En fantastisk flott vårdag i strålende sol!
Vi begynte med å legge ut tre områder, og fikk beskjed om at vi skulle sende hundene tilbake dit. Vi valgte altså selv området; - lengst unna, litt nærmere eller nærmest. Jeg var optimist og valgte området lengst unna. Tenkte at Carmen skulle klare å løpe såpass langt. Vel, det viste seg at det skulle skje masse i mellomtiden, og det ikke ble så lett for Carmen å huske området etter så lang tid…
Etter at jeg og et par andre hadde lagt ut våre dummier begynte vi å gå på linje. Dvs 5 gikk på linje, fri ved fot, og 5 gikk bak i kobbel. Så ble det kasta markeringer på vår vei gjennom terrenget.
Carmen klarte markeringer bra, med unntak av én, hvor hun kom hjem tom, og jeg måtte sende henne på nytt.
Underveis la altså de andre ut område nr 2 og 3. Så skulle vi sende tilbake, da. Og det ble altså for vanskelig for Carmen, etter alt som hadde skjedd i mellomtiden.
Noen tips Jens kom med - bruke stoppsignalet KUN til positiv hjelp til hunden, og IKKE til korrigering. Altså hvis hunden viker fra dirigeringen - korrigere med “nei“, og ikke med stoppsignal. Det er jo om å gjøre at hunden oppfatter stoppsignalet som noe positivt, som en hjelp vi gir, og ikke som korrigering. Videre ble vi tipset om å bruke fløyte og ikke kommando for å kalle hjem.
Ellers sa Jens at han ville at hunden skulle stå, og ikke sitte ved dirigering. Da er det lettere å lese hundens retning, fordi du kan se hele kroppens retning på hunden.
Ved bruk av stoppsignalet, ble vi tipsa om å fortsette å holde hånda oppe; - et signal til hunden om å forholde seg rolig og vente på neste kommando. Hvis hunden ikke stopper på stoppsignal - ut og sette hunden der den skulle ha stoppa, og bruke et langt stoppsignal for å forsterke det.
Så gjorde vi en siste liten øvelse før lunsj - en sjekk på om hunden forstår utkommandoen. Legge igjen en dummy, gå videre med hunden, be den sitt og bli, legge en dummy ved føttene våre. Så, stå med hendene på ryggen og kun kommandere ut med stemmen. For altså å få en kvittering på at hunden forstå kommandoen.
Etter lunsj la vi igjen dummyer på samme sted som vi la dem før lunsj. Så stilte vi opp på linje, og altså langt unna der Carmens dummy lå. Vi stod i tre puljer ut fra hvilket område hundene skulle sendes tilbake til. Så kasta Jens tre markeringer i samme retning som til hvert av områdene. Hver pulje valgte internt hvilken hund som skulle sendes på markeringen. Vi sendte på den midterste (som også var den sist kasta) markeringen først. Og i hver av disse rundene skulle én av hundene sendes på dirigering til sitt område etter at de tre markeringene var inne.
Markeringene gikk greit, men det var ikke lett for Carmen å gå på dirigeringen i denne runden heller, så hun måtte få litt hjelp.
Så jobba vi litt med nærsøk. Øvelsen bestod i å gjemme en ball bak hunden og legge en dummy rett bak fører. Så, bare blåse nærsøk, uten å bruke håndtegn. Altså sørge for at hunden forstår fløytesignalet før vi legger på håndtegn. Vi ble fortalt at det lønner seg å legge søket bak hunden, få inn at den skal søke bakover, siden hunden har en tendens til å søke i retning av oss. For øvrig tipsa Jens oss om aldri å blåse nærsøk når hunden har øye på apporten. Da får den jo belønning for å bruke synet, når det vi vil er at den bruker nesa!
Siste øvelse var sidedirigering. Det gjorde vi ved at vi gikk mot et punkt på en linje, for så å svinge vinkelrett, halvparten av oss til venstre, og den andre halvparten til høyre. Og vi la igjen dummyer hunden så på disse sideområdene. Så jobba vi to og to på linja. Den første hunden fikk en markering rett fram. Den andre fikk et skudd og ble sendt til samme sted som den første hunden hadde fått en markering. Der skulle den blåses i stopp og dirigeres til siden. Og i neste runde gjorde vi motsatt.
Jeg strevde med å få stoppa Carmen fort nok. Det går jo i sånt et rasende tempo, at det er en utfordring å beregne “bremselengden” hennes.
Carmen har litt igjen på å klare å gå langt nok til siden. Så jeg måtte hjelpe henne litt ved å stille henne opp mot det området hun skulle til, og peke mot området. Før jeg ba henne sitt og bli, gikk på avstand og dirigerte henne til siden.
Et tips der var at det faktisk er vanskelig å dirigere hunden i direkte motvind. Dette fordi hunden naturlig svinger opp mot sidevind for lettere å få fert.
----
Etter en super kursdag var det tid for middag og hyggelig sosialt lag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar