Carmen og jeg dro av gårde til Danmark i dag. Målet med reisa var to dager med jaktprøve i åpen klasse (retrieverjakt). Så er det sikkert noen som tenker at hu der - hu ER gæærn, hu!
Ja, - hvorfor Danmark? Det er mange svar på det spørsmålet.
En ting er eventyrlyst. Ønsket om å lage en tur av det. For meg virker det mer interessant å kjøre 130 mil for å komme tur-retur Danmark enn å reise til Fosen (beklager alle Trøndere som leser dette!!). Tidligere ferieerfaring tilsier at Danmark er et flott ferieland, så det virka som en god idé med en Danmarkstur i august.
Så er det dette med kompetanseheving (for en som er med i jaktkomiteen i avdelingen). Se hvordan danskene arrangerer sine prøver. Erfare alt fra å melde seg på til å delta. Har vi noe å lære?
Tidspunktet passa bra - med første helg i august rekker jeg å se hvordan det går før ”alle andre” påmeldingsfrister for prøver i Norge går ut.
Og ikke minst forutsigbarheten! I Danmark kommer nemlig alle som melder seg på MED på B-prøve. De bare skaffer det antall dommere de trenger. Dessuten er innholdet av prøven klart definert. Jeg kan jo ta en liten sammenligning mellom det danske og det norske prøvereglementet.
Det danske prøvereglementet sier om B prøve Åpen klasse:
”Generelt: Apporteringer af varierende længde, vand, siv, krat og skov indgår naturligt i denne klasse. Hundene bedømmes enkeltvis undtagen i momenter i søget, ligeledes kan 2 hunde afprøves under fri ved fod og trampejagt. Skud afgives med jagtgevær ved alle markeringer, og skytten er altid i hundens synsfelt når der afgives skud.
Følgende vildtformer kan anvendes: duer, hønsefugle, blishøns, andefugle samt hare og kanin. Under afprøvningen skal hunden apportere mindst 1 stk. hårvildt i form af hare eller kanin.
Der gives aldrig dispensation for vandarbejde i denne klasse.
Discipliner:
Fri ved fod: Indgår som et naturligt element i prøven, men som minimum skal hunden prøves i denne disciplin på samlet 30 meter distance. Ligeledes kan 2 hunde afprøves samtidig under denne disciplin.
Markering på vand og land: Hunden afprøves på en enkelt og en dobbelt markering. Vildtets nedfaldssted behøver ikke være synligt, men hunden skal kunne se vildtets bane mod jorden/vandet. Største afstand til nedfaldsstedet ca. 40 - 50 m. Under markeringsarbejdet skal hunden svømme en eller flere gange.
Dirigering: Dirigering på land eller vand. Føreren skal demonstrere, at hunden er dirigerbar og villig til samarbejde. Største afstand ca. 60 m.
Ved markerings- og dirigeringsarbejdet skal hundene afprøves enkeltvis.
Søg: To hunde skal arbejde sammen i momenter i det frie søg for at afgøre om der er accept af at anden hund uforstyrret kan udføre apporteringsopgaver. Søget har et område på ca. 60x60 m. Naturlige forhindringer i terrænet bør indgå. Et rimeligt antal stykker vildt udlægges, afhængig af terrænets beskaffenhed. Det forventes at hunden apporterer et rimeligt antal stykker vildt (5-6) selvstændigt og frit og uden at lade sig forstyrre af anden hunds tilstedeværelse i området.
Distraktion: Distraktionsmarkering, mens hunden har vildt i munden, kan forekomme. Dog i god afstand fra hunden.
Trampejagt: Trampejagt/fri ved fod kan tilføjes eller indgå i de ovennævnte discipliner. 2 hunde kan afprøves samtidig, hvis forholdene gør det muligt.
Ro på post: Ro på post skal naturligt indgå i de ovennævnte discipliner - også her kan 2 hunde afprøves sammen, hvis forholdene gør det muligt.”
Det norske prøvereglementet sier om B prøve Åpen klasse:
”Avprøvingen skjer med vilt. Det skal kun benyttes matnyttig vilt, og det skal derfor settes høye krav til viltets kvalitet for at prøven skal kunne gjennomføres.
Prøveopplegget skal være variert, og det skal inneholde forflytninger til nye situasjoner og oppgaver. Hundens toleranse for annen hund i arbeid skal inngå i avprøvingen.
Apporteringstilfeller bør også gis i våtmark/vann. Det skal avfyres et større antall skudd. Toleranse ved forstyrrende skudd og viltfall, flere markeringer og dirigeringer og naturlig avsøking bør prøves under hundens arbeid.
Det bør ikke være flere enn to hunder til samtidig bedømmelse. Avvik fra dette må praktiseres med stor forsiktighet og bare der dommerne anser at terreng og prøveforhold sikrer høy forsvarlighet.
Opprykk til EK kan først skje etter oppnådd 2 x 1. premie i AK for to forskjellige dommere. Det er ingen begrensing mht. antall 1.premier for fortsatt deltakelse i AK.
Vilt som kan benyttes:
- rype - skogsfugl (foruten tiur) - fasan - ærfugl - and - jaktbare vadere - duer
- gås (foruten kanadagås) - kanin/hare.”
----
Mens en i Danmark altså slår fast at hundene ved markering/dirigeringsarbeid skal prøves enkeltvis, står det i det norske reglementet at det ikke bør være mer enn to hunder til samtidig bedømmelse. På tre av de AK-prøvene jeg har sett på/deltatt på har det vært minst fire til samtidig bedømmelse.
Et helt annet stressnivå på danske prøver, altså. Og nok en god grunn til å dra til Danmark for en som jobber med progresjon i stress-håndteringen.
----
Turen starta med å kjøre bil til Göteborg og kjøre om bord i Stena Jutlandica som bragte oss over til Frederikshavn. På ferja fikk jeg meg en overraskelse. Da jeg bestilte billett var det jo så voldsomt nøye å krysse av for at jeg hadde med hund, og jeg på forhånd måtte velge om jeg ville ha hunden i bilen, eller om jeg ville ha henne med meg opp i hundeavdelingen. Jeg grubla litt på dette, og kom til at Carmen ville slappe best av i bilen, heller enn å bli dratt med opp blant fremmede mennesker og hunder. Og jeg ville også slappe bedre av - noe som unektelig er en fordel for Carmen.
Det stod også på nettet at hundeeier måtte gi beskjed ved innsjekk at det var hund i bilen, så det gjorde jeg. Da jeg fikk beskjed om hvilken rekke jeg skulle stille meg i regna jeg med at det hadde å gjøre med at bilen ville bli plassert i skyggen. Hm, så feil kan man ta. Vi ble dirigert helt fram i baugen av båten, under åpen himmel. Dette selv om ferja langt fra var full, og det var masse plass under tak, i skyggen.
Selv om det var grått og regnvær da vi kjørte om bord, var det jo ikke godt å si hvordan været ville bli etter hvert, og det var faktisk 25 grader. Så jeg ble bekymra, og snakka med en av de ansatte. Jeg kunne bare ta med hunden opp, sa hun (det var altså ikke så nøye dette med å bestemme seg på forhånd). Dessuten kunne jeg si fra underveis, hvis jeg ville se til hunden, så ville en av mannskapet låse opp det avstengte bildekket og følge meg ned.
Jeg bestemte meg for å la Carmen være i bilen, satte gløtt på alle vinduene og håpa det verken ble veldig vått i bilen, eller solskinn underveis. Vel, det var grått ganske lenge, men ca en time før ankomst kom sola fram. Dermed tok jeg kontakt og ble fulgt ned til bilen. En titt gjennom vindussprekken avslørte en totalt avslappa og rolig Carmen som sov tungt. Det viste seg dessuten at bilen faktisk stod i skyggen takket være lav sol, og mange digre trailere som kastet skygge.
På forhånd hadde jeg bestilt time på Frederikshavn Dyrehospital, for den obligatoriske markkuren og signatur/stempel i hundepasset av en dansk kollega. Ingen nytte av å være veterinær selv, altså, i denne sammenheng…
Jeg hadde medbrakt både tabletter og leverpostei. Var litt spent på pingle-Carmens reaksjoner på dyrlegen, og hun ble litt oppskjørta da han ville scanne chipen hennes. Dermed løfta jeg henne resolutt opp på undersøkelsesbordet og gav henne beskjed om å oppføre seg ordentlig. Tablettene i leverpostei gikk ned på høykant!
Deretter gikk turen til Hals Strand Camping, - et sted med liv og røre. Masse folk, unger, bikkjer, musikk, ”hoppeslott”, spisesteder ++. Hytta var på 20 kvm, bestående av et stort rom som var kombinert kjøkken og stue, og et lite soverom. Kjøkkenet hadde et lite kjøleskap med fryserdel, også var det et par kokeplater - og kaldt vann i springen. Fellesanlegg med toalett og dusj.
Fant ut at det visst er lenge siden jeg har bodd i campinghytte, så jeg var nok litt ”rusten” på hva man bør ta med seg. Fant kjapt ut at noe å vaske med hadde jeg jo ikke. Men, heldigvis var SPAR-butikken åpen til kl 22, og de hadde både Zalo, Ajax, oppvaskbørste og dessuten sånt som de bare selger på Polet hjemme. Og de solgte selvsagt alt sammen til kl 22 på kvelden.
Gikk en liten kveldstur med Carmen og ganske kjapt var det to danske jenter som ville hilse på henne. Carmen ble jo litt oppskjørtet av all denne oppmerksomheten, og busta litt, samt hoppa og spratt. Jeg sa til jentene at Carmen var litt sjenert, at hun ikke likte så mye oppmerksomhet. Den ene jenta skjønte umiddelbart poenget, og fikk demonstrert i praksis at hvis hun var nøye med ikke å ta øyekontakt med Carmen, men bare strakte fram hendene fikk hun klappe henne uten at hun hoppa. Hvis hun tok øyekontakt ble Carmen mye mer spretten og trakk seg litt unna.
Jenta spurte om Carmen var norsk. Nei, svensk, sa jeg. Å - er det derfor hun er så merkelig, sa jenta! Artig med unger - de er så rett fram, og også så mye lettere å ”instruere” enn voksne!
Ellers kan jeg konstatere at Carmens appetitt definitivt er tilbake. Hun kasta seg over kveldsmaten i kjent stil. Må si jeg trakk et lettelsens sukk. Det er veldig frustrerende med en hund som vegrer mat, - hadde aldri trodd jeg skulle oppleve det med en retriever!
Det ble tidlig kveld på oss, med tanke på at morgendagen skulle starte tidlig og vi begge måtte være våkne og opplagte til dyst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar