Carmen er definitivt ikke bevisstløs lenger. Hun er litt for mye på om dagen. Og da kreves det desto mer av meg, at jeg virkelig er kul og supersikker, for at hun skal være rolig. Dette er neimen ikke like lett å få til alle dager, det kan kjennes krevende å være hundefører når så mye av suksessen er avhengig av egen sinnsstemning og eget overskudd.
I dag gikk turen til Enebakk på trening. Carmen traff to hunder der som gjorde henne ekstra vill og gal. For det første en valp; - hun elsker jo valper. Kan liksom ikke få nok av å ta kontakt med dem. Også var det jo gromgutten, Mio, da. Du verden, som hun flørta med ham. Ingen tvil om at det er store forskjeller på hvem hun liker og ikke liker av hannhunder. Den store Rottweileren i nabolaget og Mio er definitivt høye opp på lista.
Vel, vi begynte dagens trening med fremmadsending og søk i kvisthaug. Vi hadde på forhånd gjemt en del ”småkaniner”, altså pelsdummier i kvisthaugen.
Deretter lagde vi en dirigeringsøvelse med forstyrrelse. Utnytta en sti med som gikk på tvers av et lite dalsøkk med en bekk i bunnen. Så la vi ut et stykke opp i bakken og flytta oss lenger og lenger unna. Vi kasta forstyrrelse før vi sendte hunden rett fram. Og på slutten la vi inn en stopp med nærsøk nede i bunnen, der vi hadde lagt ut noen smådummyer til sidene.
Siste runde i dag var på vann. Carmen fikk hente en markering på andre siden førs, og så en dirigering til samme sted.
Hun fungerte vel for så vidt greit i dag, men var utrolig barnslig, og interessert i de andre hundene. Tror enda ikke hun har ”finni sæ sjøl”. Altså - hun er fortsatt under utvikling, og har ikke blitt ordentlig voksen. Noe av den atferdsendringen jeg observerte etter løpetida var ikke et tegn på at hun var blitt voksen, men en mer midlertidig, hormonell endring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar