Må bare først nevne at gårsdagens vær gjentok seg i dag - det hagla - igjen!!Dagen begynte med litt sykkeltilvenning med Carmen. Nå har jeg nemlig fått tips om en grei ”løype” i nærheten av heimen, altså uten å måtte ta sykkelen i bilen. Dessuten brukte jeg ordentlig sele på Carmen i dag, - noe som viste seg å fungere mye bedre enn den refleks selen jeg har brukt tidligere.
Hun kom lenger frem i denne selen, slik at hun hadde nesa på høyde med den fremre delen av forhjulet. Og virka dermed mindre stressa på å komme seg foran sykkelen enn hun har gjort før. Vi tok en kort tur, - kanskje 1,5 km.
Jeg prøve å sykle så nærme kanten på sykkelstien at hun skulle trave på gresset, men det var litt vanskelig å få til. Da kunne hun nemlig finne på å bråstoppe for å snuse på noe. Men, det går jo bedre enn før. Så vi skal nok ut på en ordentlig tur etter hvert.
Etterpå dro vi av gårde på vanntrening hos Mette på Nesodden. Kjekt å ”slippe unna” med bare å kjøre 2-3 mil. Det er jo vann som er litt fokus for meg om dagen. Jada, jeg vet det sikkert blir lite av det på Mesterskapshelgen. MEN, jeg trener nå for framtiden, jeg, da, og ikke for en enkelt konkurranse. Og nå har Carmen endelig kommet på et sånt nivå at vi må begynne å videreutvikle litt. Og vannet er jo her nå; - i november/desember er det slutt på å kunne trene vann. Så, det gjelder å utnytte tida.
Mette er jammen heldig som har så mye bra treningsterreng i gangavstand. Vannet vi var ved i dag var jo kjempefint! Men, jeg misunner henne ikke Nesodden om vinteren (stikkord snø og bratte/svingete veier!).
Vi begynte med å legge ut et par områder, ett med dummies og ett med tennisballer. Så starta vi på runden rundt vannet, stod på hver vår side og kasta til hverandre.
Dvs Carmen fikk først gå på en markering som ble skutt med apportkaster over på andre siden. Hun kasta seg som en strek uti vannet, og fant apporten veldig fort.
Litt lenger bort, hadde hun først en ”juksehjemkomst”, - altså at hun løp langs bredden hjem og ikke svømte over. Men, da var det fint å ha et par tante Grusom som stilte seg i veien på stien på neste forsøk. Dermed fikk hun forklart at hun måtte ta veien rett tilbake - altså over vannet.
Og du verden så rett ut hun for - tok noen kjempehopp over en haug med vannliljer. Og avleveringene - de funker stort sett. Skulle hun tenke på å riste seg er det fort å minne henne på at sånn gjør vi det IKKE i vår familie.
Regnet bøtta ned stort sett hele tiden, men vi var ute i timevis likevel, vi. Ingen sak med hyggelige treningskompiser og fint treningsterreng!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar