31.08 Fellestrening og opplading

Fellestrening og opplading

Før fellestreninga tok Carmen og jeg en tur innom et jorde med halmballer - se bildene…

Mange på fellestrening i dag og vi var i to grupper. Gruppa jeg var på holdt på med litt målretta forberedelse til hhv jaktprøva (som et par skal være med på) og MH som vi andre skal være med på.

Jeg holdt meg hovedsakelig til markeringer med Carmen; - det er jo det som vil bli hovedingrediensen til helga. Hm. Kan vel si at resultatene var litt ymse. Men, det kom seg etter hvert.

På slutten fikk vi også prøvd oss på en dobbeltmarkering, som gikk helt greit.

Ny liten økt da jeg kom hjem på kvelden. Jeg var nemlig så heldig å få med litt skrapvilt hjem fra skytter Ole. En måke og en nøtteskrike. Før jeg la fuglene i fryseren lot jeg Carmen få prøve seg litt.

Deilig med egen hage som også kan brukes til treningsformål. Kasta ut måka og sendte Carmen - hun tenkte seg litt om, så dermed kalte jeg henne hjem og sendte ut på dirigering. Da gikk det helt fint. Gjentok måka og det var ingen nøling andre gangen.

Var spent på nøtteskrika, siden jeg var blitt fortalt at den nok lukta veldig spesielt for hunden. Carmen var helt spontan, men da hun kom tilbake gjorde hun noe hun aldri har gjort med vilt før. Hun tok et ordentlig kengurusprang rett opp i ansiktet på meg med fuglen - AU! Det var sannsynligvis litt skummelt likevel, da, selv om hun var spontan i opptaket.

30.08 Hagearbeid

(Bildet er fra 31.08)

Det er SÅ deilig ikke å bo i blokk lenger. Å ha egen eiendom og bolig.

Så må det jo tas vare på, og i helgen var det tid for prosjekt kutte ned store grantrær. Stikkord motorsag og en del manuelt arbeid.

Siden jeg ikke rakk å rydde opp etter prosjektet i helgen, ble det dagens jobb. Diverse lass med granbar bort til skogkanten. Det ble noen runder med trillebåra, og Carmen var med. Hun fikk gå pent ved siden av og fikk også prøvd selvbeherskelsen da et par av nabolagets katter viste interesse for hva jeg drev med.

Hekken fikk seg en runde med hekksaksa også, så nå har Carmens inngjerding faktisk blitt litt større, altså mindre gjengrodd.

Ingen jakttrening i dag, men vi tok en lydighetsøkt etter hagearbeidet. Prøver å få til denne lydighetsfoten rett fra begynnelsen, med bitte små forflytninger, bare så lenge som hun holder blikk-kontakten. Tok også et par innkallinger og stå under mars.

29.08 Vanntrening på Nesodden

Må bare først nevne at gårsdagens vær gjentok seg i dag - det hagla - igjen!!

Dagen begynte med litt sykkeltilvenning med Carmen. Nå har jeg nemlig fått tips om en grei ”løype” i nærheten av heimen, altså uten å måtte ta sykkelen i bilen. Dessuten brukte jeg ordentlig sele på Carmen i dag, - noe som viste seg å fungere mye bedre enn den refleks selen jeg har brukt tidligere.

Hun kom lenger frem i denne selen, slik at hun hadde nesa på høyde med den fremre delen av forhjulet. Og virka dermed mindre stressa på å komme seg foran sykkelen enn hun har gjort før. Vi tok en kort tur, - kanskje 1,5 km.

Jeg prøve å sykle så nærme kanten på sykkelstien at hun skulle trave på gresset, men det var litt vanskelig å få til. Da kunne hun nemlig finne på å bråstoppe for å snuse på noe. Men, det går jo bedre enn før. Så vi skal nok ut på en ordentlig tur etter hvert.

Etterpå dro vi av gårde på vanntrening hos Mette på Nesodden. Kjekt å ”slippe unna” med bare å kjøre 2-3 mil. Det er jo vann som er litt fokus for meg om dagen. Jada, jeg vet det sikkert blir lite av det på Mesterskapshelgen. MEN, jeg trener nå for framtiden, jeg, da, og ikke for en enkelt konkurranse. Og nå har Carmen endelig kommet på et sånt nivå at vi må begynne å videreutvikle litt. Og vannet er jo her nå; - i november/desember er det slutt på å kunne trene vann. Så, det gjelder å utnytte tida.

Mette er jammen heldig som har så mye bra treningsterreng i gangavstand. Vannet vi var ved i dag var jo kjempefint! Men, jeg misunner henne ikke Nesodden om vinteren (stikkord snø og bratte/svingete veier!).

Vi begynte med å legge ut et par områder, ett med dummies og ett med tennisballer. Så starta vi på runden rundt vannet, stod på hver vår side og kasta til hverandre.

Dvs Carmen fikk først gå på en markering som ble skutt med apportkaster over på andre siden. Hun kasta seg som en strek uti vannet, og fant apporten veldig fort.

Litt lenger bort, hadde hun først en ”juksehjemkomst”, - altså at hun løp langs bredden hjem og ikke svømte over. Men, da var det fint å ha et par tante Grusom som stilte seg i veien på stien på neste forsøk. Dermed fikk hun forklart at hun måtte ta veien rett tilbake - altså over vannet.

Og du verden så rett ut hun for - tok noen kjempehopp over en haug med vannliljer. Og avleveringene - de funker stort sett. Skulle hun tenke på å riste seg er det fort å minne henne på at sånn gjør vi det IKKE i vår familie.

Regnet bøtta ned stort sett hele tiden, men vi var ute i timevis likevel, vi. Ingen sak med hyggelige treningskompiser og fint treningsterreng!

28.08 På befaring i prøveområdet

Lille Ebba fikk spesialtransport i husses sekk.

Carmen i et kjempesprang ut i vannet (ja, det er dårlig bildekvalitet; - det var ikke akkurat vær til å ta bilder i...)

-----

Det nærmer seg vår egen jaktprøve i avdelingen, og størstedelen av jaktkomiteen var på befaring i prøveområdet i dag.

Dermed fikk vi oppleve noe som i hvert fall for meg var helt nytt i Østfold: HAGL - i august. Dæven døtte, unnskyld uttrykket, men det er jo bare helt utrolig. Det begynte med pøsregn, torden hørte vi også i det fjerne. Og akkurat i det jeg rakk å tenke at dette må være de største regndråpene jeg har sett, så gikk det altså opp for meg at det faktisk var hagl.

Vel, det ble en del gåing i dag, mellom områder for å finne ut av hvor vi skal ha de forskjellige klassene. Og vi var ganske fornøyd med hva vi fikk planlagt.

Så ble det litt hundetrening på slutten. Jeg hadde planen klar: Heidis ”opplegg” for å lære hunden å gå over vann hvis man trener alene uten kaster eller båt. Hun beskrev dette i tre trinn på kurset:

Sette hunden igjen, kaste dummier bak den, gå rundt og kalle hjem. Så sende hunde over der den kom fra.
Sette hunden igjen, selv gå over på andre siden og kaste/legge. Gå tilbake og sende hunden over.
Gå sammen med hunden rundt. Legge igjen, så sende over.

Da jeg skulle prøve dette med Carmen viste det seg at det aller vanskeligste var sitt og bli delen. Carmen ville IKKE være igjen på andre siden. Og det var litt kronglete terreng, så jeg brukte tid på å komme rundt. Hm.. Etter litt ”kåling” fikk vi det til på et vis.

Andre runde tok jeg henne med meg rundt og la igjen 4 stk. Tilbake og sendte henne over. Hun hadde først en tur langsmed, på samme sted som hun kom hjem i første runde. Men, så, liksom fatta hun poenget med å gå direkte ut. Og på slutten var hun helt klokkeren, direkte ut i et kjempesprang i vannet. Og direkte hjem.

Så måtte jeg repetere litt dette med ikke å riste i dag, men jeg er fornøyd, for jeg har knekt koden på det. Og tør å utfordre skjebnen ved å gå litt lenger unna vannkanten.

På slutten ble det kasta et par markeringer for Carmen uti høyt siv. Et spennende prosjekt siden dummyen helt klart hadde vært tapt om hun ikke hadde funnet den. Men, lille fine hunden min fant begge to!

Ellers ble det mye trening på å gå pent i bånd og gå fot i dag. Suveren treningsøkt - takk til ”kollegaer” i komiteen for en fin dag!

27.08 På besøk

Carmen og jeg dro av gårde på besøk i dag. Bra både for Carmen og meg å være litt sosiale utenom hundemiljøet også.

Sammen med verten gikk Carmen og jeg en lang tur over de nytreska jordene. Og for en gangs skyld fikk Carmen lov å bare løpe rundt. Det så det absolutt ut som om hun satte pris på. Og det som var fint var å observere så lydhør hun var ovenfor meg. Kom som et skudd på innkalling. Stoppa tvert på fløyta.

Og veldig opptatt av å ta kontakt. Selv midt under en intens (muse?)-jakt lot hun seg avbryte.

Jeg er ganske sikker på at det har stor verdi at jeg ikke har latt henne få lov til å rase rundt løs i noen særlig grad. Hun er ikke vant til å aktivisere seg selv. Hun er vant til at det er jeg som bidrar med de morsomme tingene. Det er jeg som skaper jaktmulighetene.

Noen fremmadsendinger fikk vi også trent på.

26.08 Oppstart lydighetscup

Dagens bilder er av vinnerekvipasjen i den videregående klassen - altså jaktekvipasjen Ida og Kari.

----

Ja, i dag gjorde Carmen og jeg noe vi ikke kan - var med på lydighetskonkurranse. Eller rettere sagt lydighetscup i avdeling Østfold.

Jeg synes det er veldig ok å bli med på dette av mange grunner. Én ting er at det er helt greit å få et lite dytt til å trene litt lydighetsøvelser med Carmen. Og dette er et bra alternativ til en vanlig konkurranse. Det foregår gjennom hele året og kan bidra til sunn aktivisering, spesielt gjennom vinteren.

Dessuten tror jeg miljøtreningsbiten av det er veldig sunt for Carmen. Folk og ekvipasjer litt tettere på en i jakta. Og ikke minst en øvelse som heter tannvisning. Suveren trening for den lille forsiktige hunden min!

Så er det jo trivelig å være med og støtte opp om klubbens aktiviteter. Og fint å komme på lydighetsfolkets arrangement, som et ledd i å bygge ned grenser mellom de ulike miljøene.

Carmen og jeg har jo trent litt de siste ukene, men selvsagt alt for lite. Også har jo ikke jeg særlig peiling på dette med lydighet. Dessuten har jeg helt bevisst vært forsiktig med altfor stressende og pirkete øvelser med henne. Det er jo først og fremst jakt som er fokuset vårt, og ingenting må ødelegge det. Vel, jeg tenkte at første gangen fikk nå bli en målestokk på hva vi kan jobbe med videre.

Første øvelse var tannvisning hos Tore. Det gikk faktisk helt greit - Carmen var tilgjengelig og fikk 10 poeng. Flott!

Neste øvelse enkeltdekk i 2 minutter. Vel, det gikk ikke fullt så bra. Jeg har jo så vidt prøvd å trene dekk - altså rask neddekk - det bør jo være noe annet enn ”gå og legg deg. Men, har liksom ikke fått det til helt. Carmen har nemlig blitt så superivrig at jeg med min dårlige kompetanse på lydighetsøvelser ikke helt har klart å strukturere det. Dermed fant jeg ut at jeg bare fikk nøye meg med ”legg deg” i denne omgang. Og dermed gikk det sakte da hun skulle legge seg.

Dessuten har vi jo ikke trent ”dekk og bli liggende”. Hun er ganske god på ”bli” - men vi har jo ikke mast med at det skal være i samme posisjon som jeg forlater henne. >Også blir det liksom noe annet i skogen, ved sekken enn ute på en grusbane. Så, hun reiste seg et par-tre ganger, og dermed ble det 0 i øvelsen.

Første post hos Rune var lineføring. Det begynte litt dårlig, siden hun snuste i bakken. Men, så våkna hun liksom, og da gikk det jo kjempefint. Vår beste øvelse i dag og vi fikk 7 poeng.

Så var det en ny dekkøvelse - såkalt dekk fra holdt. Eh… Vi må visst hjem og trene dekk, for å si det sånn. Det ble dagens andre 0.

Avslutta med stå under marsj, Det gikk fint, men det er klart vi har jo ikke lydighetspresisjon. Så hun flytter bena litt og vi fikk 6,5.

Da det var tid for premieutdeling ble vi ropt opp først i rekruttklassen - vi kom altså sist av 18 deltagere, med 70,5/150 poeng. MEN, vi kommer sterkere tilbake neste gang, garantert. For nå har jeg fått litt tanker om hva vi skal jobbe med. Bare jeg får litt hjelp, vedder jeg på det skal være fort gjort å lære henne lydighetsdekk. Så har jeg fått noen tips på det med lineføring/lydighetsfot av Kari, så dette skal vi jobbe litt med.

