Kurset handler altså om vannarbeid.
Vi ble delt i to grupper. Aud Grethe med Lotta, Christine med Kit, Therese med Victor og jeg med Carmen. De to labradorene var altså på vår gruppe, ellers var det bare Flater på kurset.
Vi hadde to forskjellige områder som vi var på - to forskjellige myr utganger, hvor det var ganske kort avstand over til andre siden.
På det første området fungerte Carmen helt suverent. Hun var direkte ut, over og direkte hjem. OG hun avleverte uten noen som helst form for risting. Vi kom så vidt inn på dette med risting. Og jeg ble fornøyd da Heidi beskrev at hun brukte akkurat samme metode som jeg gjorde på Carmen for å unngå risting. Poenget til Heidi var at ”all verdens” hold-fast-kommandoer ikke kommuniserer til hunden at den IKKE skal riste seg. For at den skal forstå det, må vi fortelle den at det ikke er lov til å riste seg.
Og det gjør man ved å legge en hånd på nakken og si nei. Enkelt og greit. Og det er jo akkurat det jeg har gjort med Carmen; - den økta vi hadde på Odals verk har altså hatt effekt. Kult!
Etter en stund bytta altså Åse og Heidi område. Og der slet jeg litt mer med å få Carmen til å gå rett ut. Hun ville helst springe litt langs land og så gå ut i. Kalte tilbake om igjen og om igjen. Poenget er ikke å tillate all denne springinga langs land. Hunden skal gå ut i der vi ber den om å gå uti. Den som gir seg har tapt, så til slutt stod jeg med myrvannet en cm under toppen av støvlene og balanserte på kanten av myra. Og Carmen kasta seg uti der jeg ba om det.
Nå er det hjem og trene vannutganger, før den helvetes vinteren kommer med kuldegradene sine!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar