En fantastisk dag, tross drittvær.
Først var det jakttrening med et par treningskompiser som kom hit til Ås. Vi kjørte sammen i én bil for å komme til treningsområdet. Dette innebar at Carmen ble putta i bur med Connie og en helt ukjent Flathann. Denne hannen var visst ganske pågående ovenfor tisper. Vel, vi observerte at Carmen gav ham kraftig beskjed om å trekke til seg nesa der inni fellesburet. Dermed så det ut som den stakkars hannen trodde han var kommet til et skrekkens fengsel, innesperra med en surkjerring. Og i sin fortvilelse satte han seg med ryggen til damene og stirra lengselsfullt ut gjennom bilvinduet. FOR et syn!
Vi trente på barmark i skogen, med vilt. Ja, for jeg fant altså et bart skogsområde like ved treningsplassen jeg brukte i vinter. Vi begynte med dummier og stod i en trekant og kasta for hverandre. Heldigvis huska Carmen hvordan det var å markere på barmark!
På slutten hadde vi en viltseanse. Carmen er fortsatt spontan og fin og kommer rett hjem og avleverer. Hun er en smule ivrig på viltet etter å ha avlevert, så det må vi jobbe litt med. Det er jo MINE pippier, - Carmen får bare låne dem!
Etter jakttreningen og en liten lunsjpause, var det av gårde på felles tur med to venninner med hver sin hund, en Puddel/Golden-blandingstispe på Carmens alder og en Tervuren hann på 3 år.
Carmen satte umiddelbart Terven på plass med et skarpt bjeff. Og hele resten av dagen viste han stor respekt for Carmen, mens han overhodet ikke respekterte blandingstispa.
Vi gikk noen km på grusveien langs jernbanen. Jeg lot Carmen få løpe litt løs innimellom, men mesteparten av tiden gikk hun fot, også selv om de andre to løp og lekte og herja.
Vi prata litt om dette underveis. Jeg måtte si som sant er, at Carmen har ingen forventning om å få løpe ”tulling” rundt og leke med andre hunder, for det er hun ikke vant med å få gjøre. Dessuten har Carmen et innholdsrikt liv, som omfatter masse spennende aktiviteter sammen med meg. Hun får dekket sitt mentale og fysiske behov gjennom den treningen vi driver med. Hun HAR en jobb, liksom, hun er ikke uføretrygda. Hun behøver ikke ”lese ukeblader” for å få underholdning.
Jeg var kjempefornøyd med at Carmen skikka seg så bra på tur sammen med andre!
Så dro vi hjem til middag. Carmen fortsatte å imponere; - både med å dressere Terven, og med å være superkul og avslappa i Biabedden sin, selv med hundebesøk. Vi bytta på hvem av gjestehundene som var innesperra på kjøkkenet, siden det ikke gikk å ha Terven og blandingshunden sammen - uten ”voldtektsforsøk”. Carmen derimot takla suverent å være i stua med gjestehund.
Det var helt vittig å se på hvordan Carmen håndterte Terven Inne kunne Carmen faktisk ligge på rygg i Biabedden sin, helt "utbretta", med Terven en halvmeter unna. Men, nåde han hvis han nærma seg. Da holdt det med et advarende knurr, så trakk han til seg den lange nesa si... Bare se, men ikke røre....
Kjempehyggelig for Carmen og meg med besøk. Og nok en gang ble jeg veldig fornøyd med hunden min og hennes sosiale egenskaper!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar