Min fantastiske lille prinsesse debuterte med en førstepremie i BK dag!
Vel, for å begynne med begynnelsen tok niåringen, Carmen og jeg en tur i skogen, og fikk gått litt tur. Ilagt noen treningsøkter.
På ettermiddagen reiste vi oppover til Trondsbu (Kongssvinger) på bevegelig prøve, med Britt Elise Hjortnes Vold som dommer.
Det ble startnummer 1 på Carmen og meg, så dermed var vi i gang med det samme.
OK, innrømmer at jeg var litt nervøs, men det var det jo ingen grunn til, så flink som den lille prinsessen var. Prøva bestod i markering på vann, markering på land, markering på vann, markering på land og feltsøk til slutt.
Vannmarkeringene var skikkelig lange, på blankt vann. Carmen var stødig som en klippe, helt lugn og tyst, og markerte perfekt. Løp ut med stor iver. På første markeringen kasta hun seg i vannet, på den andre nølte hun et brøkdel av et sekund.
Jeg fikk nesten apportene i hånd, men bare nesten, før hun rista seg. Og dette var jeg spent på om ville hindre oss i å få førstepremie. Men, siden hun gjorde alt annet perfekt, mista vi altså ikke premiegraden på det.
Landmarkeringen var en kort og en lang. Den lange på land og også en av vannmarkeringene mistenker jeg at landa et litt annet sted enn kasteren prøvde å treffe. Særlig på landmarkering nummer to var det to-tre trær mellom Carmen og nedslagsplassen. Men, dette så ikke ut til å ødelegge noe for Carmen - hun visst godt hvor den var.
Til slutt feltsøk, og dette var jeg virkelig spent på, siden jeg kan telle på 1-2 hender de gangene Carmen har trent feltsøk. Feltet var avlangt og smalt, begrensa av sivområde/vannet på den ene siden, og hytta, området der tilskuerne var på den andre siden. Også strakk det seg så langt innover, og på andre siden av en liten høyde at en ikke så hunden når den jobba lengst ute.
Flere av de andre hundene hadde problemer med den delen av feltsøket som var lengst fra vannet, siden de var så opphengt i vannet. Carmen stod også og tok overvær utover vannet, men bestemte seg kjapt for at der ute var det ikke noe. Men, hun fant to i sivet, og tre på land. Hun var kjempelett å sende ut. Våken og konsentrert, stor fart både ut og inn. Hun lot seg også sende i den retningen jeg prøvde. Siden jeg var først, ante jeg jo ikke hvor de lå, men prøvde å sende henne i retninger hun ikke hadde vært før.
Da hun hadde henta fem, fikk jeg beskjed om å kalle hjem, og at dommeren hadde sett nok. Så var det bare å vente på de 6 andre deltagerne da, før vi fikk vite premiegraden.
Da dommeren tok kritikkgjennomgangen til slutt og kom til nest siste hund som hun hadde lurt på skulle få andre eller første, og kommet til at det ble første, ja, da skjønte jeg jo at det gikk veien med Carmen i dag. Og faktisk også at hun var prøvas beste hund!
Helt fantastisk å være ferdig med den ”obligatoriske” BK-starten! Det kan hende jeg stiller Carmen på en BK til i Norge. Vi er i alle fall påmeldt, men har fått høre at prøva kanskje blir avlyst pga dommermangel. Uansett skal hun få stille en gang i Sverige, så vi også får en prøveerfaring med vilt i BK før opprykket til AK.
Og AK - hvis noen skulle lure på det, ja, det blir først på våren 2011. Den lille hunden min er ikke moden for AK-oppgaver enda. Én ting er at hun selvsagt må bli dirigerbar, altså vi som team må komme lenger i treningen enn vi er per i dag. Noe annet er belastningen med å gå i par eller på linje med andre hunder. Og det er hun ikke klar for enda!
Takk, Anita og Jørgen, for en fantastisk liten hund. Takk også for bra oppfølging og kurs gjennom våren. Takk også til Heidi, Åse og Asbjørn for kurs og veiledning.
Jeg kjørte hjem med et smil om munnen og kunne ikke stoppe å smile. Føler meg privilegert og lykkelig!
Hjemme igjen og kunne konstatere at det allerede hadde drøsset inn massevis med lykkeønskninger på FaceBook.
Etterskrift
Faktisk fikk jeg i løpet av de nærmeste par dagene etter prøva tilbakemeldinger fra flere enn 60 personer som syntes det var hyggelig at Carmen hadde gjort det så bra. Kjempehyggelig å ha et sånt hundenettverk!
Vel, for å begynne med begynnelsen tok niåringen, Carmen og jeg en tur i skogen, og fikk gått litt tur. Ilagt noen treningsøkter.
På ettermiddagen reiste vi oppover til Trondsbu (Kongssvinger) på bevegelig prøve, med Britt Elise Hjortnes Vold som dommer.
Det ble startnummer 1 på Carmen og meg, så dermed var vi i gang med det samme.
OK, innrømmer at jeg var litt nervøs, men det var det jo ingen grunn til, så flink som den lille prinsessen var. Prøva bestod i markering på vann, markering på land, markering på vann, markering på land og feltsøk til slutt.
Vannmarkeringene var skikkelig lange, på blankt vann. Carmen var stødig som en klippe, helt lugn og tyst, og markerte perfekt. Løp ut med stor iver. På første markeringen kasta hun seg i vannet, på den andre nølte hun et brøkdel av et sekund.
Jeg fikk nesten apportene i hånd, men bare nesten, før hun rista seg. Og dette var jeg spent på om ville hindre oss i å få førstepremie. Men, siden hun gjorde alt annet perfekt, mista vi altså ikke premiegraden på det.
Landmarkeringen var en kort og en lang. Den lange på land og også en av vannmarkeringene mistenker jeg at landa et litt annet sted enn kasteren prøvde å treffe. Særlig på landmarkering nummer to var det to-tre trær mellom Carmen og nedslagsplassen. Men, dette så ikke ut til å ødelegge noe for Carmen - hun visst godt hvor den var.
Til slutt feltsøk, og dette var jeg virkelig spent på, siden jeg kan telle på 1-2 hender de gangene Carmen har trent feltsøk. Feltet var avlangt og smalt, begrensa av sivområde/vannet på den ene siden, og hytta, området der tilskuerne var på den andre siden. Også strakk det seg så langt innover, og på andre siden av en liten høyde at en ikke så hunden når den jobba lengst ute.
Flere av de andre hundene hadde problemer med den delen av feltsøket som var lengst fra vannet, siden de var så opphengt i vannet. Carmen stod også og tok overvær utover vannet, men bestemte seg kjapt for at der ute var det ikke noe. Men, hun fant to i sivet, og tre på land. Hun var kjempelett å sende ut. Våken og konsentrert, stor fart både ut og inn. Hun lot seg også sende i den retningen jeg prøvde. Siden jeg var først, ante jeg jo ikke hvor de lå, men prøvde å sende henne i retninger hun ikke hadde vært før.
Da hun hadde henta fem, fikk jeg beskjed om å kalle hjem, og at dommeren hadde sett nok. Så var det bare å vente på de 6 andre deltagerne da, før vi fikk vite premiegraden.
Da dommeren tok kritikkgjennomgangen til slutt og kom til nest siste hund som hun hadde lurt på skulle få andre eller første, og kommet til at det ble første, ja, da skjønte jeg jo at det gikk veien med Carmen i dag. Og faktisk også at hun var prøvas beste hund!
Helt fantastisk å være ferdig med den ”obligatoriske” BK-starten! Det kan hende jeg stiller Carmen på en BK til i Norge. Vi er i alle fall påmeldt, men har fått høre at prøva kanskje blir avlyst pga dommermangel. Uansett skal hun få stille en gang i Sverige, så vi også får en prøveerfaring med vilt i BK før opprykket til AK.
Og AK - hvis noen skulle lure på det, ja, det blir først på våren 2011. Den lille hunden min er ikke moden for AK-oppgaver enda. Én ting er at hun selvsagt må bli dirigerbar, altså vi som team må komme lenger i treningen enn vi er per i dag. Noe annet er belastningen med å gå i par eller på linje med andre hunder. Og det er hun ikke klar for enda!
Takk, Anita og Jørgen, for en fantastisk liten hund. Takk også for bra oppfølging og kurs gjennom våren. Takk også til Heidi, Åse og Asbjørn for kurs og veiledning.
Jeg kjørte hjem med et smil om munnen og kunne ikke stoppe å smile. Føler meg privilegert og lykkelig!
Hjemme igjen og kunne konstatere at det allerede hadde drøsset inn massevis med lykkeønskninger på FaceBook.
Etterskrift
Faktisk fikk jeg i løpet av de nærmeste par dagene etter prøva tilbakemeldinger fra flere enn 60 personer som syntes det var hyggelig at Carmen hadde gjort det så bra. Kjempehyggelig å ha et sånt hundenettverk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar