Dagens bilde er fra en trening i mai.
Vi har jo gående trening med en gjeng Oslo-folk. I dag møttes vi på en myr ved Norberg, og trente vilt.
Det er jo noen måneder siden jeg prøvde på Carmen, men jeg følte meg sikker på at det skulle gå bra. Stor var min overraskelse da hun nølte litt i startfasen. Det var lagt ut en and hun ikke hadde sett og jeg sendte henne altså på en blind.
Helt tydelig at hun hadde tatt overvær av anda på lang avstand. Men, istedenfor å løpe rett ut, hadde hun en litt nølende, undersøkende måte å nærme seg på. Stoppa og lukta og ville rulle seg i den. HELT FORBUDT! Jeg marsjerte ut i skogen. Tok anda og kasta den noen meter bort, og hun apporterte helt normalt.
Så prøvde vi fremadsendingen igjen, og denne gangen gikk det helt perfekt. Etterpå grubla jeg litt på at hun jo faktisk aldri har blitt sendt på fremadsending på vilt. Hun har tidligere bare henta markeringer, og da er det jo litt mer trøkk.
Til slutt - en and/vann-markering - altså hente and på andre siden av et tjern. Hun hadde litt prinsessetakter på å gå ut i myrvannet, men visste tydeligvis akkurat hvor anda var. For hun svømte særdeles målbevisst rett på, flott grep og svømte rett hjem. Nydelig avlevering i hånd. Det så ut som hun vurderte å riste seg, men at det hun bar på var så stort og så verdifullt at det var viktigere å holde fast og få avlevert, enn når hun bærer på en dummy.
Tanker etter kveldens trening? Ja, vi må nok få trent litt vilt framover. Men, jeg oppfatter ikke at det er noe problem, trenger bare å friskes opp litt. Dessuten er det fascinerende at hun er så myk at hun så enkelt lar seg fortelle hva som er rett og hva som er galt. Også gjør hun så godt hun kan for å gjøre det rett. En fantastisk liten hund er hun!
Vi har jo gående trening med en gjeng Oslo-folk. I dag møttes vi på en myr ved Norberg, og trente vilt.
Det er jo noen måneder siden jeg prøvde på Carmen, men jeg følte meg sikker på at det skulle gå bra. Stor var min overraskelse da hun nølte litt i startfasen. Det var lagt ut en and hun ikke hadde sett og jeg sendte henne altså på en blind.
Helt tydelig at hun hadde tatt overvær av anda på lang avstand. Men, istedenfor å løpe rett ut, hadde hun en litt nølende, undersøkende måte å nærme seg på. Stoppa og lukta og ville rulle seg i den. HELT FORBUDT! Jeg marsjerte ut i skogen. Tok anda og kasta den noen meter bort, og hun apporterte helt normalt.
Så prøvde vi fremadsendingen igjen, og denne gangen gikk det helt perfekt. Etterpå grubla jeg litt på at hun jo faktisk aldri har blitt sendt på fremadsending på vilt. Hun har tidligere bare henta markeringer, og da er det jo litt mer trøkk.
Til slutt - en and/vann-markering - altså hente and på andre siden av et tjern. Hun hadde litt prinsessetakter på å gå ut i myrvannet, men visste tydeligvis akkurat hvor anda var. For hun svømte særdeles målbevisst rett på, flott grep og svømte rett hjem. Nydelig avlevering i hånd. Det så ut som hun vurderte å riste seg, men at det hun bar på var så stort og så verdifullt at det var viktigere å holde fast og få avlevert, enn når hun bærer på en dummy.
Tanker etter kveldens trening? Ja, vi må nok få trent litt vilt framover. Men, jeg oppfatter ikke at det er noe problem, trenger bare å friskes opp litt. Dessuten er det fascinerende at hun er så myk at hun så enkelt lar seg fortelle hva som er rett og hva som er galt. Også gjør hun så godt hun kan for å gjøre det rett. En fantastisk liten hund er hun!
Hei Sarita!
SvarSlettKom inn på siden din gjennom Kari sin hjemmeside. Ser det er en Oslo gjeng som trener jakt.
Selv har jeg akkurat fått en Jaktlabbe fra kennel Ringlets i sverige, og tenkte at vi skulle fokusere på LP og Jakt.
Har noe erfaring fra jekttrening tidligere.
Er denne gjengen en "lukket gruppe" eller er det plass for nye tilskudd?? :)
Mvh
Hei, Nina! Jeg har sendt deg epost:-)
SvarSlett