03.08 Brennmanet

Carmen og jeg fikk besøk midt på dagen i dag, og det ble utnytta ved å få gjesten til å kaste noen dummyer for Carmen. Vi jobber med ritualet vårt på markeringer, få vist henne tegn før hun løper.

På ettermiddagen tok Carmen og jeg en tur i skogen og trente først nærsøk. Jeg bandt henne til et tre og la ut fire dummyer på samme sted som i går. Så sendte jeg henne fra fire forskjellige steder mot dette området, og blåste stopp/sitt før hun skulle søke.

Synes hun stoppa kjempefint. Samtidig er hun så var på mitt signal, at hvis hun oppfatter kommandoen som for streng kan hun finne på å komme hjem igjen. Men, for det meste satte hun seg altså like ved dummyen og venta fint på nærsøkssignalet.

Vi fortsatte med en tur ned til sjøen. Først litt miljøtrening på flytebrygga. Der har hun ikke vært siden hun var liten valp, og det vart tydelig på haleføringen at det var litt skummelt.

Jeg slapp henne løs i vannkanten og hun hadde det gøy med å løpe rundt på stranda. Plutselig ble hun veldig interessert i noe borte på noen steiner og før jeg fikk forhindre det, så jeg at hun spiste på noe, for så å rulle seg i det. Da vi begynte på turen tilbake til hytta starta det - oppkast. Det hadde sikkert ikke gått mer enn et minutt siden hun spiste, noe jeg i ettertid er ganske sikker på var en brennmanet.

Hun brakk seg noe så enormt, om igjen og om igjen. Og kasta seg helt hysterisk over gress i veikanten. Da vi kom hjem fortsatte gresspisinga. Hun kasta opp gress 3 ganger, - enorme mengder hver gang. Og drakk massevis med vann.

Jeg prøvde å få i henne en kortisontablett, men den kom jo bare opp igjen.

Etter hvert roa hun seg, men fortsatt med en voldsom hikke. Hun hikka faktisk i over 2 timer sammenhengende etterpå, også av og til etter å ha lagt seg til å sove. Virka ganske sliten, stakkar.

Hun sov tungt, når hun først sovna, og måtte vekkes til en liten porsjon kveldsmat kl 21. Huffameg, for en opplevelse!