Som i går var det tjukk tåke. Hadde det ikke vært for det, hadde treningsforholdene vært fantastiske i dag - på de bare jordene på Grålum.
Vi møttes en fin gjeng til trening, sugne på barmark. MEN, tåka satte altså litt begrensninger for hva slags øvelser vi kunne drive med. Markeringer var vanskelig, for å si det sånn! Vi stod der og speida inn i tåkehavet og måtte innse at vi i hvert fall ikke kunne kaste noe lenger unna enn 30-40 meter.
Løsningen ble å kjøre en del jaktlydighet på linje og legge ut områder på ”øyer” i jordet og langs kantene. Hm. Det var nok flere enn meg som kjente på å være litt ”rusten” etter vinteren. Alt blir jo på et vis litt annerledes når snøen er borte.
Mot slutten bestemte vi oss for å trene lange rette linjer. Dermed fikk vi en medhjelper til å legge ut for oss, på samme sted hver gang. Vi stod på linje og flytta oss lenger og lenger unna. Og området ble altså mer og mer borte i tåka.
Carmen fungerte veldig bra på denne øvelsen, synes jeg. Hun var superkjapp strakt ut, og ikke det minste i tvil. Dvs. da vi kom så langt unna som 150 meter, stoppa hun én gang og kikka på meg. Det var som hun sa ”Hallo - jeg ser ingenting der framme - skal jeg virkelig løpe inn i den tåkegrauten der?” Men, hun lot seg kjapt overtale, og borte var hun i tåka. Og kom spurtende tilbake med dummyen.
Fant altså ut at grensa hennes lå på ca 130 meter. MEN, jeg tror hun hadde løpt lenger, hadde det ikke vært for tåka.
På slutten tok vi en liten økt med vilt. Carmen var som vanlig helt spontan, raskt ut og raskt hjem. Og i dag tok jeg litt tak i hennes litt for store iver etter avleveringen. Hun har jo hatt det for seg å ville ”smake” litt på fuglen etter avlevering. Det fikk jeg fortalt henne i dag at var helt uaktuelt. Poenget er jo ikke å falle for fristelsen til å rykke fuglen unna. Men, tvert imot holde den rolig rett foran nesa på hunden, men samtidig fortelle hunden at denne fuglen er min!
Etter treningen hadde vi med oss en ekvipasje i bilen, de skulle sitte på med oss til Moss. Det gikk helt supert å putte treningskompisen sin tispe i buret sammen med Carmen, Carmen redde like fullt opp og la seg godt til rette for å sove. De er herlige disse retrieverne, - utrolig deilig å slippe hundeaggressivitet!
Vel hjemme igjen fikk faktisk Carmen en liten sykkeltur også. Fortsatt er det greit med vinterdekk på sykkelen pga noen få partier langs løypa med is.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar