dommeren kommenterte at det var en finfin jobb så sent på dagen, og at hun var lydig og gjorde som jeg ba om. Hvis hun skulle plukke på detaljer var det litt uro rundt fot mellom dummy nr 2 og 3.

På denne posten hadde jeg skikkelig ”levende lys” - følelse, altså at Carmen og jeg var et superteam. Fløytesignalene hun fikk var ”myke og hjelpsomme” og hun oppfatta dem åpenbart som hjelp.

---

Du verden, så flink Carmen var i dag. Hun var helt perfekt på. Ikke en eneste liten lyd unnslapp henne. Hun var stadig, konsentrert og fokusert. Hun avleverte aldeles nydelig på alt som var. Og jeg følte meg ikke spesielt nervøs. Det var rett og slett kjempegøy å gå med henne!! Har aldri vært så moro å føre Carmen før, - en skikkelig kanon dag!!

----

Som vanlig ble Hemsedalsuka avslutta med festmiddag og med gaveoverrekkelse til instruktørene. Tror vår gruppe ”vant showet” ved å vise en bildeserie av Kicki og Henrik med hundene gjennom uka, over tema ”av og på-knapp”. Se de siste bildene i bloggen.

27.07 Hemsedal fredag

De franske turistene som hadde prestert å campe midt i treningsområdet vårt ble nok litt overraska når de stod opp og oppdaga at de var omringa av retrievere på alle kanter.

 Det var sjelden Kicki hadde tid til å bruke stolen sin, - ikke en gang når hun spiste.

Ja, denne hundeferien til fjells bare fortsetter med et fantastisk sommervær, helt herlig!!

Kicki begynte med å snakke litt om at det ikke lønte seg å trene hund hvis en er i dårlig form/humør, så ikke det går ut over hunden.

Temaet vi starta med i dag var at hunden skal klare å vente og være konsentrert og følge med. Vi fikk kjøre gjennom en rekke med dirigeringer, med én hund om gangen.

Hun hadde satt opp et par gjerdestoper i hogstfeltet, startpunket var ved den ene. Så gikk det et kast til neste stolpe og hunden skulle hente. I neste runde gikk hun ut og gjorde området ved stolpen interessant ved å kasta en dummy i lufta, som hun så fjernet igjen, samt vitre inn området. Så skulle vi sende hunden og stoppe. Hun kastet en dummy rett opp og ned der vi stod, mens hunden selvsagt skulle bli sittende. Deretter bevega vi oss til venstre for hunden, og hunden skulle følge oss med blikket der vi gikk. IKKE miste konsentrasjonen og begynne å snuse i bakken eller lignende. Hvis hunden slapp kontakten skulle vi korrigere den.

Sidedirigere hunden til punktet vi starta ved. Så starta vi igjen ved utgangspunktet hvor det ble lagt ut en dummy. Videre sendtes hunden ut til den etter hvert velkjente gjerdestolpen, og stopp. Det gikk et kast til høyre for hunden, så gikk vi til venstre for hunden. Deretter gikk det et kast bak hunden. Dermed satt altså hunden slik at det ift oss var en dummy både til venstre, en bak og en til høyre. Og vi kunne igjen sende til høyre.

Videre kunne vi sende hunden mot stedet den hadde ventet, kaste der den henta sist, men sende videre ut.

Vel, i det hele tatt bare fantasien som setter stopper for hvordan denne øvelsen kan utvikles. Det er jo en form for ”firkanttrening”. Forskjellen fra hvordan jeg har trent tidligere er først og fremst terrenget. Jeg har nok mest holdt på på jordet med dette, men ser jo helt klart fordelen av å bruke et hogstfelt med litt vegetasjon, slik at hunden ikke så lett ser apportene.

Da det ble Carmens tur var jeg veldig fornøyd med at hun var flink til å holde kontakten og ikke ”meldte seg ut”. Hun hadde bra stadga og ikke så mye som vurderte å gå etter kastene. Hun var også fin å sende ut og stoppet fint. MEN, det problematiske var å få henne til å skille mellom sidedirigering og ut.

Som vi snakket litt om i går, kan det nok hende vi er for kjappe med å korrigere når vi sender hunden ut, fordi vi synes den ikke går 180 grader ut. Også blir hunden litt forvirret fordi den oppfatter at den gjør som den får beskjed om. Ikke være så kjapp med å gripe inn, altså…

I neste runde stod to og to hunder på linje. Den ene fikk tre markeringer, og den andre skulle sendes på en dirigering gjennom området hvor markeringene hadde vært og videre ut.

Ifm markeringene ble vi minnet på det vi har snakket om tidligere, nemlig å følge med i kastet, altså at vi snur oss og at hunden snur seg sammen med oss. Fokusere på kaster først og så snu seg avhengig av hvor kastet går. IKKE satse på at den kommer til å lande på samme stedet som sist. Kasteren kan jo kaste feil, eller kanskje oppgaven ikke er ment å bli sånn som for forrige hund. Ikke ta sjansen på at vi på forhånd kan vite hvor den lander.

Da Carmen fikk sine markeringer var hun litt ufokusert og uinteressert, og markerte dermed dårligere i starten. Men, så lagde Kicki litt ekstra lyd og tjohei i kastet og da våkna svartfrøkna. Hun markerer jo helt suverent bare hun følger med.

Ja, hun var litt trøtt og av. La seg ved bena mine, på tross av skudd. Hm. Ikke alltid lett å være hundefører for Carmen, som kan variere sånn i intensitet. Hun har jo hele uka vært veldig lugn, tyst og stadig. Og DET er jo kjempebra. Men, skulle gjerne sett at hun hadde sitt sedvanlige fokus og motivasjon. Kanskje det rett og slett er bra å la henne få knallapportere på sånne dager hvor hun er mindre på enn ønskelig?

Til slutt skulle vi gå en walk up, alle fire på linja, altså. Vi begynte med at det først ble lagt ut to områder, ett med dummyer i vannkanten, og ett med tennisballer i skogkanten. Så gikk vi walk up og det ble kasta tennisballer. Så bytta vi på hvilken hund som ble sendt på hva.

Carmens første oppgave var en direkte markering på tennisball, - noe hun løste fint. Jeg tror ikke hun søkte noe videre med ball i munnen heller.

Den andre oppgaven hennes var som første hund til området med fem-seks tennisballer. Der fikk jeg hjelp av instruktøren til å gå ut og se om hun hadde tatt opp en tennisball og søkte videre. Noe hun også gjorde, men skjerpa sg fort når instruktøren gav beskjed. Jeg ble minnet på IKKE å blåse innkalling i en slik setting, men heller trene slik at jeg kunne se om hun søkte videre for så å korrigere.

Da det ble Carmens tur til å hente dummy i vannkanten gikk hun fint ut i riktig retning og forsvant inn i krattet. Men, så kom hun ut en gang, og da gjorde jeg den feilen at jeg ikke hjalp henne. Jeg burde ha stoppet henne og sendt ut. Der ute fikk jeg hjelp av instruktøren på når jeg skulle blåse nærsøk. Har vi ikke hjelp av noen, kan vi la det gå noen sekunder og så blåse nærsøk uten stopp først - altså uten å se hunden.

Jeg har jo lært av mange instruktører tidligere at en aldri skal blåse nærsøk uten stopp. Men, ser at så lenge jeg kan observere hunden og den viser en viss usikkerhet, og samtidig har lav fart, så kan det ha noe for seg å blåse nærsøk ”i fart”. Må innrømme at jeg er mer skeptisk til å sende hunden inne i noe vegetasjon, totalt miste den av syne, og så blåse nærsøk… MEN, instruktøren kunne fortelle meg at hun hadde reagert bra på mitt signal der ute og søkte bra.

Et godt stykke ut i hogstfeltet gikk det en tennisball som de andre hundene ikke så. Jeg mente Carmen hadde fulgt med, og sendte henne ut. Det viste seg å være en vanskelig oppgave. Carmen var flink til å ta de fleste signaler, men jeg hadde det litt for travelt, med å ”fyke videre” i mine kommandoer. En tendens den tobente har når det blir litt stress. Siden Carmen søkte så fint uten funn, smøg instruktøren ut en ball som hun altså fant.

Avleveringene til Carmen denne uka har jo vært nær inntil perfekt på dummyer. Men, når det gjelder tennisballer har hun hatt noen små æresrunder. Hun er rett og slett litt motvillig til å gi fra seg dem med det samme. Jeg får bare gjøre som jeg har gjort for å rette opp avleveringer med dummy, - være litt bestemt i det hun kommer tilbake.

På slutten stod vi nede i en grop, og det gikk et kast i det velkjente området ved vannet, men dette var ikke synlig verken for hunden eller for oss. For å gi en ekstra hjelp kom Kicki fram til kanten og skjøt et skudd i retning av apporten. Jeg var litt vel kjapp med å sende ut Carmen, men hun var flink til å lokalisere apporten.

Dagens siste apport for Carmen var for så vidt enkel nok, men da var det nok ganske tomt oppi lille hodet, så da søkte hun litt rundt uten å virke helt konsentrert, og jeg måtte hjelpe henne litt.

Ellers fikk jeg et spørsmål om hvorfor jeg bruker både gå (ut fra meg) og ut (når hun er vendt mot meg der ute) - at det kan være greit å ”holde det enkelt” - ikke for mange kommandoer. Holde seg til ”gå”, kanskje…?

-----

Dermed var altså kursdagene over i Hemsedal for denne gang. Jeg sitter igjen med masse inntrykk og ideer etter kurset. Noe av det jeg virkelig kommer til å ta med meg i treningen er dette med forflytningstrening. Hunden skal være konsentrert og på, men helt ved fot, og være med rundt i vendinger for å følge kastet.

Også skal jeg tilbake til det jeg jo egentlig ønsker som ritual på markeringer, nemlig IKKE å vise med noen hånd. Det at hun kan bli lett i rumpa og at jeg har en ekstra sikkerhet ved å bruke hånda må jeg løse på annen måte enn å ”forstyrre” konsentrasjonen hennes med å vise håndtegn.

Videre skal jeg helt klart kjøre noen økter med ikke-bytte trening (slik Kicki demonstrerte for oss) på tennisballer, siden det er nettopp der Carmen har en tendens både til å bytte og til å søke videre. Så kan jeg få korrigert feil atferd, noe jeg jo ikke får gjort på et søk i tett terreng.

26.07 Hemsedal torsdag

Fantastisk vær i dag, - det beste så langt. Det var fram med solkrem og T-skjorte!

Vi begynte med en såkalt sikk-sakk øvelse. Det var satt fem gjerdestolper i en trekant, A på stamplass. B og C (lengst ut) utover i linje den ene veien og E og D (lengst ut) på linje den andre veien. Kanskje 50 grader mellom de to linjene. I tillegg satte instruktøren igjen et merke mellom E og A hvor hun la igjen en liten apport.

Vi begynte med å gå rundt i trekanten og legge ut dummyer ved C, D og E, for så å returnere til A. Så kasta instruktøren ut en dummy ved B, og vi skulle sende hunden til B. Vel og merke stod Kicki med ryggen til og i veien for hunden, slik at den ikke så kastet. Etter at den var inne, skulle vi sende til B på nytt, stoppe og så vinkle høyre til E. Når E var inne var det igjen å sende fra A til B, stoppe, sende til E, stoppe og så sende ut til D.

Alternativt sende hunden fra A til B og stoppe, så ble det kasta en forstyrrelse til venstre, men vi skulle sende hunden til høyre, altså fra B til E.

Innkalling mot oss, stopp ved den skjulte lille dummyen og nærsøk. Så skulle hunden sendes fra A til B, stoppe, sende videre til E, stoppe og sende ut til D.

Til slutt skulle vi sende fra A til C, altså helt ut.

Kicki snakka litt om søkssignal på unge hunder. Da får hunden sitte og se på at hun vitrer inn et lite område, så står hun på utsiden og får hunden til å søke, med hendene på ryggen. Etter hvert kan en sette igjen hunden og øke avstanden før en blåser søk.

Ellers fortalte hun at hun hadde to forskjellige kommandoer for søk. På avstand, og hvor det ikke er så lett å vite eksakt hvor apporten ligger bruker hun fløyte. Dette betyr at hunden skal søke i et litt større område. (Tenke A-prøve.) Hvis det er på nærmere hold og en VET hvor apporten ligger, bruker hun ikke fløyte, men sier ”der”.

Så kan en jo kombinere søkssignal med håndtegn til høyre og venstre.

Vi hadde en liten diskusjon på dette med OM en skal blåse stopp eller ikke når en sender hunden på noe den tidligere har sett blitt lagt ut, evt mener å se at hunden tar vitring. Gjelder å lese hund, tenke vind og ikke blåse stopp unødvendig. En ønsker jo å unngå at hunden akkurat er i ferd med å plukke dummy når en blåser stopp.

Vanskelig å avgjøre på et øyeblikk om en skal blåse eller ei. En kan jo risikere å lese hunden feil, både at den faktisk er i ferd med å gjøre riktig. Eller ved at en sjanser og lar være å blåse og den ender med å fortsette langt (?) i en retning.

Da det ble Carmens tur satte jeg henne igjen ved A og gikk trekanten rundt uten hund. Det gikk greit å sende henne fra A til B, og jeg tok sjansen på ikke å stoppe henne, fordi jeg mente å se at hun hadde vitring. Bra!

Så var det å sende til B igjen og stoppe. Da det ble kasta tennisball som forstyrrelse til venstre, tok hun noen skritt i den retningen, så jeg gikk ut og korrigerte henne. Andre gangen det gikk en forstyrrelse satt hun fint.

Så skulle hun sendes til høyre, stoppes, kalles hjemover og nærsøke - noe som gikk ganske bra. Litt dårlig avlevering av den lille dummyen, i motsetning til de andre avleveringene.

Jeg strevde litt med å sende henne fra E og helt ut til D. En av de tidligere hundene hadde nemlig fått et kast til høyre, så Carmen ville dra dit istedenfor å gå ut. Nytt forsøk, og da brukte jeg venstrehånda til utsignal, for å få henne til snu seg vekk fra ”fristelsen”. MEN, det var jo en fristelse til venstre også, siden hun nettopp hadde vært ved B. Dermed gikk jeg litt nærmere først, og prøvde etterpå å stå ved A for å sende henne helt ut.

Til slutt skulle hun fra A til C, altså hele veien ut langs den andre linja. Hun skar litt ut underveis. Ikke så rart siden jeg ikke var flink nok til å vente på at hun fokuserte langt ut. Da jeg prøvde på nytt gikk det fint.

I neste runde gikk vi alle på linje. Hundene fikk sitte og bli og vi gikk til to hjørner og la ut to tennisballer på hvert sted. Så snudde vi oss 180 grader rundt, og det ble kasta lange markeringer. Én hund skulle hente markeringen, før vi snudde oss rundt og en annen hund ble sendt på tennisball. Fortsatte med dette til alle hadde henta både en markering og en dirigering.

Markeringsoppgaven i denne runden falt i gresset. Hvis hunden ikke fant markeringen og en måtte gå inn og dirigere, viste det seg jo om hunden var voksen for oppgaven. Om hunden ikke klarer sikk-sakk-oppgaven, som tross alt var på ganske nært hold, har det selvsagt ikke noe for seg å prøve å dirigere på lengre avstand. Da er det bedre å gjøre markeringen på nytt.

Carmen klarte markeringsoppgaven bra, og jeg var også veldig fornøyd med fokuset hennes, og at jeg var god på å se utover samtidig som jeg hadde henne i øyekroken.

Så skulle hun dirigeres til tennisballen. Det var tydelig at hun fokuserte dårlig utover. Et skudd med startpistol vekka henne, og hun løp rett ut. MEN, som forventa søkte hun videre med tennisball i munnen, og måtte kalles hjem.

Neste oppgave var å få hunden til å gå rett gjennom kratt. Vi brukte en bekk med et tett brenneslekratt langs bekken. Først fikk hunden en markering i bekken på nært hold, og fikk altså IKKE lov å velge vei, men skulle løpe rett fram. Så økte en avstanden før ny markering. Og til slutt skulle hunden dirigeres på en som var lagt ut.

Carmen ville helst velge vei, så vi gikk litt nærmere og fant et enda tettere buskas (hvor det ikke var så lett å finne en åpning) før jeg sendte henne. Gikk litt lengre unna, og da prøvde hun seg på å finne en annen vei. Men, det gikk fint å si nei, og sende ut på nytt, så skjønte hun at hun måtte rett fram. Det gikk også greit å sende henne på en dirigering.

Et lite tips om byttetrening - altså trene på at hunden ikke skal bytte. Legge ut noen dummyer i et område. Så sende hunden på en markering ca 90 grader ift området. I det hunden løper ut, flytte seg til hitsiden av området med dummyene, slik at hunden må passere området med dummyene på vei hjem. Videre økte vanskeligheten med i tillegg å kaste ut apporter rundt hunden i det den er på vei hjem. Øke avstand mellom fører og området for å øke vanskelighetsgraden.

Så var tiden kommet for å bytte på oppgaver. Vi hadde fire hunder på linja og tre oppgaver. Det ble først kasta ut apporter i bekken på andre siden av buskaset mens hundene så på. Så snudde vi oss 90 grader rundt og stod altså på linje. Kicki skjøt to dummyer med launcher. Hund nummer 1 skulle hente den siste (altså en direkte markering). Hund nummer 2 ble sendt på dirigering i bekken, og hund nummer 3 skulle hente den første markeringen. Hund nummer 4 var passiv. Så rullerte vi slik at alle hundene fikk gjort alle oppgavene.

Carmen var passiv i første runde og var tyst og fin, men litt opptatt av å snappe etter innsekter.

I andre runde skulle hun hente den første markeringen. Da hadde det jo skjedd litt annet i mellomtiden, slik at hun måtte dirigeres. Markeringen hadde gått over jordet og på andre siden av noe buskas. Hun løp litt skjevt, men forserte buskaset greit, og for meg så det ut som hun tok vitring av apporten og løp i riktig retning. Men, så ble hun jo borte og dukka opp et helt annet sted.

Tipset var at hvis vi mista hunden måtte vi kalle hjemover til den ble synlig for oss, for så å få den i den linja vi hadde sett apporten falle, og så å sende ut.

I tredje runde fikk Carmen dirigering i bekken. Hun ville velge vei, så jeg gikk litt nærmere, og da gikk det greit. Men, hun valgte en annen vei hjem.

I den fjerde runden skulle Carmen hente en direkte markering. Her var hun kjempeflink! Hun er jo en god markør, rett og slett.

Helt til slutt tok vi en runde med lange markeringer, med et par terrengskifter. Tanken var å øke avstanden etter hvert. Da var det nok helt ”slutt” i hodet på Carmen. Hun løp ut, men litt for kort, og mista fokus og så ut som hun spiste dritt. Vi gikk nærmere og nærmere og hun fikk avslutte med en vellykka markering. Jeg vet jo at hun kan bedre, men at konsentrasjonsevnen hennes var dårlig sånn på slutten av dagen.

En kjempeflott dag!