Akkurat det med å være ”klistra” til venstrebeinet mitt er noe hun godt kan bli bedre på i jakta også, så jeg anser at disse tingene har overføringsverdi.

For øvrig var det jo en fryd å se Kari med lille Ida. Tenk, jaktekvipasjen gikk hen og vant den videregående klassen. Foran folk som trener lydighet ”på heltid”. Ikke mindre enn imponerende!! Stort grattis!

Ellers var det veldig trivelig med en tur på Stikkaåsen - skikkelig lenge siden sist. Masse hyggelig folk, flott å ha hundenettverk!

25.08 Vannkurs hos Åse og Heidi

Kurset handler altså om vannarbeid.

Vi ble delt i to grupper. Aud Grethe med Lotta, Christine med Kit, Therese med Victor og jeg med Carmen. De to labradorene var altså på vår gruppe, ellers var det bare Flater på kurset.

Vi hadde to forskjellige områder som vi var på - to forskjellige myr utganger, hvor det var ganske kort avstand over til andre siden.

På det første området fungerte Carmen helt suverent. Hun var direkte ut, over og direkte hjem. OG hun avleverte uten noen som helst form for risting. Vi kom så vidt inn på dette med risting. Og jeg ble fornøyd da Heidi beskrev at hun brukte akkurat samme metode som jeg gjorde på Carmen for å unngå risting. Poenget til Heidi var at ”all verdens” hold-fast-kommandoer ikke kommuniserer til hunden at den IKKE skal riste seg. For at den skal forstå det, må vi fortelle den at det ikke er lov til å riste seg.

Og det gjør man ved å legge en hånd på nakken og si nei. Enkelt og greit. Og det er jo akkurat det jeg har gjort med Carmen; - den økta vi hadde på Odals verk har altså hatt effekt. Kult!

Etter en stund bytta altså Åse og Heidi område. Og der slet jeg litt mer med å få Carmen til å gå rett ut. Hun ville helst springe litt langs land og så gå ut i. Kalte tilbake om igjen og om igjen. Poenget er ikke å tillate all denne springinga langs land. Hunden skal gå ut i der vi ber den om å gå uti. Den som gir seg har tapt, så til slutt stod jeg med myrvannet en cm under toppen av støvlene og balanserte på kanten av myra. Og Carmen kasta seg uti der jeg ba om det.

Nå er det hjem og trene vannutganger, før den helvetes vinteren kommer med kuldegradene sine!!

24.08 Jaktcup 5 Minne

Synes jeg er privilegert som har så hyggelige treningskompiser at det er en fryd å være ute en hel kveld i plaskregnet. På jaktcupen i dag bøtta det nemlig ned hele kvelden. Men, det var jo ingen sak så lenge Morten hadde vært i sving og satt opp en stor presenning inntil en fjellskrent, så vi hadde le for både regn og vind. Dermed kunne vi sitte ganske tørt mens vi venta på vår tur til å konkurrere.

Dagens øvelse var minne. For blåbæra var øvelsen som følger:
”Dommer/medhjelper kaster en enkel markering (nr. 1) til et sted med gode referansepunkter. På signal fra dommer sendes hunden for å apportere dummy 1.
Dommer/medhjelper kaster nok en enkel markering (nr. 2) til eksakt samme sted som der den første landet. Hund og fører går fot til et nytt anvist punkt.

Dommer/medhjelper kaster en enkel markering (nr. 3) til et nytt sted og i en annen retning men med gode referansepunkter. På signal fra dommer sendes hunden for å apportere markering nr. 3.

Hund og fører går fot tilbake til utgangspunktet der hunden sendes for å apportere markering nr. 2. Hund og fører går fot tilbake til utgangspunktet.”

Carmen fikk 16 poeng. Hun gjorde apporteringsmomentene helt fint, men var litt uryddig/urolig rundt foten. Det er IKKE det at hun er høy eller stressa, heller at hun ”melder seg litt ut”. Har litt manglende forståelse for at hun er på jobb mellom momentene. Kombinert med litt høy puls på den tobente.

Med dagens poengsum gikk Carmen opp i ledelsen i Blåbærklassen - hurra!

23.08 Lydighet!

Hm, ja - Carmen og jeg trener litt lydighet om dagen. Utrolig, men sant. Og hvis jeg hadde hatt interesse for å konkurrere i lydighet kunne hun nok ha blitt helt kanon til det. Nå har jeg jo ikke noe særlig erfaring, så jeg vet vel ikke hva jeg driver med når jeg prøver å lære henne noen enkle øvelser.

Hun synes i hvert fall det er kjempegøy og er et tent lys ift. hva jeg ønsker at hun skal gjøre.

Vi hadde for øvrig en av våre joggeturer igjen i dag, og vi traff på St. Bernarden Ludvig. Han har jo Carmen hilst på før oppi skogen. Og det er en hun d som hun liker. Selv om han er 4 ganger så tung som henne, så synes hun ikke han er spesielt skummel, faktisk. De fikk rase og leke litt rundt. Som sist hadde han selvsagt ikke sjanse til å nå igjen Carmen der hun hoppa og spratt gjennom skogen.

22.08 Helt villt!

Bildene over er Jennie (gul) og Ida (svart).

I dag fikk Carmen for første gang være i en treningssituasjon med våre kommende treningskompiser her på Ås. Vi er nemlig så heldige at vi har to ekvipasjer med jaktavla retrievere ”et steinkast” fra heimen. En Golden og en Labrador. Og de nærmer seg 6 måneder.

I dag var temaet vilt. Jeg hadde tint opp kanin, due, and og krikkand. Og de søte små fikk prøve seg annenhver gang i skogen på disse fire viltslagene. Labradoren var helt spontan og motet hennes steg utover i treningen. Så hun var litt mer nølende til å avlevere etter hvert, ville beholde viltet for seg selv. Helt naturlig selvsagt, for en så ung hund.

Goldenvalpen var ikke fullt så spontan i opptaket, så vi jobba litt med at ”mor” gjemte seg bak noen busker og at viltet ble kasta inn i et annet buskas. Og da gikk det bedre. Men, vi få gjenta treningen om ikke så lenge. Får se om jeg får tak i noe bra vilt etter jaktprøva.

Til slutt var det Carmen sin tur. For det aller meste har jo vilt gått helt suverent på henne. Men på Oslo-treninga i forrige uke var hun jo i starten litt nølende til en and, og ville rulle seg. Så jeg var litt spent i dag.

Ingen problem med prinsessen. Hun var helt lugn og kul, og superoppmerksom. Dessuten fullstendig spontant, rett ut og rett hjem. Og finfine avleveringer. Ikke noe problem å legge det på bakken i nærheten og få henne til å fokusere på neste oppgave heller. Flinke Carmen, det!

Vel hjemme etter morgentreningen var Carmen kjempetrøtt, og sov i mange timer.

På ettermiddagen la vi ut på trening igjen, denne gangen med Østfold-gjengen. Hundtrening er ikke noe gamlehjem, det er helt sikkert!

En av treningskompisene hadde fått kontakt med en bonde i bekjentskapskretsen. Og spørsmålet var om han hadde treska jordet sitt. Joda, han skulle treske ferdig i dag, så vi kunne komme på ettermiddagen.

Litt av et syn - der kom vi en karavane med 4-5 biler, parkerte og entra jordet idet skurtreskeren akkurat var ferdig og kjørte av. Gjett om folk tror vi er gale, men det er jo ikke noe nytt!

21.08 Nok en førstepremie i BK - på Kongssvinger

Borghild og Alfa i Elite - fikk en andre premie.

Anne Lise og Dandy i BK - ingen premiering idag.

Astrid og Krutt i BK - grattis med førstepremie!



Vi reiste av gårde litt over 06 i dag og var hjemme ca 20 - en lang dag altså.

Og prinsessen klarte det igjen - hun fikk nok en førstepremie i BK, med Johnny Henriksen som dommer.

Helt utrolig, men jeg trakk nummer 1 denne gangen også (av 13 startende hunder). Var ikke så glad for det, kunne godt ha tenkt meg å observert prøveinnholdet en gang eller flere før det ble vår tur.

Kort oppsummert vil jeg si at noe gikk bedre og noe gikk dårligere enn forrige gang.

Prøva begynte med en veeeeldig lang fri ved foten. Dvs det var bare de to første ekvipasjene som måtte gå så langt fri ved fot; - på de neste korta de ned avstanden med 1/3-½ av lengden.

Carmen og jeg måtte både passere en oppbundet ”picking-up” hund og en haug med tilskuere. Hun gikk helt fint fri ved fot helt ned til dommeren. Så gikk det en markering i retning opp mot tilskuerne, altså der vi hadde kommet fra. Litt leting, men hun kom greit hjem med den.

Neste øvelse var markering på blankt vann. Carmen valgte å gå ut i vannet et annet sted enn hun ble sendt fra. Etterpå har jeg lurt på om jeg skulle ha gitt henne et mer tydelig ”dirigeringssignal” for å få henne til å gå rett ut? På den annen side var det veldig mange hunder som valgte den alternative utgangen som hun gjorde. Det førte dem jo raskere til dummyen, siden de fikk kortere svømmestrekning.

Avleveringen på denne første vannmarkeringen fungerte suverent. Hun spant opp på land og spurta fram til meg. Ingen risting eller slipping - men, pent i hånd. Bra, Carmen!

Dermed var det felt, og dagens lille ”nøtt” hva hundeføring angår. Man lærer vel etter hvert, ikke minst av egne feil. Jeg burde selvsagt ha skjønt at jeg burde vært veldig tydelig på å sende henne i litt mer ”motsatt” retning av der markeringen hadde gått.

For, Carmen løp jo tilbake der hun hadde vært, og det var det mange hunder som gjorde i løpet av dagen. Det hjalp vel ikke akkurat at hun hadde måttet passere så masse folk på veien, heller. Hun syntes for øvrig en av tilskuerne var dritskummel, der hun var ute på ”feltsøket” sitt og måtte buste og si fra litt.

Da var det flott å ha en dommer som var ute etter å bedømme hundens jaktegenskaper, og ikke førerens nybegynnerfeil. Jeg fikk beskjed om å kalle hjem hunden og sende henne i motsatt retning av tilskuerne. Og når Carmen først kom i gang med feltsøket, så gikk det fint. Selv om hun stoppet og spurte om hjelp av og til; - hun var nok preget av den, for henne, litt tøffe starten.

Etter at hun hadde henta tre stk, var det ny markering på land. Så tilbake til feltet og hente en til. Og prøva ble avslutta med en markering på blankt vann. Også denne vannavleveringen gikk fint. Riktignok fikk hun rista seg litt samtidig som hun sprang hjem, men hun leverte fint i hånd.

Som sist var det litt uro rundt foten i ro-situasjoner. Det blir kanskje litt tøft for henne. At det er enklere å ha en oppgave; - gå fot fra A til B. Enn dette med å stå stille og høre på dommers forklaringer, for så å forflytte seg bare litt i en eller annen retning. At hun melder seg litt ut, fordi hun ikke helt skjønner at vi er på jobb hele tiden. Jeg vet ikke. Noe å jobbe med framover.

Når oppgavene kom var hun helt lugn og konsentrert og full av arbeidslyst. Jeg lot henne stå ved siden av meg, forlangte ikke at hun skulle sitte. Vet at det bare hadde blitt mas, med det underlaget av våt myr. Og hun er jo superstødig ift det med knalling, så hun venter fint selv om hun står ved siden av meg.

Opprop på morgenen var kl 08 og premieutdelingen var ferdig nærmere kl 18. + et par timers kjøring hver vei = en lang dag. Men, en veldig fin dag. Skikkelig lærerikt å konkurrere. Det blir noe helt annet enn trening.

20.08 Løpetur igjen!

Litt mindre tungt i dag. Og Carmen fikk trent masse på møtesituasjoner, med både syklister og joggere. Det er jo alltid masse mental trening på en sånn joggetur, ikke bare fysisk trim!

Ellers trener vi faktisk litt lydighet om dagen. Altså ikke jaktlydighet, men lydighetslydighet. Innkalling med inn på plass, stå under marsj, dekk fra holdt…. Oj, oj, hva har skjedd…! Vel, det er bare det at jeg tenker at Carmen skal få prøvd seg på litt lydighet, ha litt sysler utover høsten og vinteren.

Men, pirk blir det ikke noe av. Hun skal ikke stresses. Bare positiv tilnærming som gjelder!

19.08 Trening i høyt gress

Vi var en gjeng som møttes på en eng med høyt gress i dag. Treningen gikk på markeringer og utsending på minne/dirigeringer.

Carmen syntes det var vanskelig å markere i det høye gresset, så vi måtte ta noen gjentagelser. Utfordringen er å unngå at hun tar blikkontakt før hun får gå, for da er det selvsagt lett at hun mister nedslagspunktet.

For øvrig skifta vi mellom å sende til områder og at hunden fikk hente markeringer. Vi delte oss også opp i to grupper og kasta for hverandre.

Hjemme igjen ble det ellers en veldig sen kveld. Den tobente kom ikke i seng før 02.30 pga jobben med å få systematisert de som var trukket ut til å bli med på jaktprøva, sende dem epost om at de var kommet med. Og epost til de drøyt 20 på venteliste. Mye jobb med å arrangere jaktprøve, - det er helt klart!

18.08 Endelig løpetur!

Ja, det har vært litt sløvt på løpefronten ganske lenge. Men, i dag tok vi oss en runde i den gode gamle løypa vår. Ja, det var veldig tungt å komme i gang! Og Carmen syntes sikkert det gikk alt for sakte.

Vi hadde noen diskusjoner om hvor hun skulle løpe i startfasen, inntil hun skjønte at dette greiene var akkurat som før at hun må løpe pent ved siden av meg. Ikke noe hopp og sprett inn i busker og kratt vi løper forbi.

Ganske kult å se på henne når hun løper målbevisst rett fram i raskt trav. Rene travhesten! Hun ar så fine bevegelser ift det Betty hadde. Travet hennes er så rent og ”flytende”. Godt å ha en frisk hund!

Etter løpeturen tok vi en tur bort på senteret. Eva og Line var jo i gang med grunnkurs i dag. Og jammen kom jeg i snakk med ei jente der borte som nettopp har kjøpt seg jaktlab valp! Gøy at vi begynner å bli en hel gjeng her borti Follo som har jaktretrievere og har lyst til å trene jakt.

17.08 Oppstart fellestrening

Dermed var høstsesongen i gang i avdelingen. Litt myk start med kake og prat på terassen på Stikkaåsen.

Deretter tok vi en jaktlydighetsøkt på plassen. Greit å varme opp for noen og enhver.

Så ble det forberedelse til neste ukes jaktcup - minne. Det var for det meste åpen klasse hunder der, bare Carmen som var blåbær. Inspirert av de viderekomne prøvde jeg åpen klasse øvelsen på Carmen bare for moro skyld. Det gikk faktisk helt greit.

Kari demonstrerte trening med ”firkant” til slutt. Altså sette ut fire kjegler og trene sidedirigering.

16.08 Haematoma

Jeg oppdaga en rar kul bak venstre skulder på Carmen her for et par uker siden. Nærmere bestemt oppdaga jeg den like før WT begynte i Hemsedal, på lørdagen. Da var den kanskje 2,5x2,5 cam stor og kjentes væskefylt ut.

Verken da eller senere har jeg kunnet se noe i huden på henne. Ikke noe insektstikk, ingen tegn til infeksjon. I løpet av disse to ukene har kulen endret tekstur og fasong. Organisert seg, som det heter. Altså blitt hardere og mindre væskefylt. Dessuten har den blitt mer avlang, og ikke så lett å avgrense helt i huden.

Jeg er jo fryktelig pysete når det gjelder min egen hund. Og innbiller meg jo omtrent at hun har kreft når jeg finner noe sånt. Det er da det er greit å gå til en kollega som er ordentlig dyrlege og bli litt roa ned.

Dermed tok vi en tur til Follo Dyreklinikk på kvelden. Jeg var jo i tillegg til diagnosen, også litt bekymra for Carmens oppførsel. Hun er redd for sånne settinger. Og vel inne på undersøkelsesrommet viste hun alle tegn på utrygghet. Og for en praktiserende veterinær er en redd hund like farlig som en sint hund. Bite kan de gjøre, uansett.

Dermed spurte kollegaen min om det var greit at hun satte på Carmen snutebånd, og det var det jo. Det som var litt fascinerende var at da roa Carmen seg fullstendig ned. Ikke noe romstering for å slippe unna undersøkende hender på kroppen hennes. Hun stod bare rolig og fant seg i undersøkelsen.

Og konklusjonen - ja, den ble altså at Carmen sannsynligvis har fått seg en smell på sin energiske ferd gjennom skogen, og hatt uflaks med at et lite blodkar har begynt å blø, slik at det har samla seg opp en lomme med blod.

Veterinæren hadde ikke lyst til å ta noen finnålsbiopsi av dette, men foreslo å se det an. Det er jo noe med å begynne å stikke inn i en inntil nå steril blodansamling. Fort gjort å infisere, og da er det gjort, siden blod er skikkelig mat for bakterier.

Så, vi ble enige om å ha is i magen. Og hvis en først skal gjøre noe - satse på like godt å operere bort ”hele greia”.

Senere på kvelden fikk jeg for øvrig tilbakemelding fra oppdretter, som hadde opplevd lignende diagnose et par ganger med sine hunder. Hun sa det gikk jo over, men at det tok lang tid.

Dermed får jeg bare smøre meg med tålmodighet, og kanskje slutte å undersøke Carmen 15 ganger om dagen..

Hjemme igjen fant jeg ut at det var på tide å ta fram sykkelen igjen. Bare sjekke status på Carmen, om hun ville bli like ”gal” som hun ble i våres.

Hun ble ikke like gal, bare nesten. Ingen hopping ved siden av sykkelen, men hun stressa og dro Det gikk sånn passe greit så lenge jeg trilla sykkelen og hun satt fast i springeren på den andre siden. Men, med én gang jeg satte meg på og begynte å sykle, ville hun helst galoppere som en gal.

Jeg tror hovedsakelig at hun er redd sykkelen, som sitter fast i henne. Dermed får vi vel bare fortsette tilvenningen. Dessuten må jeg prøve meg litt fram hva gjelder sele, kanskje kjøpe noe nytt til henne.

Hun er jo 16 måneder nå, og nærmer seg vel en alder da det går an å begynne å sykle med henne som trim. Ellers må jeg gjøre en liten jobb med å finne noen fine steder å sykle. Det beste hadde jo vært å kunne starte sykkelturen hjemmefra, uten å måtte kjøre et sted med bil først.

15.08 Jaktkomitéarbeid

Bildet er ikke beskrivende for dagens begivenheter, men er henta fra gårdsdagens vanntrening.

I dag måtte prinsessen hovedsakelig ligge til lading. Den tobente drev nemlig med jobb i fm jaktkomiteen hele dagen. Vi skal jo ha jaktprøve om 4 uker, og det var påmeldingsfrist denne helgen.

Uten å overdrive kan jeg si at jeg i gjennomsnitt har brukt i hvert fall to timer daglig de siste par ukene på dette. Og i dag gikk nesten hele dagen. Hm. Jeg gjør meg selvsagt noen tanker om denne tidsbruken, særlig når det blir så ekstremt. Det er jo typisk at denne type arbeid blir lite lagt merke til så lenge alt går bra. Hvis noe går dårlig, derimot, reagerer folk.

Desillusjonert? Neida, jeg synes komitéarbeidet er interessant, jeg, både tidligere som leder og nå som sekretær. Men, en veldig stor andel av det vi jobber med er ”skrive-oppgaver”, og mye har en tendens til å bli mitt bord. Så at det er et vesentlig innhugg i min fritid, er det ingen tvil om. Og innimellom kunne man vel ønske seg at flere av de som er mottagere av tjenesten kunne komme på banen og bidra litt. Det er en tendens til at det er de samme gamle sliterne som holder det gående, år etter år.

Uten at noen står på blir det nemlig verken jaktprøve, jaktcup eller fellestreninger. Oppfordringen er hermed kastet ut - til dere blogglesere i avdeling Østfold!

14.08 Odals verk atter en gang

Carmen

Sol prøver å få med 2 tennisballer hjem

Fie

Kit

Vi var så heldige av vi ble invitert med på trening på Odals verk igjen, og det fantastiske terrenget der. Føler meg privilegert som får være med på treninger i forskjellige sammenhenger, møte forskjellige ekvipasjer og miljøer og prøvd forskjellige terreng.

Dagens store tema var vann. Og det passa jo bra etter tirsdagens prøve og en påminnelse om at jeg må jobbe med vannavleveringer.

Som et par ganger tidligere denne uka fikk jeg bevis på at veslefrøkna fungerer best ved å være tydelig og bestemt, og ikke dille. Carmen fikk litt mengdetrening på avlevering fra vann. Bare kasta dummy så vidt ut i myrvannet, sånn at hun måtte bli våt for å få tak i den. Og risting ble ikke akseptert. Hun fikk beskjed om ”hold” og skryt, ”takk” og ”riste”.

Og avleveringene ble bedre og bedre faktisk.

Ellers fikk hun prøvd litt lange markeringer i dag også. Med litt varierende suksess. For de andre hadde nok markeringstreningene større fokus. For Carmen og meg var det nettopp det med avleveringer som var viktig i dag.

Var så vidt innom å skulle dirrigere henne (på land, vel og merke), og fikk det til å funke fint på nært hold. Og, det er så langt vi har kommet foreløpig. På lengre avstander mangler både hun og jeg sikkerhet for oppgaven - foreløpig.

Også er det selvsagt om å gjøre å få disse tingene på plass på land før en begynner med vann.

13.08 Helt vanlig skogtur

Etter 3 hektiske dager tok vi det med ro i dag. Jeg fant ut at de siste tre dagene har jeg reist hjemmefra i 16-tida og vært hjemme i 22-tida på kvelden og tilbrakt ca 3 timer daglig i bilen. Carmen er jammen heldig som har privatsjåfør!

Noen som lurer på om jeg rekker å gjøre husarbeid? Nei, jeg rekker ikke det, men det går bra likevel!

Vi gikk altså en tur i skogen i dag, og jeg gjorde noen små øvelser med Carmen a la det vi drev med hos Asbjørn, men selvsagt i mindre målestokk. La ut minnesmarkering, sendte henne på noe annet og kom tilbake til den hun så først. Dessuten litt ut, stopp og nærsøk.

Det kjennes spennende å være helt i startgropa på å utdanne Carmen i dirigering.

12.08 Vilttrening med Oslo-gjengen

Dagens bilde er fra en trening i mai.

Vi har jo gående trening med en gjeng Oslo-folk. I dag møttes vi på en myr ved Norberg, og trente vilt.

Det er jo noen måneder siden jeg prøvde på Carmen, men jeg følte meg sikker på at det skulle gå bra. Stor var min overraskelse da hun nølte litt i startfasen. Det var lagt ut en and hun ikke hadde sett og jeg sendte henne altså på en blind.

Helt tydelig at hun hadde tatt overvær av anda på lang avstand. Men, istedenfor å løpe rett ut, hadde hun en litt nølende, undersøkende måte å nærme seg på. Stoppa og lukta og ville rulle seg i den. HELT FORBUDT! Jeg marsjerte ut i skogen. Tok anda og kasta den noen meter bort, og hun apporterte helt normalt.

Så prøvde vi fremadsendingen igjen, og denne gangen gikk det helt perfekt. Etterpå grubla jeg litt på at hun jo faktisk aldri har blitt sendt på fremadsending på vilt. Hun har tidligere bare henta markeringer, og da er det jo litt mer trøkk.

Til slutt - en and/vann-markering - altså hente and på andre siden av et tjern. Hun hadde litt prinsessetakter på å gå ut i myrvannet, men visste tydeligvis akkurat hvor anda var. For hun svømte særdeles målbevisst rett på, flott grep og svømte rett hjem. Nydelig avlevering i hånd. Det så ut som hun vurderte å riste seg, men at det hun bar på var så stort og så verdifullt at det var viktigere å holde fast og få avlevert, enn når hun bærer på en dummy.

Tanker etter kveldens trening? Ja, vi må nok få trent litt vilt framover. Men, jeg oppfatter ikke at det er noe problem, trenger bare å friskes opp litt. Dessuten er det fascinerende at hun er så myk at hun så enkelt lar seg fortelle hva som er rett og hva som er galt. Også gjør hun så godt hun kan for å gjøre det rett. En fantastisk liten hund er hun!

11.08 Siste rektruttlagsamling

Når en har hund er været ingen hindring. Jeg hadde aldri fått vært så mye ute i regnvær som jeg er uten denne hobbyen. Og i dag, ja, i dag regna det ”katter og bikkjer” i timevis. Men, vi lot oss altså ikke stoppe av det, og la iver nordøstover nok en gang - til Nes skistadion og rekruttlagsamling. Den siste av fem.

Vel. Vi begynte med litt linjetrening, sånn jeg er vant med at Trond gjør det. Tennisballer og dummes hit og dit, som førerne måtte markere og til dels hente. Av og til sendte vi hund. Vi fikk testa ut de tobentes markeringsevne. Helt klart noe som undertegnede, og også de andre, trenger å øve opp….!

Litt sitt og bli på linje. Carmen klarte seg stort sett bra, men hadde én episode hvor det ble for skummelt med de andre hundene nært innpå, og hun kom tuslende.

Så var turen kommet for å teste hundens minne og ståpåvilje. Vi gikk i fellesskap ned til vannet og Åse kasta ut en dummy til hver. Så var det å gå tilbake, gjennom tett skog, 50-60 meter. Det ble kasta en markering for en av hundene. Og turen var kommet for å sende hund ned til vannet.

Eh… dette ble visst en for vanskelig oppgave for de fleste. 2 Flater og 1 Toller gjorde omtrent det samme; - løp noen meter ut og skjønte ikke helt hva de skulle. Så var det Lotta sin tur, og hun både huska og skjønte. Løp ut, gjennom skogen og kom tilbake med en dummy.

Carmen da? Hun huska helt klart hva oppgaven var. Løp gjennom skogen og borte var hun. Lenge. Så kom hun fykende tilbake uten dummy. Jeg prøvde en gang til og det samme gjentok seg.

Dermed gikk vi litt nærmere og skjønte hva som hadde vært utfordringen. Dummyene hadde flytta ganske mye på seg - helt over til den andre siden av tjernet. Jeg kan levende forestille meg prinsessens fram-ogtilbake-løping langs bredden. Og hennes store bekymring for å hoppe ut i dette vannet om måtte svømme langt avgården. Jeg mener,. Neglelakken hennes var vel ikke helt tørr, eller noe sånt?

Vel, Åse hjalp hundene med å kaste tennisball ut til dem, når de vel hadde kommet seg ned til vannet. Og da gikk det fint for Carmen å hente.

Til slutt fikk noen av oss i ”oppdrag” å gå over til andre siden av tjernet og sende hundene på et feltsøk for å få henta de siste 4 dummyene. Da det ble Carmens tur sendte jeg henne ut på søk, og hun løp hun ut i sivet. Hun kunne se alle de gjenværende 3 dummyene fra land. Og det så ut som hun testa ut hvor lang hals det gikk an å få uten å bli våt på føttene. Og når jeg prøvde å snakke til henne kom hun for sikker hets skyld løpende hjem.

Hm… Det er jo bare å ta selvkritikk på at jeg sikkert fremstod for usikker på henne. Inn på plass, tydelige tegn, bestemt kommando , med fremadsending, og ikke søk. Da var det rett og ut rett hjem. Det går helt klart an å forlange noen av henne!

Så var det å takke for laget og reise hjem. Litt vemodig at det er slutt. MEN, så gikk det opp for meg at nå har jeg jo en ”AK-hund” - thihi! Dermed kan jeg melde meg på kurs hvor det kreves premiering fra BK. Så kan jeg fortsette med kurs hos Åse og Heidi denne høsten. Så bra!

Som tenkt, så gjort. Hermed er jeg påmeldt småkurs i september.

10.08 Debut i BK med førstepremie

Min fantastiske lille prinsesse debuterte med en førstepremie i BK dag!

Vel, for å begynne med begynnelsen tok niåringen, Carmen og jeg en tur i skogen, og fikk gått litt tur. Ilagt noen treningsøkter.

På ettermiddagen reiste vi oppover til Trondsbu (Kongssvinger) på bevegelig prøve, med Britt Elise Hjortnes Vold som dommer.

Det ble startnummer 1 på Carmen og meg, så dermed var vi i gang med det samme.

OK, innrømmer at jeg var litt nervøs, men det var det jo ingen grunn til, så flink som den lille prinsessen var. Prøva bestod i markering på vann, markering på land, markering på vann, markering på land og feltsøk til slutt.

Vannmarkeringene var skikkelig lange, på blankt vann. Carmen var stødig som en klippe, helt lugn og tyst, og markerte perfekt. Løp ut med stor iver. På første markeringen kasta hun seg i vannet, på den andre nølte hun et brøkdel av et sekund.

Jeg fikk nesten apportene i hånd, men bare nesten, før hun rista seg. Og dette var jeg spent på om ville hindre oss i å få førstepremie. Men, siden hun gjorde alt annet perfekt, mista vi altså ikke premiegraden på det.

Landmarkeringen var en kort og en lang. Den lange på land og også en av vannmarkeringene mistenker jeg at landa et litt annet sted enn kasteren prøvde å treffe. Særlig på landmarkering nummer to var det to-tre trær mellom Carmen og nedslagsplassen. Men, dette så ikke ut til å ødelegge noe for Carmen - hun visst godt hvor den var.

Til slutt feltsøk, og dette var jeg virkelig spent på, siden jeg kan telle på 1-2 hender de gangene Carmen har trent feltsøk. Feltet var avlangt og smalt, begrensa av sivområde/vannet på den ene siden, og hytta, området der tilskuerne var på den andre siden. Også strakk det seg så langt innover, og på andre siden av en liten høyde at en ikke så hunden når den jobba lengst ute.

Flere av de andre hundene hadde problemer med den delen av feltsøket som var lengst fra vannet, siden de var så opphengt i vannet. Carmen stod også og tok overvær utover vannet, men bestemte seg kjapt for at der ute var det ikke noe. Men, hun fant to i sivet, og tre på land. Hun var kjempelett å sende ut. Våken og konsentrert, stor fart både ut og inn. Hun lot seg også sende i den retningen jeg prøvde. Siden jeg var først, ante jeg jo ikke hvor de lå, men prøvde å sende henne i retninger hun ikke hadde vært før.

Da hun hadde henta fem, fikk jeg beskjed om å kalle hjem, og at dommeren hadde sett nok. Så var det bare å vente på de 6 andre deltagerne da, før vi fikk vite premiegraden.

Da dommeren tok kritikkgjennomgangen til slutt og kom til nest siste hund som hun hadde lurt på skulle få andre eller første, og kommet til at det ble første, ja, da skjønte jeg jo at det gikk veien med Carmen i dag. Og faktisk også at hun var prøvas beste hund!

Helt fantastisk å være ferdig med den ”obligatoriske” BK-starten! Det kan hende jeg stiller Carmen på en BK til i Norge. Vi er i alle fall påmeldt, men har fått høre at prøva kanskje blir avlyst pga dommermangel. Uansett skal hun få stille en gang i Sverige, så vi også får en prøveerfaring med vilt i BK før opprykket til AK.

Og AK - hvis noen skulle lure på det, ja, det blir først på våren 2011. Den lille hunden min er ikke moden for AK-oppgaver enda. Én ting er at hun selvsagt må bli dirigerbar, altså vi som team må komme lenger i treningen enn vi er per i dag. Noe annet er belastningen med å gå i par eller på linje med andre hunder. Og det er hun ikke klar for enda!

Takk, Anita og Jørgen, for en fantastisk liten hund. Takk også for bra oppfølging og kurs gjennom våren. Takk også til Heidi, Åse og Asbjørn for kurs og veiledning.

Jeg kjørte hjem med et smil om munnen og kunne ikke stoppe å smile. Føler meg privilegert og lykkelig!
Hjemme igjen og kunne konstatere at det allerede hadde drøsset inn massevis med lykkeønskninger på FaceBook.

Etterskrift
Faktisk fikk jeg i løpet av de nærmeste par dagene etter prøva tilbakemeldinger fra flere enn 60 personer som syntes det var hyggelig at Carmen hadde gjort det så bra. Kjempehyggelig å ha et sånt hundenettverk!

09.08 Niese på besøk

I dag kom min 9-årlige niese på besøk for et par dager. Vi tok en tur til Oscarsborg, uten Carmen.

Vel hjemme igjen lagde først Carmen litt hopp og sprett over en gjest i huset, til og med et barn. Men, ganske fort var de to perlevenner.

Niåringen kom forberedt, - med to kosedyr; - en and og en hund. Og ganske kjapt var apporteringstreningen i gang. ”Carmen, vente” - ”apport and” - ”NEI, ikke hund, apport AND!”

Må jo innrømme at jeg i mitt stille sinn lurte på hvordan dette ville påvirke Carmens apportering. Men, det som var så kult var at hund og barn var så totalt på nett. Carmen satt og ble, venta på kommando, og ikke minst kom rett hjem, holdt fast og avleverte kosedyret i niåringens hånd. OM igjen og om igjen.

Hun satt også å venta på at niåringen skulle legge ut en søksoppgave, og løp lykkelig rundt og lette på kommando.

Vi tok for øvrig en kort tur i skogen og trente litt på samme måte som i helgen. Legge ut dirigering, kaste markering som forstyrrelse, og hente dirigeringen først.

Vel hjemme igjen var det tydelig at treningsøkta i skogen hadde gjort inntrykk - på niåringen. Ganske kjapt var de to i gang ute i hagen. ”Carmen, sitt” - så håndsignal slik hun hadde sett tante gjøre i skogen. ”GÅ!”. Og siden hun ikke hadde fløyte pålystra hun nærsøk.

Kanskje en framtidig rekrutt til jaktmiljøet?

08.08 Siste kursdag

"Du og jeg, Matte"

Eh... litt krokete arm i utsendingen eller? Jeg som tror jeg holder armen rett ut!

Tempoet er så stort hjem at prinsessen kolliderer...

Dina til Silje

Julius

Kayla

Nero

Akkurat hva som skjedde lørdag og hva som skjedde søndag, husker jeg ikke i detalj. Generelt kan jeg si at vi jobba med markeringer og dirrigeringer, og ikke med søk. Dvs. vi sendte gjerne mot en apport og fikk hunden til å søke da den kom fram til området.

Holdt på en del med stopp og nærsøk. Asbjørn var enig i at i en innledningsfase kan det være greit å få hunden til å stoppe/sette seg ned på stoppsignal og vente med å søke til vi gir beskjed. Ikke minst er dette viktig på en het hund som trenger å roe seg ned litt. Men, etter hvert kan en sende hunden direkte i søk, for å være mer effektiv.

Med Carmen var det noe suksess og noe ikke ift. å sende henne ut, blåse stopp, og få henne til å søke. Det hendte hun løp for langt. Om å gjøre å være rask med fløyta for undertegnede….!

Vi fikk også prøvd oss på terrengskifte, både over en bekk med vegetasjon langs, og fra åker og inn i skogen. Bra trening for den lille hunden min.

Ellers var jeg veldig imponert over hvor stødig hun var ovenfor de mange fremmede hundene. Hun satt helt kul på linja og så en annen hund spurte forbi på en halvmeters avstand. Eller hun løp selv av gårde kloss inntil andre. Virka som det var helt uproblematisk for henne!

Vi trente også utsending med økende avstander. Også etter å ha laget et fristende område for hunden halvveis. Så måtte vi altså støtte hunden utover, for å få den forbi det fristende området.

Som avsluttende kommentar anbefalte Asbjørn at Carmen og jeg jobber videre med stoppsignal. Og utsignal. Og også med terrengskifter. Dessuten at jeg må bli tydeligere når jeg viser f. eks. utsendingstegn. Vise Carmen en selvsikker og trygg kommando.

Vi snakka en del om hvor veldig mye lenger en kan komme med treningen når hunden kan stoppes og styres på avstand…

---

Så var det å dra hjem etter det sosialt sett hyggeligste kurset jeg har vært på. Hadde følelsen av å ha prata hund morgen, middag og kveld i et par døgn.

Hva gjelder det jaktlige innholdet, var det som sagt annerledes enn de andre kursene jeg har vært på denne våren. Oppdretteren min og Åse/Heidi er jo veldig på nett og lærer bort omtrent det samme.

Så er det jo sånn når en er på kurs, at en som regel får noen verktøy å ta med seg til verktøykassa.

Jeg tar med meg mange gode innspill etter denne helgen, men jeg filtrerer det nok gjennom mye av den grunntanken jeg har blitt lært opp i på de andre kursene jeg har gått på. For meg ER fot, disiplin og grundighet i avlevering viktige elementer. Og jeg ønsker ikke at hunden skal få mengdeerfaring på å gjøre feil på disse områdene.

MEN, jeg tenker at det likevel går an å ha en mye høyere bevissthet enn jeg hittil har hatt på måter og metoder for å innlære/opprettholde denne disiplinen. At det er viktig med stort fokus på en stressfri og lite kravfylt tilnærming.

Jeg tror også at det i en del situasjoner er riktigere å bruke mosaikk-metoden enn stein-på-stein-metoden. Altså at det ikke nødvendigvis er det beste å prøve å lære inn en perfekt avlevering på kjøkkengulvet før en kan ta med den unge hunden ut og apportere. Det kan bli feil å dele opp i for små momenter, tror jeg.

Ellers tar jeg også med meg nok en påminnelse om å trene litt vanskeligere. Større avstander, flere ting som skjer, vanskeligere terreng, utfordre hundens minne, og tørre å sette sammen momentene.

Et veldig nyttig kurs for meg å være med på - har fått mye å tenke på og mye å jobbe konkret med framover.

Og når det gjelder hva som gir stress og pip, konstaterer jeg at Asbjørn og de andre jeg har gått på kurs med står for to litt forskjellige ”skoler”. Jeg ser for meg at de har rett begge to.

Kanskje kan en se på unghunden som en slags boks hvor det går an å fylle på med potensielt stressende aktiviteter. En kan fylle på med heftig trening, type Bumper boy og lignende. Eller en kan fylle på med strenge krav og disiplin. Kanskje går det bra så lenge en ikke har for mye til sammen av disse tingene. At det kan funke med masse Bumper boy og lite disiplin eller motsatt?