Endelig fikk sykkelen sommerdekk. Og det var virkelig en helt annen opplevelse å sykle med enn piggdekkenes riste/skrangle-turer.
Carmen har blitt riktig så flink på sykkeltur, der hun er fastspent i springeren. Men likevel er det en daglig spenning hva/hvem vi møter på disse sykkelturene våre. Jeg forbauses stadig over andre hundeeiere med hund og sykkel, som kommer svimende på feil side av veien. Og nå er det slutt på all ”beskjedenhet” fra min side. Jeg vil jo selvsagt ikke at hunden min, som sitter fast i en sykkel, skal presses til å passere en annen hund tett på. Så jeg holder trassig på min side av veien og ber dem sykle på riktig side.
En større ”nøtt” er å treffe fotgjengere med hund, som kommer gående mot, på riktig side av veien, og altså samme side som jeg er på. Særlig hvis jeg observerer at de ikke har kontroll på hunden. Siden fotgjengere har rangen, er det jo syklisten som skal vike. Men, det er ikke kult å få Carmen nærmest en potensiell halvgal hund. Enkelte ganger skjønner sånne hundeeiere det åpenbart smarte i å trekke over på andre siden av veien, andre ganger ikke.
Noe annet Carmen har blitt skikkelig flink med er barn, Jeg skjønner nesten ikke hvordan det har skjedd; - hun som var SÅ redd. Det er nok noe med den mengdetreningen hun har fått i nabolaget, hvor det bor masse barn, som stadig er ute og leker i nærheten. Og særlig nærmeste nabo sine to små gutter.
Da vi kom tilbake fra sykkelturen i dag var ”hele gjengen” utenfor naboen og lekte. Dermed ble Carmen stående midt i en flokk med 3 stk som klappet og koste. Og så fikk hun en god klem av 1,5-åringn til naboen. Gutten tok rett og slett armene rundt halsen hennes og gav henne en forsiktig kos. Og Carmen stod liksom helt stille og bare nøt det; - desstuen logra hun lugnt og slikka ham i ansiktet. Jeg gjentar : Helt fantastisk!
Det er for øvrig ikke bare barn Carmen har blitt flinkere med, men også voksne. Nabodama som har hage inntil min var ute i hagen sin samtidig med Carmen og meg her en dag. Carmens typisk oppførsel før vinteren var å bli veldig oppskjørta av et fremmed menneske sånn tett på tomta ”hennes”. Men, ikke lenger. Hun tok interessert og glad kontakt med dama. Gikk bort til gjerdet, snuste og slikka på hånda hennes og logra lugnt.
Konklusjonen er altså at hun har blitt en mye tryggere hund enn tidligere. Rett og slett blitt mer voksen!
Carmen har blitt riktig så flink på sykkeltur, der hun er fastspent i springeren. Men likevel er det en daglig spenning hva/hvem vi møter på disse sykkelturene våre. Jeg forbauses stadig over andre hundeeiere med hund og sykkel, som kommer svimende på feil side av veien. Og nå er det slutt på all ”beskjedenhet” fra min side. Jeg vil jo selvsagt ikke at hunden min, som sitter fast i en sykkel, skal presses til å passere en annen hund tett på. Så jeg holder trassig på min side av veien og ber dem sykle på riktig side.
En større ”nøtt” er å treffe fotgjengere med hund, som kommer gående mot, på riktig side av veien, og altså samme side som jeg er på. Særlig hvis jeg observerer at de ikke har kontroll på hunden. Siden fotgjengere har rangen, er det jo syklisten som skal vike. Men, det er ikke kult å få Carmen nærmest en potensiell halvgal hund. Enkelte ganger skjønner sånne hundeeiere det åpenbart smarte i å trekke over på andre siden av veien, andre ganger ikke.
Noe annet Carmen har blitt skikkelig flink med er barn, Jeg skjønner nesten ikke hvordan det har skjedd; - hun som var SÅ redd. Det er nok noe med den mengdetreningen hun har fått i nabolaget, hvor det bor masse barn, som stadig er ute og leker i nærheten. Og særlig nærmeste nabo sine to små gutter.
Da vi kom tilbake fra sykkelturen i dag var ”hele gjengen” utenfor naboen og lekte. Dermed ble Carmen stående midt i en flokk med 3 stk som klappet og koste. Og så fikk hun en god klem av 1,5-åringn til naboen. Gutten tok rett og slett armene rundt halsen hennes og gav henne en forsiktig kos. Og Carmen stod liksom helt stille og bare nøt det; - desstuen logra hun lugnt og slikka ham i ansiktet. Jeg gjentar : Helt fantastisk!
Det er for øvrig ikke bare barn Carmen har blitt flinkere med, men også voksne. Nabodama som har hage inntil min var ute i hagen sin samtidig med Carmen og meg her en dag. Carmens typisk oppførsel før vinteren var å bli veldig oppskjørta av et fremmed menneske sånn tett på tomta ”hennes”. Men, ikke lenger. Hun tok interessert og glad kontakt med dama. Gikk bort til gjerdet, snuste og slikka på hånda hennes og logra lugnt.
Konklusjonen er altså at hun har blitt en mye tryggere hund enn tidligere. Rett og slett blitt mer voksen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar