Party til Gjermund
Nemi til Gunnhild og Robert
Kayla til JensEn felles treningsfilosofi for hele helgen var dette med å lage flere områder, og tilpasse påvirkningen på forstyrrelsen etter hver. Vi begynte dermed med å lage området ved å la hunden se at vi kasta ut dummier.
Poenget med flere enn ett område var å aldri la hunden tro at det bare er ett alternativ. Alltid ha minst to potensielle oppgaver. Lære hunden å bli veldig konsentrert på oss fordi den ikke kan vite hva vi finner på neste gang.
I begynnelsen når hunden er fersk, kan vi gjøre det området der den SKAL hente først mest interessant, med skudd og kast, men etter hvert må vi øke vanskeligheten ved å ha minimal eller ingen påvirkning på den som skal hentes først og masse påvirkning på den som skal hentes etterpå.
Som belønning fikk hunden hente det som opprinnelig ble kasta ut som forstyrrelse. Asbjørn synes ny apport fungerte best som belønning, og ikke godbit.
Typisk eksempel var å skyte ut med Bumper boy for så å dirigere hunden til et helt annet område. Så fikk den Bumper apporten til slutt, som belønning.
Jeg synes Carmen klarte bra å slippe den forstyrrelsen som ble kasta ut, altså at hun villig snudde seg sammen med meg mot det som var lagt ut. Dette gjaldt også når Bumper Boy ble brukt til å fyre av dummes, etter en kvakkelyd.
Ganske heftige saker. Men, den lille prinsessen var superkult og lugn og hadde absolutt ingen tendens til noe knalling eller lyd. Deilig å stå på linja, nabohunden løper som en gal ut mot sin apport, og jeg kan være 100% trygg på at min lille hund blir sittende helt stødig og se på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar