"Du og jeg, Matte"
Eh... litt krokete arm i utsendingen eller? Jeg som tror jeg holder armen rett ut!
Tempoet er så stort hjem at prinsessen kolliderer...
Dina til Silje
Julius
Kayla
NeroAkkurat hva som skjedde lørdag og hva som skjedde søndag, husker jeg ikke i detalj. Generelt kan jeg si at vi jobba med markeringer og dirrigeringer, og ikke med søk. Dvs. vi sendte gjerne mot en apport og fikk hunden til å søke da den kom fram til området.
Holdt på en del med stopp og nærsøk. Asbjørn var enig i at i en innledningsfase kan det være greit å få hunden til å stoppe/sette seg ned på stoppsignal og vente med å søke til vi gir beskjed. Ikke minst er dette viktig på en het hund som trenger å roe seg ned litt. Men, etter hvert kan en sende hunden direkte i søk, for å være mer effektiv.
Med Carmen var det noe suksess og noe ikke ift. å sende henne ut, blåse stopp, og få henne til å søke. Det hendte hun løp for langt. Om å gjøre å være rask med fløyta for undertegnede….!
Vi fikk også prøvd oss på terrengskifte, både over en bekk med vegetasjon langs, og fra åker og inn i skogen. Bra trening for den lille hunden min.
Ellers var jeg veldig imponert over hvor stødig hun var ovenfor de mange fremmede hundene. Hun satt helt kul på linja og så en annen hund spurte forbi på en halvmeters avstand. Eller hun løp selv av gårde kloss inntil andre. Virka som det var helt uproblematisk for henne!
Vi trente også utsending med økende avstander. Også etter å ha laget et fristende område for hunden halvveis. Så måtte vi altså støtte hunden utover, for å få den forbi det fristende området.
Som avsluttende kommentar anbefalte Asbjørn at Carmen og jeg jobber videre med stoppsignal. Og utsignal. Og også med terrengskifter. Dessuten at jeg må bli tydeligere når jeg viser f. eks. utsendingstegn. Vise Carmen en selvsikker og trygg kommando.
Vi snakka en del om hvor veldig mye lenger en kan komme med treningen når hunden kan stoppes og styres på avstand…
---
Så var det å dra hjem etter det sosialt sett hyggeligste kurset jeg har vært på. Hadde følelsen av å ha prata hund morgen, middag og kveld i et par døgn.
Hva gjelder det jaktlige innholdet, var det som sagt annerledes enn de andre kursene jeg har vært på denne våren. Oppdretteren min og Åse/Heidi er jo veldig på nett og lærer bort omtrent det samme.
Så er det jo sånn når en er på kurs, at en som regel får noen verktøy å ta med seg til verktøykassa.
Jeg tar med meg mange gode innspill etter denne helgen, men jeg filtrerer det nok gjennom mye av den grunntanken jeg har blitt lært opp i på de andre kursene jeg har gått på. For meg ER fot, disiplin og grundighet i avlevering viktige elementer. Og jeg ønsker ikke at hunden skal få mengdeerfaring på å gjøre feil på disse områdene.
MEN, jeg tenker at det likevel går an å ha en mye høyere bevissthet enn jeg hittil har hatt på måter og metoder for å innlære/opprettholde denne disiplinen. At det er viktig med stort fokus på en stressfri og lite kravfylt tilnærming.
Jeg tror også at det i en del situasjoner er riktigere å bruke mosaikk-metoden enn stein-på-stein-metoden. Altså at det ikke nødvendigvis er det beste å prøve å lære inn en perfekt avlevering på kjøkkengulvet før en kan ta med den unge hunden ut og apportere. Det kan bli feil å dele opp i for små momenter, tror jeg.
Ellers tar jeg også med meg nok en påminnelse om å trene litt vanskeligere. Større avstander, flere ting som skjer, vanskeligere terreng, utfordre hundens minne, og tørre å sette sammen momentene.
Et veldig nyttig kurs for meg å være med på - har fått mye å tenke på og mye å jobbe konkret med framover.
Og når det gjelder hva som gir stress og pip, konstaterer jeg at Asbjørn og de andre jeg har gått på kurs med står for to litt forskjellige ”skoler”. Jeg ser for meg at de har rett begge to.
Kanskje kan en se på unghunden som en slags boks hvor det går an å fylle på med potensielt stressende aktiviteter. En kan fylle på med heftig trening, type Bumper boy og lignende. Eller en kan fylle på med strenge krav og disiplin. Kanskje går det bra så lenge en ikke har for mye til sammen av disse tingene. At det kan funke med masse Bumper boy og lite disiplin eller motsatt?
Holdt på en del med stopp og nærsøk. Asbjørn var enig i at i en innledningsfase kan det være greit å få hunden til å stoppe/sette seg ned på stoppsignal og vente med å søke til vi gir beskjed. Ikke minst er dette viktig på en het hund som trenger å roe seg ned litt. Men, etter hvert kan en sende hunden direkte i søk, for å være mer effektiv.
Med Carmen var det noe suksess og noe ikke ift. å sende henne ut, blåse stopp, og få henne til å søke. Det hendte hun løp for langt. Om å gjøre å være rask med fløyta for undertegnede….!
Vi fikk også prøvd oss på terrengskifte, både over en bekk med vegetasjon langs, og fra åker og inn i skogen. Bra trening for den lille hunden min.
Ellers var jeg veldig imponert over hvor stødig hun var ovenfor de mange fremmede hundene. Hun satt helt kul på linja og så en annen hund spurte forbi på en halvmeters avstand. Eller hun løp selv av gårde kloss inntil andre. Virka som det var helt uproblematisk for henne!
Vi trente også utsending med økende avstander. Også etter å ha laget et fristende område for hunden halvveis. Så måtte vi altså støtte hunden utover, for å få den forbi det fristende området.
Som avsluttende kommentar anbefalte Asbjørn at Carmen og jeg jobber videre med stoppsignal. Og utsignal. Og også med terrengskifter. Dessuten at jeg må bli tydeligere når jeg viser f. eks. utsendingstegn. Vise Carmen en selvsikker og trygg kommando.
Vi snakka en del om hvor veldig mye lenger en kan komme med treningen når hunden kan stoppes og styres på avstand…
---
Så var det å dra hjem etter det sosialt sett hyggeligste kurset jeg har vært på. Hadde følelsen av å ha prata hund morgen, middag og kveld i et par døgn.
Hva gjelder det jaktlige innholdet, var det som sagt annerledes enn de andre kursene jeg har vært på denne våren. Oppdretteren min og Åse/Heidi er jo veldig på nett og lærer bort omtrent det samme.
Så er det jo sånn når en er på kurs, at en som regel får noen verktøy å ta med seg til verktøykassa.
Jeg tar med meg mange gode innspill etter denne helgen, men jeg filtrerer det nok gjennom mye av den grunntanken jeg har blitt lært opp i på de andre kursene jeg har gått på. For meg ER fot, disiplin og grundighet i avlevering viktige elementer. Og jeg ønsker ikke at hunden skal få mengdeerfaring på å gjøre feil på disse områdene.
MEN, jeg tenker at det likevel går an å ha en mye høyere bevissthet enn jeg hittil har hatt på måter og metoder for å innlære/opprettholde denne disiplinen. At det er viktig med stort fokus på en stressfri og lite kravfylt tilnærming.
Jeg tror også at det i en del situasjoner er riktigere å bruke mosaikk-metoden enn stein-på-stein-metoden. Altså at det ikke nødvendigvis er det beste å prøve å lære inn en perfekt avlevering på kjøkkengulvet før en kan ta med den unge hunden ut og apportere. Det kan bli feil å dele opp i for små momenter, tror jeg.
Ellers tar jeg også med meg nok en påminnelse om å trene litt vanskeligere. Større avstander, flere ting som skjer, vanskeligere terreng, utfordre hundens minne, og tørre å sette sammen momentene.
Et veldig nyttig kurs for meg å være med på - har fått mye å tenke på og mye å jobbe konkret med framover.
Og når det gjelder hva som gir stress og pip, konstaterer jeg at Asbjørn og de andre jeg har gått på kurs med står for to litt forskjellige ”skoler”. Jeg ser for meg at de har rett begge to.
Kanskje kan en se på unghunden som en slags boks hvor det går an å fylle på med potensielt stressende aktiviteter. En kan fylle på med heftig trening, type Bumper boy og lignende. Eller en kan fylle på med strenge krav og disiplin. Kanskje går det bra så lenge en ikke har for mye til sammen av disse tingene. At det kan funke med masse Bumper boy og lite disiplin eller motsatt?
Det viktige er hvor hunden står (og kan) ved tre års-alderen, og hvor trygg ekvipajen er på hverandre. Det er mange veier til Rom...
SvarSlettTakk for en trivelig helg Sarita, og grattis med 1.pr i uken etter.
Takk, takk, Asbjørn! Helt enig i at det er mange veier til Rom. Så må en jo prøve å finne fram til VEIEN for sin hund, uten å surre for mye fram og tilbake mellom metodene. En utfording når man er fersk i faget... Og tusen takk selv, for en fantastisk koselig kurshelg!
SvarSlett